William Kristoffersen har vært bassist, sangdikter og drivkraft i Ole Ivars siden 1983. Torsdag kveld fikk han Prøysens ærespris overrakt i Jakobskirken i Oslo av kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery. (Foto: Frank Michaelsen / Nopa)
Prøysens ærespris gikk torsdag kveld til William Kristoffersen, bassist, sangdikter og drivkraft i Ole Ivars gjennom 40 år.
Prøysenprisene deles ut hvert år for å hedre norske komponister og tekstforfattere. Prisene bærer Alf Prøysens navn, innen sjangerne som forbindes med den store visekunstneren.
Torsdag kveld ble de tre prisene – Prøysenprisen, Teskjekjerringprisen og Alf Prøysens ærespris – delt ut i Kulturkirken Jakob i Oslo, under en konsert som blir arrangert på Prøysens dødsdag hver år. Arrangørene er Jørn Simen Øverli, Lars Martin Myhre og Håkon Paulsberg, og konferansier var Kari Svendsen.
Artisten Moddi fikk Prøysenprisen for å ha «sørget for at tradisjonen med at visesangere og artister bryr seg om samfunnet, planeten og de som ikke står først i køen holdes i hevd», uttalte juryen, som også løftet sangdikteren og musikerens engasjement utover eget kunstnerisk virke: «Han skriver sanger som handler om mer enn seg selv, og har et uredd engasjement også utenfor låtskrivingen.»
Moddi fikk Prøysenprisen 2023 overrakt av Jan Eggum. (Foto: Frank Michaelsen / Nopa)
Forfatterne Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes fikk Teskjekjerringprisen for deres bøker om Detektivbyrå nr. 2. I takketalen pekte Jørn Lier Horst på hvor viktig det å lese er: «Det handler om å forstå. Jo mer vi leser, jo mer forstår vi. For å lese bøker er å leve seg inn i andre menneskers liv; å se verden fra et annet perspektiv og forstå mennesker som lever under helt andre omstendigheter enn oss selv. Det er med å utvikle empati og forståelse fra barnsben av. Og er det noe vi trenger mer av i verden akkurat nå, så er det kanskje nettopp det. Jeg tenker derfor at lesing er den viktigste ferdigheten vi kan gi videre til barna våre. Og blir barna glade i å lese, har de stor sjanse for å lykkes i livet.»
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery delte ut Prøysens ærespris, som gikk til William Kristoffersen i dansebandet Ole Ivars, som gjennom mange tiår har gitt varige bidrag til vår felles sangkatalog.
«Dansebandfolka spelar mykje, men slår seg ikkje på bringa. Dei er i teneste for folk som skal ha det fint,» lyder det i juryens begrunnelse. Og her deler vi hele Kristoffersens takketale, der sangdikteren og bassisten hedrer «den største stjerna ta alle», Alf Prøysen:
Je er ydmyk og veldig stolt ta at denna bredt sammensatte juryen ta fagfolk har ment at je fortjener Alf Prøysens Ærespris. Tusen takk tel alle fire i juryen. Je takker også NOPA, hele familien min og andre trofaste støttespillere, ikke minst dom andre gutta i Ole Ivars.
Je hadde jo hørt på Barnetimen for de minste fra jeg var liten og hørt på den varme, koselige stemmen te’n Alf Prøysen i årevis. Han prata jo nesten som besteforeldra mine i Nord Odalen og dom i Eidsvoll gjorde, bygdene je hadde mest forhold tel i oppveksten.
Je skreiv nesten alle sanger med tekster på bokmål. Det gikk jo for så vidt greit det, men i 1996 fekk je løst tel å prøve meg på dialekt. Je hadde en idé om et konseptalbum, der alle tekster skulle væra en del ta historia om en dansekveld i 1955, på den vidgjetne danseplassen på Dal, som kaltes Skjermertopp. Tom Stalsberg, en sambygding ta meg og journalist i Dagbladet, skrev at detta måtte væra «verdens første dansebandsopera». Han sammenligna den helhetlige historia i de 13 sanga med librettoen(teksten) i en opera. Persongalleriet var stort, og det var mange variasjoner i rytmer fra låt til låt. Kjell, trekkspeller ’n i Scalatrioen, er sentral. Je tørte itte å bruke etternavnet på noen, kun fornavn og noen klengenavn. Han Kjell i Scalatrioen var faktisk’n Kjell Myhre, pappa’n tel`a Wenche Myhre.
Dom var populære og spelte ofte på Skjermertopp, og ‘a Wenche var mye der som småjente, noe hu har bekrefta med egne ord tel meg en gong.
Ledige stillinger
Ole Ivars fikk sin første Spellemannpris for detta albumet! Det var en stor seier, og je er sikker på at uten at‘n Alf Prøysen hadde bana veg, ved å skrive og synge på sin dialekt, og gjort den kjent og kjær over hele Norge, så hadde nok neppe tanken min om å skrive på dialekt blitt tenkt en gong.
En ta sanga fra albumet handler om en gammal toraderspeller fra Eidsvoll. Som guttunge sto je og hørte på ’n en gong, da’n satt på en taburett utafor et hus og spelte. Je blei imponert, at han kunne treffe dom små knappa med så store finger! Denna fine kar’n, som gikk bort allerede da je var 13-14 år, skreiv je en sang om. Han kaltes populært i bygda for Lyder Putten.( Putten fordi han bodde ved Putt-tjennet på Sagmoen). Navnet hass var egentlig Lyder Olafsen. Je dikta opp ei historie om at han gikk ned tel Dal, med torader’n på ryggen for å komma på fest. Detta kunne vært sant, og det er mulig at’n Lyder var der med torader’n sin. Sjøl var je for ung tel å oppleva dessa store festa på Skjermertopp. Det særdeles spesielle med’n Lyder Putten er det at han faktisk er oldefaren te’n Stian Carstensen. Nå skar je synge om’n Lyder og’n Stian har lovt å kompe meg på trekkspell. Tel slutt sier je hjertelig, hjertelig, tusen takk tel den største stjerna ta alle, Alf Prøysen.
Årets artister som spilte sine versjoner av låter og tekster av Alf Prøysen var Jan Eggum, Moddi, Marcus Paus, Ruth Wilhelmine Meyer og Stian Carstensen. Årets jury var Odd Nordstoga, Erlend Ropstad, Bjørn F. Rørvik og Anniken Ottersen Linbak.
NOPA, Norsk Viseforum og Norsk Barne- og Ungdomsbokforfatterforening samarbeider om prisene. Hver pris består av 25.000 kroner og et trofe med en minnemedalje i sølv laget på Myntverket på Kongsberg.
Red. mrk.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.
