– Artistene tjener mer, plateselskapene mindre
En ny masteroppgave viser at den gjennomsnittlige musiker har hatt en inntektsvekst på 66% de siste 10 årene.
Norske musikere tjener mer enn dobbelt så mye som for ti år siden, viser en ny masteroppgave. Økte inntekter fra konserter og ulike vederlagsordninger veier opp for nedgangen i platesalg, skriver Dagsavisen.
Masteroppgaven «The Norwegian Music Industry in the Age of Digitalization», utført av siviløkonomistudentene Richard Bjerkøe og Anders Sørbo ved Handelshøyskolen BI, viser at musikernes inntektsvekst skyldes økte inntekter fra konserter, vederlag og støtteordninger fra staten fra 1999 til 2009, mens selve platesalget er halvert i samme periode. Fallet i platesalget spiller imidlertid mindre rolle for den enkelte musiker, siden de får i gjennomsnitt kun 15% av det, mens de får i gjennomsnitt 50% fra konserter og 80% fra innsamlede vederlag.
Noen av tallene som presenteres i oppgaven:
* Inntekter fra konserter har økt i snitt 136% fra 1999 til 2009
* Vederlag fraTONO, Gramo og lignende har økt 108% fra 1999 til 2009
* Støtteordninger fra staten har økt 154% fra 1999 til 2009
* Antall aktive artister har økt med ca. 28% i samme periode
(alle tallene er inflasjonsjustert)
Et glimt av håp
En første reaksjon på setningen «den gjennomsnittlige musiker har hatt en inntektsvekst på 66%» vil kanskje være at denne økningen må være skjevt fordelt.
Ledige stillinger
— Er det noen på toppen som drar lasset?
— Det er det dessverre umulig å si ut fra de tallene vi har. Undersøkelsene våre er basert på årsrapporter fra organisasjoner som Tono, Gramo og Ifpi, og noen festivaler. Så fremt det har vært mulig, har vi fått tallene fra de siste 11 år. Sannsynligvis er det en skjev fordeling mellom artistene. Vi antar at det er en stor del som tjener mindre enn snittet og mindre del som tjener ganske mye mer, sier Richard Bjerkøe, en av dem som har skrevet oppgaven.
— Hva er dette gjennomsnittet?
— Den gjennomsnittlige inntekten er nå på 133 000,- per år, opp fra cirka 80 000. De fleste artistene har jobber ved siden av.
— En trenger ikke skrive masteroppgave for å finne ut at det går dårlig med plateselskapene?
— Nei, det kan alle se. Men jeg tror mange har tenkt at siden det går dårlig med dem, går det også dårlig med artistene. Slik er det altså ikke nødvendigvis.
— Ser dere disse tallene som et glimt av håp for musikkbransjen generelt?
— Jeg tror egentlig det, at ting er i ferd med å gå litt bedre. Streaming kan være en ny start for bransjen, men det krever tid.
Usikker fremtid for plateselskapene
Espen Andersen er veileder for oppgaven og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. I en pressemelding fra BI konkluderer han med at musikere i større grad må regne med å tjene sine penger ved konserter og ved å bli spilt på radio, TV og på Internett-baserte streamingtjenester. Musikerne må også i større grad ta ansvar for sin egen markedsføring. Plateselskapene ser ut til å gå en usikker fremtid i møte og vil måtte redefinere sin rolle innen musikkbransjen, mener Andersen.
