Grieg-jubileum uten norske komponister
INNLEGG: – Hvor er de 10 til 15 store bestillingsverkene som skulle vise hvor norske komponister står i forhold til Grieg i dag? Hvor er konsertene som virkelig speiler hva Grieg har betydd for den norske komposisjonsmusikken? Spørsmålene stilles av Asbjørn Schaathun, styreleder i Norsk Komponistforening. – Det fremstår imidlertid for meg som helt tydelig at norske komponister ikke hører inn under mangfoldsbegrepet som de offentlige og halvoffentlige institusjoner ynder å slå rundt seg med i sin jakt på almisser fra departementet, skriver Schaathun.
Av Asbjørn Schaathun
Styreleder, Norsk Komponistforening
I anledning av 100-årsjubileet for Griegs dødsdag:
Kvelden begynte med en utmerket konsert. Noen av verkene var til og med personlige favoritter, intelligent og smakfullt sammensatt for å speile og sette i relieff vår nasjonalkomponist Edvard Grieg. De aller beste av musikere: Det Norske Kammerorkester med sine perfekt artikulerte og balanserte toner; Det Norske Solistkor i toppform. Dette låt formidabelt!
Men hvor var de nålevende norske komponistene? Og hvor i all verden er de norske komponistene i det hele tatt under feiringen av Grieg?
Kultur- og utdanningsminister Giske hevdet i sin tale foran konserten at han og Jonas (Gahr Støre) hadde anvendt til sammen nesten 10 millioner kroner så langt i markeringen av jubileet. Ikke én av disse kronene er etter min kunnskap tilflytt en norsk komponist. Dette er som å være invitert i et familieselskap til en (rik) slektning – og så er det alle de andre som holder taler, får oppmerksomhet, hevder de er hans beste venner og stikker av med arven!
Det er faktisk norske komponister som har forvaltet, diskutert, bearbeidet, tenkt rundt og tatt stilling til arven fra Grieg gjennom de siste 100 år – og ikke minst – holdt hans håndverk i hevd all denne tiden. Det fremstår imidlertid for meg som helt tydelig at norske komponister ikke hører inn under mangfoldsbegrepet som de offentlige og halvoffentlige institusjoner ynder å slå rundt seg med i sin jakt på almisser fra departementet.
Hvor er de 10 til 15 store bestillingsverkene som skulle vise hvor norske komponister står i forhold til Grieg i dag? Hvor er konsertene som virkelig speiler hva Grieg har betydd for den norske komposisjonsmusikken? Heller ikke ved forrige korsvei, Grieg-jubileet i 1993, ble det etter det jeg vet, initiert mer enn to verk av norske opphavsmenn eller -kvinner.
Skal denne mangfoldige nasjonen ha en egen levende musikkarv så er det vel ingen som er tjent med at den mister hodet og hiver ut sin egen tradisjon. De norske komponistene skulle ha stått helt sentralt i dette jubileet gjennom en substansiell satsning. Det er på denne måten vi kan forvalte arven fra Grieg på en ordentlig måte.
En ting er at norske komponisters inntekter i fremtiden kommer til å bli kraftig redusert fordi vi må foreta nødvendige omstillinger og justeringer i forhold til endrede kulturelle og økonomiske forhold.
Ledige stillinger
At vi i denne forbindelse kjemper om de samme statlige midler som turnerende puddelrockband er nå så sin sak, men når det offisielle Norge og statsfinansierte institusjoner faktisk heller ikke bryr seg, begynner jeg å tenke på min gamle mor, som til stadighet sukker ”det er av sine egne man skal ha det!”
Festlige bursdagshatter og selskapsblåser til tross: Dette holder ikke!
Asbjørn Schaathun
Styreleder, Norsk Komponistforening
