I innlegget «Uakseptable usakligheter fra Magnus Andersson» møter Helge Iberg min anmeldelse av hans plate Songs from the planet of life.
Jeg kunne sammenfattet min opprinnelige kritikk kort:
Jeg antar at Ibergs verk skal problematisere klimakrisen, Mahler, kinesisk poesi, og en rekke andre spørsmål han skriver om i bookleten. Jeg finner ikke sammenhengen mellom hva Iberg har skrevet og hans klingende verk, men jeg bruker brorparten av anmeldelsen min på å forsøke. Til slutt gir jeg slipp på det Iberg har skrevet og prøver å lytte til musikken som et selvstendig estetisk objekt. Det gjør at musikken åpner seg noe for meg.
I sitt tilsvar til meg sier Iberg at han ikke sier noe i det hele tatt om sitt verk. Tilsvaret sammenfatter at Iberg skriver om Mahlers livskrise, hans bruk av kinesisk poesi, Taoisme, buddhisme, kristendom, dypøkologi og en rekke andre ting.
Men Iberg, mener du at dette ikke er relatert til ditt verk? Hva er i så fall poenget med en tekst som følger med en plateutgivelse?
I arbeidet med å lytte til verket ditt prøvde jeg så godt jeg kunne å sette meg inn i hva du faktisk prøver å si. Når tekstene du bruker er mer poetiske enn eksplisitte, og når tonene ikke snakker ordenes språk, da gikk jeg til det du skrev.
Da jeg ikke kunne relatere klang og skrift tydde jeg til det du kaller for min «selverklærte skolemester-subjektivisme». Med andre ord: Jeg prøvde å lytte til musikkens klang i seg, uten å prøve å få den til å stemme overens med din presentasjon av ditt verk.
Du som har sansen for teoretiske begreper, som modernitet som du nevner i ditt tilsvar til meg, er helt sikkert kjent med at min lyttemåte faller inn under en helt standardisert måte å forstå verk-begrepet på, jamfør «den intensjonelle feilslutningen», distinksjonen mellom tekst og verk og «forfatterens død».
Du spør også «hvor surmaget går det an å gjøre seg». Jeg lover at jeg kan være mye mer surmaget når jeg lytter til ting som provoserer meg. Leser du min kritikk på ny vil du fremdeles kunne lese inn en kritikk mot at jeg ikke skjønner prosjektet ditt, men også at jeg syns det er en spennende samling ideer og tanker du trekker fram.
Du vil også kunne se at jeg etter hvert begynte å beundre det musikalske stoffet. Imidlertid var dette ikke nok for meg til å stemme inn i koret av kritikerkollegaer som har gitt deg gode anmeldelser med opp til terningkast 6.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
Å være musikalsk i et etisk perspektiv
Under festivalen "Ding-dong eller dong-ding?" 4. mars vil pianist Ellen Ugelvik og musikkterapeut Gro Trondalen utfordre publikum til å reflektere over hva det egentlig betyr å være musikalsk, også i et etisk perspektiv.
Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse
Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.
En ny vår for norsk opera: To × opera off-Bjørvika
Ballades klassisk-anmelder Ola Nordal opplevde nylig operaene «Heroin Chic» og «Nokon kjem til å komme» på Parkteatret i Oslo. I denne dobbeltanmeldelsen prøver han å fange noe av det som skjer i norsk operaproduksjon.
