Arbeidsplass med gjennomtrekk
– Vi er redde for at Den Norske Opera & Ballett skal bli en B-arbeidsplass, seier tillitsvald i Operaorkesteret, Rasmus Heggdal.
Sjølv om ingen orkestermusikarar ved Den Norske Opera & Ballett så langt er tekne ut i streik, meiner tillitsvald i Operaorkesteret, Rasmus Heggdal at det er viktig å få satt lys på at det er skeive tilhøve mellom dette orkestret og landets øvrige orkesterinstitusjonar.
— Vi opplever at en del yngre musikere i orkesteret som har fått jobb hos oss de siste årene søker seg videre til andre orkestre. Denne sesongen er det to musikere som går over til andre orkestre i Oslo. Det kommer nok av at arbeidstiden vår er vanskelig å kombinere med familie, men handler også om lønnsforhold, seier han til Ballade.
Heggdal meiner skilnaden i lønsnivå vert særleg urimeleg sidan Operaorkesteret har ugunstig arbeidstid.
— Vi aksepterer at Operaorkesteret tilhører et teaterhus og at det medfører mer arbeid i helgene og på kveldene enn i andre orkestre. Vi ønsker jo å møte publikum; det er formålet vårt. Samtidig er det vanskelig for oss at vi i tillegg til å ha ubekvem arbeidstid ikke har det samme lønnsnivået som andre orkestre, seier han.
Heggdal understrekar at problemet ikkje gjeld Operaorkesteret åleine, men at konflikten mellom Spekter og MFO òg vedkjem dei andre kunstnarleg tilsette ved Den Norske Opera & Ballett.
— Problemet gjelder alle kunstnergruppene i operaen Vi vet at enkelte utøvere heller ønsker å være frilansere enn å jobbe under forholdene her. Problematikken blir likevel mer tydelig i Operaorkesteret, siden det eksisterer tilsvarende orkesterinstitusjoner i landet som det er naturlig å sammenlikne seg med. Vi kan altså vise hvordan utøvere med samme kompetanse og tilsvarende jobb får ulik lønn, seier Heggdal.
Kva konsekvensar trur du det vil ha for orkestret – og institusjonen generelt – dersom ein ikkje får gjennom avtalene med Kulturdepartementet?
— Vi er redde for at Den Norske Opera & Ballett skal bli en B-arbeidsplass. Vi opplever at det er vanskelig å få folk til å bli i orkesteret, og det ser vi som et alvorlig problem. Vi ønsker at musikerne som blir tilsatt kan tenke seg å gjøre karriere i orkesteret, og ikke bare oppleve det som et steg på veien. Blir det for stor gjennomtrekk av personale, får vi ikke den kontinuiteten som utgjør mye av grunnlaget for den kunstneriske utviklingen i ethvert ensemble. Og slik situasjonen er i dag, kan vi nok regne med at en del av arbeidsmarkedet heller ikke vurderer operaen som aktuell arbeidsplass i utgangspunktet.
Det er dyrt å driva opera – og Den Norske Opera & Ballett er mellom institusjonane som mottek dei høgste løyvingane frå det offentlege. Har de forståing for at Kulturdepartementet har innvendingar mot å nytta endå meir pengar på institusjonen?
— Det er et faktum at det er dyrt med opera. Opera har mange involverte – slik er det bare. Samtidig er det umulig å akseptere at lønnsnivået av den grunn skal være lavere for likt arbeid. Operaen står og faller på at kvaliteten er så høy som bygget tilsier, og argumentet om at opera er dyrt er umulig å gjemme seg bak når det gang på gang blir understreket at man har høye kvalitetsmålsetninger. Argumentene går ikke sammen, seier Heggdal.
