Hopp til innhald
Vladimir Vysotskij i

KUNSTEN I KRIGSMASKINERIET: Putin har godkjent – om ikke beordret – at tekstene på Vysotskijsangene blir omskrevet så de passer i hans krigspropaganda. Putin er redd for makten disse sangene i original form har, skriver Jørn Simen Øverli. Bildet viser Vladimir Vysotskij på konsert i 1979, et år før han døde bare 42 år gammel.(Foto: Igor Palmin - Wikimedia)

Russland trenger Vysotskij for å vinne

DEBATT: Putin er redd for makten sangene til Vysotskij har. Nå er kunstnerisk boikott av all russisk kunst farlig, skriver musiker og Vysotskij-gjendikter Jørn Simen Øverli.

Visedikteren og artisten Vladimir Semjonovitsj Vysotskij (1938 – 1980) var den farligste opposisjonelle i Sovjetsamveldet, ifølge Leonid Bresjnev, som ledet samveldet fra 1964 til 1982. Bresjnev torde ikke annet enn å la Vysotskij bli begravet på æreskirkegården og anerkjente derved betydningen hans.

Jørn Simen Øverli har gjendiktet 40–50 Vysotskij-sanger til norsk siden 1980-tallet, og hatt over 3500 konserter med dem. (Foto: Erik Thallaug)

Vysotskij var ukrainsk russisk jøde og ble født på samme tid som Bob Dylan. Sangene til Vysotskij er i dag kanskje enda mere levende i Øst-Europa enn Bob Dylans er i Vesten.

Vysotskij har alltid vært de opposisjonelles dikter i Øst-Europa i skiftende perioder, og fikk aldri utgitt noe av eget valg i Sovjet mens han levde. Han var den mest berømte personen i Samveldet uansett. For noen år siden ble han kåret til «den fremste alfahannen blant russiske kunstnere». På nettet finnes det nå mange originalopptak hvor han synger. I dag synges sangene tilfluktsrommene i Ukraina mens bombene faller.

Jeg har gjendikta 40–50 Vysotskij-sanger til norsk siden 1980-tallet, og har hatt over 3500 konserter med dem. Folk over hele Norge oppfordret meg til å synge disse sangene igjen etter at krigen begynte for alvor 22. februar 2022.

Nå framfører vi dem mange steder. Som regel er det ukrainere og russere i salen og de gråter, ler og synger med. To ganger har jeg blitt nektet å ha konsert av mulige arrangører med ukrainsk bakgrunn. Begge to sier – uforståelig for meg – at det er Vysotskijs skyld at det ble krig, men at de elsker sangene. Det er jo høyst forståelig at de fleste ukrainere hater det russiske språket nå. Det finnes mange versjoner av sangene på ukrainsk også. Sangene er gjendiktet til 270 språk! I de fleste større byer i Ukraina er det Vysotskij-monumenter.

Rett før en konsert i Borkenes ved Harstad på en turné høsten 2023 ble vår Vysotskij-trio politianmeldt av ukrainere fra det lokale asylmottaket, som krevde at vi skulle avlyse konserten fordi de mente at Vysotskij representerte fienden. Arrangøren dro opp til asylmottaket og fikk med seg 40 ukrainere på konserten. På andre sangen vår begynte de å klappe takten, på tredje sangen begynte de å nynne, og fra fjerde sangen og ut sang de med for full hals – på russisk. De kunne jo alle sangene. Det ble gråt, jubel og omfavnelser resten av konserten og selfies, klemmer og full forbrødring etterpå. Politimennene kan bevitne det hele.

Vysotskij lagde over 600 sanger og rundt 30 av dem kalte han krigssanger. Disse er ikke krigshissende, og er ofte lagt i munnen på vanlige soldater, slike som gjør jobben for Putin i dag, og slike som slåss for Ukraina i dag. I sangene dyrker han den jevne soldats heltemot. En av Vysotskijs mest kjente krigssanger heter «Han kom ikke tilbake fra slaget» (On ne vernulsja iz boja) og synges i skyttergraven av en soldat etter et blodig slag. Han savner sin drepte soldatvenn og føler på urettferdigheten og traumene etter at han sjøl overlevde. I siste verset heter det: «Kanskje egentlig jeg falt i slaget?»

President Putin gjør store bestrebelser i dag for å tilrane seg definisjonsretten over Vysotskij-sangene. I mange år har han sitert fra dem. Når det russiske publikummet ler under Putins TV-taler er det ofte på grunn av et Vysotskij-sitat som Putin vet at alle kjenner. De vestlige journalister skjønner rimeligvis ikke hvorfor folk ler. Da må de kunne sangene. Hvis amerikanske presidenter siterer Dylan så tar nok vestlige journalister poenget. Under en stor våpenmønstring i Patriotenes Park i Moskva rett før krigen, gjallet Vysotskijs sanger ut av høyttalere over hele området, til stor ergrelse for mange.

Putin har godkjent – om ikke beordret – at tekstene på Vysotskijsangene blir omskrevet så de passer i hans krigspropaganda. En russer ved navn Sergiev Akifjev forandrer sangtekstene så «Reisen til Paradis» blir til «Reisen til krigen» og «Balladen om kjærligheten» blir til «Balladen om krigen». Disse versjonene av semmer kvalitet kan sees på russisk youtube. Nyhetsoppleserne på de største russiske TV-kanalene leser opp Vysotskijs sangtekster rett som det er nå.

Ledige stillinger

Putin er redd for makten disse sangene i original form har, og tror visst at med Vysotskij på sin side vil vinnersjansene hans øke.

Kunstnerisk boikott av all russisk kunst nå er farlig.

Dette er et debattinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Jørn Simen Øverli

Vysotskij 70-års dag markeres på Litteraturhuset

I dag ville den russiske sangeren og poeten Vladimir Vysotskij fylt 70-år. Dette markeres av blant annet Jørn Simen Øverli,...

Jørn Simen Øverli

– Redd for Shtokman

INTERVJU: Jørn Simen Øverli har gitt ut to album og skrevet en biografi om den russiske visesangeren Vladimir Vysotskij. Øverli...

Jørn Simen Øverli (Foto: Carl Kristian Johansen)

Opplysende og kritisk

FESTIVALRAPPORT: Samovarteatrets forestilling Voices under Barents Spektakel kan ses på som en kritikk av den politiske nordområdestrategien, mens Kirkeneskonferansen/Barentsdagene avslørte...

Flere saker

Soulartist Beharie ropes ut som vinner, etter en original og TV verdig framføring med overraskelser.

Bransjebråket på Spellemann i 2022

Hvilken av kategori-utelatelsene diskuterte de, tror du, da musikkbransja ikke klarte å holde kjeft mens Daniela Reyes spilte på TV?

Øyvind Torp Foto: BI:CCI

Mer privat kapital = mer norsk musikkeksport

Skal norske bransjeaktører utnytte internasjonal etterspørsel av norsk musikk optimalt er bedre tilgang til privat kapital nødvendig, skriver Øyvind Torp...

Fra læreboken Opus 2. utgave

Verden med vestlige ører

Ny doktorgrad er kritisk til etnoromantikken i lærebøker om musikk, og hevder hele kulturfeltet fokuserer for mye på forskjeller.