Kulturrådets nye maktposisjon
Kulturrådet fordeler nå over en milliard kulturkroner. – En problematisk maktkonsentrasjon, mener forskeren Per Mangset. Rådet selv er klar for mer.
– Makt er lang å foretrekke fremfor avmakt, som store deler av kultursektoren ofte kan føle, sier Arnfinn Bjerkestrand, en av Kulturrådets ti rådsmedlemmer. Han er utnevnt av departementet for å velge ut hvilke kunstnere og prosjekter som skal komme igjennom det økonomiske nåløyet. I 2011 forvalter rådet en enda større del av de statlige kulturkronene. Det skremmer ikke Bjerkestrand.
– Jeg er klar over at rollen som rådsmedlem innebærer makt, og at våre valg vil bli målt og kritisert. Men det å kunne være med på å forme en ny struktur for et levende kulturliv, er et privilegium. Vi er vant til at det på kulturfeltet stort sett er for lite til alle, og vår jobb er ofte å finne ut hvem som skal siles ut. 70 prosent av alle som søker om midler, får avslag, forklarer Bjerkestrand.
I tillegg til å være rådsmedlem med musikkfeltet som sin viktigste arena, er han også med i arbeidsutvalget til rådet og han leder utvalget for festivaler.
Statens kunstneriske skjønn
Det er lett å henge seg opp i penger, og 1 milliard kroner er et betydelig beløp. Bjerkestrand er mer opptatt av hva som er Kulturrådets mandat: Å være statens kunstneriske skjønn.
– Mens departement og Storting meisler ut Norges kulturpolitikk og fordelingsnøkkelen mellom de ulike feltene innen kulturlivet, skal Kulturrådet gjøre de kunstneriske vurderingene. I 2011 kommer fokuset til å være enda sterkere på kvaliteten i de kunstneriske prosjektene, i tillegg til tilgjengelighet, nyskaping og mangfold, sier Bjerkestrand. Han er åpen for at man velger en strategi der færre prosjekter får mer penger.
– På festivalfeltet valgte vi ved siste tildeling å legge en minimumsstøtte på 100 000 kroner som mal. Det betyr at de festivalene vi mente skulle få støtte, fikk et større beløp, men at det er en terskel for å komme innenfor støtteordningen. Vi tror det gjør det mer forutsigbart for festivalene, og at det gir et signal om at støtten fra Kulturrådet er et kvalitetsstempel.
Flere inn i ordningen
Bjerkestrand er overbevist om at den samme tankegangen ville være fruktbar også når det gjelder institusjonene, og avviser ikke at Kulturrådet etter hvert kan få mer å si også når det gjelder tildelinger til disse.
– Det er et kunstig skille mellom kulturinstitusjonene som i dag får sine rammevilkår avgjort over statsbudsjettet, og «de andre» som er avhengig av å hente inn prosjektmidler og mer sporadisk støtte. Vi må våge å spørre om hvordan kvaliteten utøves også i institusjonene, sier Bjerkestrand. Han mener det er et unaturlig skille mellom institusjoner og det frie kulturlivet, og at dette skillet kan føre til en sjangerskjevhet.
– Innen musikkfeltet har vi nå en situasjon der institusjonene har en stor grad av forutsigbarhet, mens frie grupper særlig innen det rytmiske feltet, ikke har det. Dette er en diskusjon som jeg ser fram til at kulturpolitikerne våre tar, sier han.
Nedgang etter 2014
Han spår en nedgang i bevilgninger etter 2014. Da mener han at Kulturløftet er gjennomført, og at det vil være vanskeligere å få årlige økninger i samme skala som vi har sett de siste årene.
Ledige stillinger
– Ser du til andre europeiske land, har det enkelte steder blitt kuttet 25–30 prosent de siste årene.
– Hvordan skal vi unngå en slik nedgang her til lands?
– Vi må aldri slutte med å formidle ut til opinionen hva kultur betyr i menneskers dagligliv. Det må skapes en forståelse for at man bevilger penger til et bredt og nyskapende kulturtilbud, som ikke er basert på smakskriterier, men på kvalitet, sier Bjerkestrand.
Spenn mellom prosjekt og stabilitet
Rådets andre musiker, Vegar Snøfugl, er også klar over sin maktposisjon i kulturlivet, og ønsker å bruke den til å gi gode prosjekter innen musikkfeltet mulighet til å blomstre. Han opplever at rådet er faglig sterkt, og har en tydeligere kunstnerisk fokus nå enn tidligere.
– Det er positivt at kulturdepartementet nå har åpnet for at vi har en rådgivende funksjon på flere felt enn før, sier han.
#gallery-2 {
margin: auto;
}
#gallery-2 .gallery-item {
float: left;
margin-top: 10px;
text-align: center;
width: 33%;
}
#gallery-2 img {
border: 2px solid #cfcfcf;
}
#gallery-2 .gallery-caption {
margin-left: 0;
}
/* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */
Vegar Snøfugl
Han er også opptatt av å gi bedre rammevilkår for gode arrangører, og har tatt til orde for etableringen av et profesjonelt kor, et råd departementet ikke umiddelbart har fulgt opp. Kulturrådets hovedjobb, å vurdere prosjekter, mener han også bør tas opp til vurdering.
– Det ligger et spenningsfelt mellom det forutsigbare og det prosjektbaserte, som vi skal ta på alvor. Tradisjonelt sett har man tenkt at nyskapningen skjer gjennom godt funderte prosjekter. Men vi ønsker å åpne for at det også satses på langsiktighet på flere felt enn tidligere, sier Snøfugl.
Selvbevisst og problematisk maktkonsentrasjon
Kulturrådets nye rolle og utvidede makt blir fulgt med interesse også fra forskerhold. Seniorforsker Per Mangset ved Telemarksforskning savner en motvekt til rådet.
– Det nye Kulturrådet blir en svær organisasjon som vil utgjøre en sterk maktkonsentrasjon. Det problematiske ved dette er at vi har få andre finansieringsinstitusjoner og fagmiljøer i Norge som kunne representere alternativer og motvekt til Kulturrådet. Det er alltid en fare for at et faglig sterkt og selvbevisst fagmiljø som det i Kulturrådet også blir for faglig ensidig og selvtilstrekkelig. Ut ifra et liberalt og pluralistisk perspektiv er alternativer derfor av det gode, sier Mangset.
