Si meg, hva betyr gp?
KOMMENTAR: Å råde Alexander Rybak til å bruke sitt liv og sine evner på å forsøke å melke Grand Prix-seieren maksimalt er bare dårlig gjort, skriver Tellef Øgrim.
Det er all grunn til å gratulere duggfriske Alexander med fela. Fairytale befinner seg i den sjeldne klassen hørbare gp-sanger. Dem er det ikke mange av. Hvis vi snevrer inn til «hørbare gp-sanger som får mange poeng», blir tallet forsvinnende lite. Men dett var dett, som Fleksnes sa. Nå er det tid for lokaliseringsdebatt, ispedd råd til artisten på veien.
Lokaliseringen er grei nok. Det må bli et oppgjør mellom Elverum, Risør eller Alta.
Men hvilke råd fortjener den unge stjernen? I hvert fall ikke det han fikk i Kulturnytt på P2 i morges. Aftenpostens Robert Hoftun Gjestad slo med ekspertrøst fast at nå skulle Rybak surfe hardt i ett år på denne ene låta, melke den for alt den er verdt, for så om et år «komme opp med nye låter» for ha håp om å overleve etter at en ny vinner igjen er kåret.
Trøste og bære. Vil Gjestad virkelig den unge artisten så vondt?
Jeg tror det bor mer i den nyslåtte folkehelten enn som så. Et cheezy-pop-eventyr er kanskje gøy en stund, men er det verdt årevis av et ungt talents liv?
Han bør i stedet lytte til sin gamle bestemor, som på web-tv forleden holdt en flott og personlig tale om livets og kunstens verdier.
Her «har vi» en mann rik på musikalsk ballast, initiativ og sjarm, og så skal vi råde ham til følge den opptråkkede gp-veien? Da er det på sin plass å minne om at den stort sett etterlater sine reisende rent kunstnerisk, og ofte på andre måter, i grøfta.
Det er rett og slett på sin plass å vri på Skorgan-Teigen anno 1982: Si meg, hva betyr Grand Prix? For Grand Prix handler bare unntaksvis om musikk. Totalen er underholdende, men å råde Rybak til å bruke sitt liv og sine evner på å få maksimalt ut av en Grand Prix-seier er bare dårlig gjort.
Tellef Øgrim er redaktør for Ballade
