Takket være Tori Amos?
INNLEGG: Når anmeldere bombastisk erklærer artisters inspirasjonskilder er det stor sannsynlighet for at de kun forteller oss om sine egne referanser, skriver Susanna K. Wallumrød.
Undertegnede har utgitt fem album, og mottatt kritikker for alle disse utgivelsene- både i Norge og mange andre steder i verden. Dette innlegget er først og fremst skrevet som lytter, og leser av diverse aviser, tidsskrifter og magasiner og er en vennlig henstilling til anmeldere om å tenke seg om flere ganger før de bombastisk erklærer artisters inspirasjonskilder.
Det er stor sannsynlighet for at dere kun forteller noe om hvilke musikalske referanser dere selv har.
Det viser seg å være en slags rød tråd i svært mange anmeldelser av unge norske kvinner, generelt, men jeg ønsker særlig å omtale de som spiller piano og synger. Den røde tråden er dessverre et altfor snevert referansegrunnlag fra anmelderenes side. Her nevnes Tori Amos og PJ Harvey over en lav sko, og jeg kan ikke la være å undre meg over om disse kvinnelige artistene (som spiller piano og synger) er de eneste norske, ofte mannlige, anmeldere kjenner til?
Vi har sett mange lignende scenarier tidligere, men jeg ønsker å trekke frem anmeldelsene av Ingrid Olavas nye album og Susanne Sundførs nye singel og konsert på Bylarm spesielt. Det at en anmelder mener å høre så klare sammenlignbare størrelser mellom f.eks Ingrid Olava og Tori Amos at han ønsker å fremheve det spesielt i anmeldelsen av hennes nyeste album, får meg til å tenke at anmelderen først og fremst forteller noe om seg selv og slettes ikke omtaler musikken.
Omtrent samtidig er det å lese i en anmeldelse av Susanne Sundførs konsert under Bylarm at hun også er tydelig inspirert av Tori Amos. Ikke nok med det; men musikken til Ingrid Olava og Susanne Sundfør skal i tillegg måles opp mot hverandre- de er jo tross alt jenter begge to, som synger og spiller tangenter.
For de som ikke kjenner til artistene: musikken til disse to kvinnene er svært forskjellig, dessuten står de begge ekstremt godt på egne bein i kraft av stor egenart, talent og dyktighet.
Den 19. mai 2009 skrev Dagbladet i en artikkel om Tori Amos:
«Bare i Norge er så vidt forskjellige artister som Maria Mena, Ingrid Olava, Jenny «Rockettothesky» Wahl, Siri «Sissy Wish» Wålberg, Susanna Wallumrød og Marte Wulff, på ulike nivåer, åpenbart inspirert av dama med det røde håret og dramatiske pianoanslaget.»
For mitt eget vedkommende kan jeg fortelle at Dagbladet aldri var i kontakt med meg ang denne artikkelen, så da lurer jeg på hvorfor jeg blir nevnt i sammenhengen- er det fordi jeg synger og spiller piano, og i tillegg har jeg i en lengre periode hatt rødt hår?
Jeg har som veldig mange andre, siden hun er en stor artist, hørt om og på Tori Amos; men jeg kjenner langt i fra hele katalogen hennes og ville ikke trukket frem henne spesielt blant all den musikken jeg har hørt på og regner som mine inspirasjonskilder.
