Ultimas urfremføringer
– Urfremføringene utgjør en vesentlig del av Ultimafestivalens kunstneriske profil. At Ultima ikke bare programmerer og presenterer, men også er med på å bringe frem nye verk ved å inspirere, bestille og finansiere, er et viktig aspekt av festivalens mål, skriver programassistent Andrew Smith i denne presentasjonen.
Av Andrew Smith, Ultima
Årets festival presenterer ca. 25 nye verk, hvorav over 15 er norske. Urframføringene gir et representativt utsnitt av den store bredden i årets Ultima med besetninger fra solo fløyte til fullt orkester. Denne bredden gjelder ikke bare instrumentariet – uttrykksformene varierer fra elektroniske og elektroakustiske verk, filmer og scenekunst, til rent akustiske instrumentale og vokale verk. Urframføringene inkluderer også en rekke verk for barn og unge.
Åpningskonserten innledes med en noe uvanlig urframføring – uvanlig i det at verket har ventet 45 år på å bli spilt. Finn Mortensens «Pezzo Orchestrale» (1957) ble til i en periode hvor Mortensen var opptatt av tolvtonemusikk og serielle teknikker. Pezzo Orchestrale består av tolv deler på åtte takter hver, hvor hver av de tolv delene utforsker en bestemt klangfarge i orkesteret. Navnet «Pezzo Orchestrale», foruten å bety «stykke for orkeste», betyr også «orkesterets deler», og her»orkesterets klangkonstellasjoner». Verket bærer preg av å være et formeksperiment; eksperimenteringen med tolvtonerekker i andre verk fra samme periode er her flyttet over på det klangmessige planet og det formale nivået (kilde: Elef Nesheim: ’Modernismens døråpner i Norge – Finn Mortensens musikk i lys av norsk etterkrigsmodernisme’, NMH-publikasjoner 2001:1).
Til tross for at verket har opusnummer (12) og ble beholdt av Mortensen på opuslisten gjennom hele livet, har Pezzo Orchestrale aldri vært framført. Dette kan skyldes at Mortensen, tross to forsøk (i 1958 og 1959) på å få verket framført under tittelen Musikk for orkester, senere betraktet stykket først og fremst som en studie i moderne komposisjonsteknikk for orkester og selv ikke gjorde noen videre forsøk på å få det framført. Men nå, 45 år senere, kan vi nyte denne resten av modernismens inntog i Norge.
Det knyttes store forventninger til årets åpningskonsert og verdenspremieren på festivalkomponist Salvatore Sciarrinos nye klarinettkonsert «Altre schegge di canto», som framføres av Alessandro Carbonare og Oslo Filharmoniske Orkester under ledelse av Susanna Mälkki. Dagen etter urfremfører Mario Caroli Sciarrinos Lettera degli antipodi portata dal vento for solofløyte.For mer om Sciarrino og hans musikk se side 8 i Ultimas programbok.
Evan Parker Electro-Acoustic Ensemble har gitt ut to kritikerroste innspillinger på ECM. Nå har Parker samarbeidet med den norske videokunstneren Kjell Bjørgeengen om et multimediaverk bestilt av Ultimafestivalen. I dette høyteknologiske miljøet påvirker lyd og bilde hverandre i sanntid gjennom gjensidige improvisasjoner.
Ultima fortsetter samarbeidet med den verdenskjente Arditti String Quartet om å stimulere interessen for strykekvartetten som moderne uttrykksform hos norske komponister. I år urframføres Jon Øivind Ness’ «Beware of Darkness».
To verk for vokalensemble av Eliza Weizenbaum (med film) og Sven-Lyder Kahrs urframføres av Nordic Voices i Kulturkirken Jakob. Nordic Voices har profilert seg med moderne vokalmusikk, og har bestilt og urframført verk av flere norske komponister.
Andre norske urfremføringer inkluderer verk av Håkon Berge, Lasse Thoresen, Rob Waring, Tor Halmrast, Øyvind Torvund, Rune Rebne, Knut Olaf Sunde, Mark Adderley, Eivind Buene, Raymond Ingar Berge, og Odd Johan Fritzøe med barneforestillingen Innbyggerne.
Verdenspremierer signert utenlandske komponister inkluderer verk av Áki Ásgeirsson (Island), Seung-Ah Oh (Sør-Korea), Jexper Holmen (Danmark), Laurence Crane (Storbritannia), Simon Steen Andersen (Danmark) og Christopher Fox (Storbritannia). I tillegg er det verdenspremiere på to av filmene under Dans for Kamera: «Reprise» av Jayne Parker og «My Mother’s Hand» av Priscilla Rasmussen.
