– Orkestrenes posisjon forplikter
Lars Petter Hagen har tro på å belønne god innsats på likestillingsområdet, men har motforestillinger til politisk detaljstyring.
Ny Musikk har signalisert at organisasjonen ønsker å bestille 60 % av musikken fra kvinnelige komponister.
Det gjør at Ny Musikk bør vurderes å satses på framfor orkestrene hvis man virkelig ønsker å oppnå likestilling på komponistsiden, hevdet komponist Jørgen Karlstrøm under innspillskonferansen «», og i et intervju med Ballade denne uken.
Les også:
Kvantitativ forklaring
Karlstrøm viser til statistikk fra orkesterundersøkelsen som viser at 0,55 promille, eller 39 av 70 000 minutter med nyere, norsk musikk som er fremført er skrevet av kvinner.
I 2006 fikk Trond Okkelmo i Norsk Teater og Orkesterforening (NTO) i oppdrag fra Kulturdepartementet å skaffe en oversikt som kunne forklare hvorfor ikke flere kvinner ble spilt i orkestrene.
— I databasen til MIC i 2006 så fantes 2395 orkesterverker, og 66 av disse, eller 2,8 %, var skrevet av kvinner. Så det er en kvantitativ forklaring på det, sier Okkelmo.
Okkelmo mener at skal man ha framført orkesterverk skrevet av norske kvinner må det skje i orkestrene og ikke i Ny Musikk. I orkestrene er 42 % av musikerne og solistene kvinner, i følge Okkelmos tall.
— Snakk om likestilling!
— Jeg sa på innspillskonferansen at orkestrene i større grad burde programmere store internasjonale kvinnelige komponister, som for eksempel Olga Neuwirth, Kaia Sariaho, Ung Chuck Chin og Sofia Gubaidulina, for det finnes flotte verk gjort av kvinnelige komponister. Det er ikke det det går på, sier Okkelmo, som etter innspillskonferansen har tatt initiativ for å gjøre norske orkestre oppmerksomme på Maja Ratkjes eneste orkesterverk, «Concerto for Voice», som skal framføres på samtidsmusikkfestivalen i Huddersfield til høsten.
Ledige stillinger
Les også:
Kvinner fortsatt underrepresentert
— Vi har god dialog med orkesterinstitusjonene og NTO blant annet om hvordan vi skal få opp andelen norsk musikk og samtidsmusikk, sier Kjersti Stenseng, politisk rådgiver i Kulturdepartementet.
Alle orkesterinstitusjonene rapporterer på likestilling til departementet, blant annet om fordeling av mannlige og kvinnelige ansatte i ulike stillingskategorier.
— Det er god kjønnsbalanse blant de ansatte i orkestrene, men i repertoarvalg, dirigenter og komponister er kvinner fortsatt underrepresentert. Vi håper at tiltak for blant annet å bedre kjønnsbalansen både i orkestrene og blant komponister er noe musikkbransjen selv vil bidra til, og det var bakgrunnen for seminaret som ble arrangert tirsdag.
— Nå vil vi i oppfølgingen se hvilke forslag til tiltak som kom frem der, og om vi gjennom våre tilskuddsordninger og rammevilkår eventuelt kan sette i gang ytterligere tiltak i denne sammenheng, sier Stenseng.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Sunt perspektiv
— Jeg har tro på å belønne de som gjør en god innsats på dette området, sier Lars Petter Hagen, leder i Ultimafestivalen og medlem av programrådet i Oslo Filharmoniske Orkester.
— Men orkestrene har et stort ansvar som en av de viktigste byggesteinene i musikklivet. De har en viktig infrastrukturell funksjon og kan nærmest sammenlignes med hjørnesteinsbedrifter fordi ringvirkningene av arbeidet deres er så store.
Orkestrenes sterke posisjon forplikter, mener Hagen, som på generelt grunnlag gjerne ser en større endringsvilje og ydmykhet fra orkestrenes side.
— Det er en sammensatt problemstilling som ikke tjener på forhastede løsninger, men det er veldig sunt med et perspektiv som Karlstrøm sitt for å utfordre og skjerpe bevisstheten, sier Hagen.
Motstander av føringer
Karlstrøm sier videre at orkestrene bedriver fastsementert museumspraksis, og at Kulturdepartementet burde legge sterkere føringer på repertoarpolitikk og bruken av ny musikk.
NTO er helt i mot at staten skal legge føringer på orkestrenes programmering.
— Kulturdepartementet har aldri blandet seg inn i det og kulturministeren har offentlig uttalt at det akter hun ikke å gjøre, sier Okkelmo.
I kulturkomiteens budsjettinnstilling til statsbudsjettet for 2012 ba det rødgrønne flertallet, basert på Norsk komponistforenings minuttelling, kulturministeren anmode orkestrene om å spille mer norsk ny musikk.
— Det har kommet som et sitat i tilskuddsbrevene, og hun har bare sitert det uten å forsterke det.
— Og formodentlig kjenner Karlstrøm til de mange målsettinger orkestrene må rapportere på årlig til Kulturdepartementet, og føringer om flere kvinnelige norske komponister bør ikke bli en av dem. Det tviler jeg på at han får Komponistforeningen med på, sier Okkelmo.
Følg musikkdebatten: Ballade på Twitter
Programmering komplisert prosess
Hagen er enig med Karlstrøm i at repetisjonen i programmene også er et kulturpolitisk problem, men mener at tradisjonen må få anledning til å utvikle seg for at den skal fortsette å engasjere folk i fremtiden.
— Dette er et poeng som gjerne kan kalles politisk, og som gjerne kan være eksplisitt for min del, selv om jeg har prinsipielle motforestillinger mot detaljert politisk styring av kunsten. Å programmere en orkestersesong er et ekstremt komplisert puslespill med veldig mange interessenter og ulike aktører involvert.
— Eventuelle politiske føringer er i så fall nødt til å ta hensyn til hele dette bildet, mener Hagen.
