Farvel til Lytterforeningen
I den pågående debatten om klassisk musikk, der Lytterforeningen og NRK er to sentrale stridsmomenter, går debattant Ole Jensen her til det skritt å melde seg ut av Lytterforeningen. Han opplever styret som et hemmelig brorskap. – Det har en tid ant meg at jeg har vært i feil forening. Et «Kulturkanalens venner» hadde nok passet meg bedre, skriver Jensen og lanserer forslag til formålsparagraf.
Av Ole Jensen, Skien
Jeg kan ikke lenger være medlem av «Lytterforeningen for klassisk musikk» og skal forsøke å begrunne hvorfor.
Det kan neppe herske tvil om at dere i styret legger ned et stort og uegennyttig arbeide i Lytterforeningen. Flere av dere har også et navn som det står respekt av i hele det norske musikkmiljøet. Alt skulle således ligge til rette for en betydelig innflytelse på NRKs formidling av klassisk musikk. Mitt inntrykk er allikevel at det er noe som ikke fungerer.
Lukket brorskap
Det er nok flere enn jeg som opplever styret som et lukket brorskap. Siste innlegg fra et medlem på foreningens hjemmesider er datert november 2004. Skal man nå andre medlemmer med sine synspunkter må man få dem gjengitt av nettavisen Ballade.
To ganger har jeg forsøkt å få klarhet i hva det er Lytterforeningen vil, uten å få svar. Det tilsvar som leder lovet meg i sitt innlegg i Ballade, datert 1. november, har jeg ikke fått. Jeg klarer ikke å følge Erling Sandmo hele veien i hans artikkel «Hva sa de?» i Ballade 22. juni, men jeg er enig med ham i at Lytterforeningen er flinkere til å si fra om hva de ikke liker enn hva de selv vil.
Jeg må dra den konklusjonen at foreningen er fornøyd bare klassisk musikk blir spilt av NRK, uansett på hvilken måte og i hvilken sammenheng. Noe annet fremgår heller ikke av vedtektene. Det kan jeg ikke lenger være en støttespiller for.
Kulturkanalens venner
Representanter fra styret har jevnlige møter med musikksjef Alf Magnus Reistad i NRK. I nyhetsbrev 3/06 rettes det en takk til Reistad for en åpen meningsutveksling og for gehør for synspunkter. Jeg kjenner bare Reistad fra min deltakelse i forrige runde av «Nøtteknekkeren», og et brev fra ham hvor han beklager at «Kjempesjansen» ikke traff meg hjemme.
Blir klassisk musikk betraktet som et underholdningselement blant andre, tror jeg det er fare for at foreningen kan bli med i et spill som vil redusere musikkens betydning. Da kan det bli vanskelig å argumentere for prioritering overfor mennesker som ikke har musikken i sitt hjerte.
Det har en tid ant meg at jeg har vært i feil forening. Et «Kulturkanalens venner» hadde nok passet meg bedre. Den eneste grunn til at jeg betaler TV-lisens er «Hovedscenen», noen få enkeltstående programmer og «Dagsrevyen uten sport». Det er NRKs P2-kanal som er mitt viktigste kulturelle åndehull, enda mer etter at Aftenposten har blitt tabloid. Ingen annen kulturinstitusjon har så mange dyktige og engasjerte medarbeidere som P2. De er i høyeste grad verneverdige.
Som formålsparagrafer for et «Kulturkanalens venner» kunne jeg tenke meg å foreslå følgende:
Ledige stillinger
— Kanalen skal befries for likegyldig underholdning, korte nyhetsbulletiner og sport.
— Formidling av klassisk kultur skal være en vesentlig del av kanalens image.
— Alle programledere skal ha sitt hjerte med i det kulturuttrykk de formidler. Å kunne utføre et solid stykke journalistisk håndverk er ikke nok.
— Nysgjerrighetsskapende programmer har sitt naturlige hjemsted i nabokanalen P1.
Da sier jeg takk for meg, og ønsker Lytterforeningen lykke til med sitt videre arbeid.
