Lars Myrvoll – The Island
PLATEANMELDELSE: Med romanen The Island som en slags inngang, Aldous Huxleys litterære motstykke til klassikeren Vidunderlige nye verden, foretar Lars Myrvoll et dypdykk som resulterer et fint knippe av semi-abstrake, diffuse og stemningsskapende lydstykker. Det ligger også et alvor til grunn på The Island, mener Ballades anmelder.
Av Carl Kristian Johansen
Lars Myrvoll har i noen år vært en aktør på «downtown»-scenen i Oslo, en eksperimentvillig og åpen sirkel av kreative personer som dyrker frihet i måten å lage lyd og musikk på. Improvisasjon, støy, elektronika, samtidsmusikk, jazz, et uoversiktlig antall samarbeidsprosjekter, alt er lov, og entreprenørskap, er stikkord.
Myrvoll driver også nennsom kultivering av en liten plateetikett med navn Enligthenment, som blant annet gir ut CD-plater i 3«-format. Der har Andreas Meland én oppføring i katalogen, og det er Meland på selskapet Safe as Milk som slipper »The Island«.
Utopi/dystopi
Aldous Huxley skrev i 1932 den klassiske og svært innflytelsesrike romanen »Vidunderlige nye verden«, eller »Brave New World« på originalspråket. Det er en slags dystopisk framstilling av en verden der menneskene forsøksvis er frarøvet vitale humane trekk, som har blitt erstattet av høyteknologi og lykkedopet soma. Dette dopet skal døyve »uønskede« trekk i menneskenes psyke og hukommelse. Pushwagners Soft City kan ses på som en avart av Huxleys dystopi.
30 år senere skrev Huxley romanen »The Island«. Den har jeg ingen førstehåndserfaring med selv, men denne historien omtales som et motstykke til »Brave New World«. »The Island« forteller om et idealsamfunn der menneskene lever i absolutt harmoni, en utopi, og handlingen i »The Island« beskriver hvordan dette kan fungere i praksis. Dette samfunnet er også truet av naboer hvis levesett og målsetninger er basert på ganske andre verdier.
Stemningen i dette albumet strekkes mellom utopi og dystopi. Det kan være Myrvolls idé om å lage et lydteppe til Huxleys »The Island«, og det kan være spennet mellom de to omtalte romanene som utforskes. Det er i hvert fall i en forestillingenes verden Myrvoll har landet i med dette albumet.
Dyptloddende
Via omslagskunsten gir musikken en følelse av lett surrealisme og fantasi, noe metafysisk og livsfjernt. Samtidig er låttitlene forankret i erfaringer som er vanlig for mennesket, som Rain, Heartbeat, The Storm, The Dream og Departure. Jeg har sansen for det semi-abstrakte, litt duse og ubestemmelige uttrykkslandskapet som kombinasjonen av det fjerne og det nære munner ut i med »The Island«.
Det ligger også et alvor til grunn her. Det kan være et resultat av en refleksjon over det eksistensielle aspektet som ligger til grunn i Huxleys utopi/dystopi. Samtidig får jeg lyst til å sammenligne dette albumet med en Devendra Banhart som etter en plutselig og dyp innsikt har kollapset, stablet seg på beina, og funnet en ny retning i musikken som er enda mer melankolsk og sorgtung, enda mer nedstrippet, og enda mer lo-fi.
Ledige stillinger
For til tross for mange elementer gjennom de forskjellige sporene framstår musikken på »The Island« som enkel, bestanddelene er lette å skille fra hverandre og musikken er åpen. Som bidragsytere har Myrvoll med seg oppfinnsomme kolleger fra »downtown«-scenen, som Ole Henrik Moe jr. Martin Taxt, Kari Rønnekleiv, Klaus Ellerhusen Holm og Solmund Nystabakk. Det er massevis av plass til å lese »mellom linjene« her – musikken inviterer til det – og det er stemningene som står i fokus.
Det finnes også lettere kutt med spor av positivitet og optimisme, men hovedinntrykket er dyptloddende og tunge stemninger som kan sammenlignes med en drøm det tar flere døgn å bli ferdig med – en klump i magen man ikke vet hvorfor er der – et fenomen man bruker dager på å forstå.
Hvis man kan forsone seg med det tar det lang tid å gå lei av Myrvolls plate. Alt i alt vil jeg si at »The Island« er et modig album som greier å mane fram sinnsstemninger som er forbundet med noe dypt humant. Det er ikke hver uke et slikt album slippes i Norge.
Lars Myrvoll – The Island
Selskap: Safe as Milk
Medvirkende:
Lars Myrvoll – diverse gitarer, vokal
Martin Taxt – tuba
Solmund Nystabakk – klassisk gitar
Ole Henrik Moe jr. – fiolin, fele
Kari Rønnekleiv – fiolin
