SYNG MED: Benny Borg spilte inn sin neste singel for åpent hus da Lydbroderiet, Nordre Follo, åpnet.(Foto: Markus Aleksander Bislingen)
Åpnet nytt studio med lyden av «Benny Borg på pub»
I dette studioet skal det være plass og tid til å møtes. Spille sammen. – Det går gjerne motsatt vei i dag. Musikerne flytter inn på soverommene sine, og sender filer fram og tilbake.
– Det er en skummel tid, det er klart det.
Åge Reite, kjent fra barnemusikk og fra bandet til Benny Borg, og en av to som står bak Lydbroderiet studio vil forklare hva han mener med ei framtid for musikk laget av mennesker. Det er det han vil formidle fra de rundt 140 kvadratmetrene de har nybygget studio i, på Sofiemyr, i Nordre Follo: Altså troen på ei framtid for musikk laget av mennesker.
De holdt åpent hus med intimkonsert med blant andre Benny Borg, nordmann siden 1969, sist helg.
LYDBRODER x2: Rune Berg og Åge Reite inviterte inn i sitt nye studio. (Foto: Thomas Reite)
– Før vi begynte å spille inn en låt, begynte Benny bare å synge «Den største reisen» alene på gitar. Stemningen dempet seg, så folk begynte å trekke inn i rommet og det ble stille. Jeg begynte å spille litt på pumpeorgelet, og Rune hørte at vi var i gang, så han kom springende bort med sin gitar akkurat for å rekke soloen sin. Og det er litt dét man vil feste på tape. At det føles veldig levende, rett og slett.
– Og Rune hadde rukket i å trykke record før han løp til med gitaren?
– Vi hadde en der til å gjøre det for oss! Men det er dette unike. Et eller annet som skjer der og da, sier Reite.
Noen musikere søker å spille alt i samme take. At man kan legge på litt ornamenter her og der etterpå, men at selve grunnstammen i ei låt, den skal de spille inn sammen. Ett nylig, norsk eksempel er Susanne Sundførs meget organisk lydende album fra 2023. De fleste studiolåter i dag er jo ikke sånn, men snarere isolerte opptak som så limes sammen. Med alle løsningene inne et program på en datamaskin, trenger man strengt tatt ikke studio heller, bare sende filer over til hverandre. Men Rune Berg [Number Seven Deli, Giske] og Åge Reite trekkes mot en standard fra 1960-tallet. Da henger det estetiske, lydmessige og tekniske, tett sammen, beskriver Åge Reite.
Han trekker fram tittelen på comebackplata til britiske Bill Fay: Life is People, når han skal stable sammen argumenter for at nok plass til å samle et helt band er viktig. Eller til at et sammenraska kor, da, skal stå sammen, inne i studio.
– Du må ha plass, ja. Og så må du ha tid. Jeg må bare velge å tro på at det er noe der som de der maskinene ikke kan klare. Vi har satsa hele veien og ganske lenge på musikk som jeg tror ikke er noe lett bytte for den kunstige intelligensen. Den rare musikken, og det uventede, alt det der fine som skjer i møter mellom mennesker.
Åge driver plateselskap-sida av Lydbroderiet og spiller (blant annet pumpeorgel). Musikkprodusent er Rune Berg, som også var med og bygget det kjente innspillingstudioet Ocean Sound på Giske utafor Ålesund. Berg har spilt i The Margarets, hvis gamle studiomaskiner var starten for det velrennomerte studioet på stranda på Giske. Til opplysning: Rune og flere eks-Margaretsmedlemmer har også et band med samme navn som øya.
FOLK: Gjester som ble både publikum og deltakere på første singel fra studioet i ny drakt. Lydbroderiet ligger på Sofiemyr, inspirert av et studio på Giske, Vestlandet. (Foto: Markus Aleksandersen Bislingen)
Innimellom mikseøkter i sitt nybygde studio på Østlandet, skriver Rune til oss:
I tillegg til utleie med og uten produsenten, tenker duoen på Lydbroderiet også på å åpne for intimkonserter som filmes. Siden det funket så bra på åpningsdagen.
Dette skulle ikke bli nok en tekst om KI-verktøyenes inntog, hos Ballade. Egentlig. Men den handler om musikkproduksjon, og treffer nyåret 2026. Åge sier at sjøl har han såvidt rensket litt lyd med KI. Han er sjøl fan av noen av popmusikkens største teknologioptimister. Men at «folk er jo bekymret» om dagen, og da refererer han til «folk» som forfattere og musikere. Så, ja, det er dette han tenker på når han kaller det en skummel tid.
FREDAGSFØLELSE: På pumpeorgelet. Åge Reite lager barnemusikk i Mikrokosmos, spiller blant annet i Benny Borgs band, og driver plateselskapet Lydbroderiet. (Foto: Markus Aleksander Bislingen)
– Ta den låten vi jobber med med Benny nå, som vi spilte inn på åpningsfesten: Benny så på en dokumentar om Pave Frans, der han sa at humor er viktig. Og så at: et smil er hjertets blomst! Og Benny; yes, det er jo selvfølgelig en låt: «Hjertets blomst». Jeg vet ikke om en maskin hadde klart å tenke såpass ut av boksen som å ta tak i humoren til paven. Og samtidig skape pubstemning.
– Men jeg har et inntrykk av at det gjerne går motsatt vei. At musikkskaperne flytter inn i kjellerstuene og inn på soverommene sine. Ting blir mindre og mindre, man sender filer fram og tilbake, mener Åge.
– Noe av det jeg liker aller best med musikk, er samspillet mellom mennesker. Det er helt der oppe med tekst og melodi. Og samspill er det ikke mulig å få til på noen annen måte enn å faktisk spille sammen, mener Rune.
– Jeg elsker bevegelse, skjønnhetsfeil og andre ting som gjør at musikk puster. Erlend Mokkelbost
Inne i Oslo-byen jobber musikkprodusentene Jonas Kroon og Erlend Mokkelbost i Saga Studio.
Erlend beskriver sine møter med artister slik:
– Å bli kjent mer hverandre er nøkkelen. At man føler seg likeverdige i studiosettingen og ser på studio som en lekegrind heller enn et sted man må prestere.
SUPERTRIO: Lars Horntveth, Natalie Sandtorv og Erlend Mokkelbost til høyre er Orbits. Her har Orbits fått pris fra andre musikkskapere, i Nopa. (Foto: André Nesheim / NOPA)
Erlend produserte nylig Ævestadens album, andre han har produsert er Silja Sol og Honningbarna. Sjøl spiller han i Orbits og JR Ewing.
– Når det kommer til selve innspillingene så tror jeg det er viktig å frigjøre seg fra sine digitale hjelpemidler som best man kan. Å redigere folk til å låte bra sammen er et hjelpemiddel man lett kan ty til, og spesielt innen sjangre som fokuserer på teknisk presisjon som for eksempel klassisk og metall. Men jeg er tilhenger av å i størst mulig grad bruke datamaskinen som en gammeldags opptaker i innspillingsprosessen, for så å selvfølgelig herje med det innspilte materialet senere digitalt. Men selve taket kan gjerne være så langt og fokusert som mulig, da jeg elsker bevegelse, skjønnhetsfeil og andre ting som gjør at musikk puster.
– Jeg er også litt allergisk for å glorifisere den gammeldagse prosessen, fordi det kan fremstå som den «riktige måten» å skape god musikk, spesielt innen mer konvensjonelle rocke og jazz-kretser. Å knote for seg selv, spille inn én akkord av gangen inn i evigheten og lire av seg noen tjafsete trommer som du klipper i hjel kan være vel så «ekte» som noe annet. Hva enn det blir kul musikk av! mener Mokkelbost.For ham er kjemien i rommet noe av det viktigste, det at alle føler at man vil samme sted musikalsk.
MENNESKET OG MASKINEN: Erlend Mokkelbost på jobb i Saga studio, Oslo. (Foto: Eir Vatn Strøm)
Åge Reite over i Sofiemyr kommer rett fra Den Kulturelle Spaserstokken-oppdrag når Ballade intervjuer ham. Åge har vært med på å spille inn to plater med Borg. Akkurat når «Hjertets blomst» med fest-kor kommer ut, vet de ikke, men skynder seg med å få den ut. Det er nemlig flere prosjekter med Benny og en annen stor legende, etter sigende, fra nordisk kultur på trappene til Lydbroderiet. Det var ikke planlagt, å jobbe med seniorlegender, men det bringer mange historier, fra et langt liv blant andre musikkkjendiser, forteller Åge.
– De historiene skal en jo ha respekt for, dukker det opp i meg. Kanskje de blir sittende i veggene også?
Og sjøl om det høres ut litt som at de to studiokameratene drømmer om en verden der Abbey Road fortsatt er det største og setter premissene for kultur. Så må jeg kontrastere med samtidsstresset, det presser på en assosiasjon, når samtalen nærmer seg slutten.
– Jeg er ikke utøver, men bare av å ha opplevd mye musikk framført i de rareste rom og gå rundt akkumulert sliten, fra ganger det har vært noe off med lyd, eller lys, eller akustikk, eller for så vidt bare energien til den som spiller også, på en konsert … Over folk på toget som spiller av ting fra telefonene sine, så er det noe man ubevisst plukker veldig opp i kroppen da. Tenk om vi kunne ta det like mye på alvor som bare hvordan vi snakker om antall timer skjermtid i et døgn. Hvordan det påvirker våre liv. Ja, nå trenger ikke dette komme med i teksten om dere, akkurat … Men handler det ikke om det samme?
– Jo! Du må gjerne gjenta akkurat det der du sa nå, foreslår han.
– Hehe, og si at dere sa det? Og at det er for viktig til at vi ikke snakker mer om det?
– Ja, nei. Men: Det er jo helt utrolig. Akkurat det der med hva som skjer der og da. Jeg kom akkurat fra konserter på et eldrehjem, og skal videre nå: Det der som skjer i rommet hver gang musikken starter, den energien som kan dukke opp!
– At det føles levende, rett og slett, det er det vi vil fange, svarer Åge Reite.
INVITERTE INSPISERER: På åpninga av Lydbroderiet sist fredag. (Foto: Markus Aleksandersen Bislingen)
