Innkjøpsordningen og habilitet
INNLEGG: Utvalget for innkjøpsordningen av musikk må bestå av personer som er mer uavhengige, ikke av personer som har tydelige økonomiske interesser enten som musiker, artist eller plateselskap, skriver musiker Kjetil Husebø.
Undertegnende ga ut albumet «Adaptation» med prosjektet Optical Substance, 23.august i år på egen label. Jeg søkte også innkjøpsordningen og ble «nullet” på møtet 23.september. Greit og kjipt nok. Det er sikkert mange søkere og avslag er en del av spillet. Et innkjøp av «Adaptation» hadde selvsagt vært gull verd for undertegnende, men et avslag må man tåle. Hvorvidt utvalget faktisk har hørt på albumet, eller ikke, er en annen sak. ”Rettferdighet” er selvsagt umulig å snakke om i forbindelse med vurderinger, tildelinger, etc. Men komitémedlemmenes ”uavhengighet” er en helt annen sak.
Det er ikke selve avslaget som er mitt tema her, men det trigget noe av interessen. Temaet er utvalgets uavhengighet, habilitetsspørsmålet og interessekonflikter. Jeg mener at det er svært problematisk for ordningen at komiteen består av utøvende musikere og/eller personer som har bestemte økonomiske og/eller kommersielle interesser.
Man kan stille spørsmål om hvorfor det i hele tatt sitter utøvende musikere i dette utvalget? Utvalget, som altså vurderer søknadene/utgivelsene, består av profilerte og kjente musikere/artister som også ”kjøper” inn egne album. Temaet er sikkert blitt grundig diskutert tidligere, men jeg reagerer kraftig på praksisen.
Må være uavhengige
Men likevel: Jeg mener at utvalget må bestå av personer som er mer uavhengige og ikke av personer som har tydelige økonomiske interesser enten som musiker, artist eller plateselskap. Det finnes mange personer som har solid kunnskap om norsk musikk, men som verken representerer artister, utgivelser eller plateselskap, og som dermed heller ikke har noen økonomiske interesser.
Disse personene vil selvsagt ha musikalske preferanser og interesserer, men de vurderer i så fall ikke kollegaer og prosjekter som de selv kan ha økonomiske gevinster av å kjøpe inn.
Vil ivareta troverdigheten
Når utvalget i dag består av bla musikere med egne utgivelser og nettverk/relasjoner i musikkbransjen er dette langt fra uavhengig. Mer uavhengighet er viktig for å ivareta troverdigheten til ordningen. Eksempelvis saksofonist Frøy Aagre sitter selv i komiteen og har ”kjøpt” inn sitt eget album Cycle of Silence (utgitt på ACT) i komiteens møte 18.februar 2010.
Dette er ikke en kritikk mot Frøy Aagre, men snarere en påpekning av det påtagelige vedrørende habilitetsspørsmålet.
Uavhengighet er sikkert vanskelig og kanskje heller ikke ønskelig. Men skal innkjøpsordningen og vurderingene være mer ”rettferdig” og troverdig, må uavhengighet ivaretas best mulig!
Ledige stillinger
En annen sak: Det at man kan ”klage på saksbehandlingen, men ikke det som angår rådets faglige, kunstneriske skjønn” er svært lite tilfredstillende, ikke minst med tanke på at man ikke var tilstede på komitémøtet og heller har ikke umiddelbar tilgang til saksbehandlingen. Da blir det også vanskelig å klage på saksbehandling. Absurd!
