(Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Tono vil øke konsertvederlag så de også speiler konsertarrangørenes offentlige inntekter. Et av de store orkesterne er uenig, og flere arrangører er kritisk avventende.
– Arrangøren skal selv definere hvilke tilskudd som er relevante for konsertene, etter diverse kriterier. Vi arbeider nå med hvilke tilskuddsordninger vi mener vil være relevante å ta med i vederlagsberegningen. Det sier kommunikasjonsdirektør i Tono, Willy Martinsen. Tono er norske musikkopphaveres forvalter. Altså dem som krever inn penger for bruk av opphavsbelagt musikk, som når musikken framføres på konserter som er åpne for publikum.
Den nye modellen vil gi et riktigere grunnlag, i tråd med verkenes økonomiske handelsverdi. Musikken og sangtekstene er grunnlaget for hele konsertøkonomien.
Willy Martinsen (Tono)
Tono ble stoppa av Høyesterett da de regnet inn statstilskudd i det de ville avkreve Oslo-filharmonien, i en rettsak mange i musikk-Norge fulgte med interesse. Ikke minst så de andre store orkesterne på det som at Oslo-filharmonien gikk igjennom en test for hva som skulle komme til dem. Nå har pengeinnkreveren for musikkopphavere varslet arrangører over hele landet at de vil, igjen, ha offentlige penger regna inn i potten de beregner konsertvederlaget – «konserttariffen» som det kalles – ut i fra. For å holde seg innafor loven, må de finne en måte å gjøre det ikke-diskriminerende på.
Arrangører som Ballade har vært i kontakt med jobber med å få oversikt over hva dette innebærer, og hvilken støtte de mottar som skal regnes inn.
Orkester vil ha med staten på diskusjonen
Trondheim Symfoniorkester og Opera (TSO) følger med på etterspillet etter dommen i 2023.
Direktør i TSO, Anne Kathrine Slungård. (Foto: TSO)
TSO er uenige i at de bare kan bli presentert det de kaller et helt nytt prinsipp.
Direktør Anne Kathrine Slungård opplyser Ballade om en trinnvis økning av prosentsatsen, som de har fått brev fra Tono om.
– Fra 2027 vil det gjøres ytterligere tilpasninger i tariffen, hvor både billettinntekter og relevante tilskudd over 50 000,- vil utgjøre en del av beregningsgrunnlaget. Dette er vi i TSO prinsipielt uenige i, og kommer til å følge opp problemstillingen overfor relevante aktører. Å legge til grunn tilskudd og gaver for alle endrer ikke det faktum at dette er et helt nytt prinsipp for beregning av avgift som fortjener en bredere diskusjon, ikke minst med tilskuddsgiverne, mener Slungård.
Norske kulturarrangører (NKA) jobber med saken for å se hva som gagner deres medlemmer.
– Det blir sentralt å definere hva som er konsertrelevante tilskudd og ikke, sier Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i Tono. (Foto: Sverre Chr. Jarild)
Norsk jazzforum forteller at de har fått inn bekymringer fra arrangører blant deres medlemmer om hva de nye summene kan innebære.
– På generelt grunnlag er det få tilgjengelige midler i alle ledd av musikkbransjen. Mange produksjoner blir til som følge av både direkte og indirekte tilskudd, og det er i dag kun billettomsetning som avgjør vederlaget til opphaver. I en allerede anstrengt økonomi vil større kostnader til vederlag kunne føre til at færre konserter blir gjennomført. Det er viktig at bransjen ikke etablerer ordninger som gir negative eller utilsiktede ringvirkninger for vilkårene i musikkøkonomien eller for det mangfoldet av konserter som gjennomføres. Det skriver fungerende daglig leder i Jazzforum, Bjarne Dæhlie, til Ballade.
Medlemmene deres inkluderer en rekke spillesteder landet over, samt festivaler som Moldejazz, Oslo World, Vossa Jazz og en rekke andre. Flere mottar flere millioner kroner i statsstøtte aleine. I orkester-sammenheng er statsstøtten betydelig.
Ledige stillinger
Tono: – Må ta utgangspunkt i både billettsalg og støtte
Ballade spør Tono om deres ønsker om større inntjening for skaperne bare dytter arrangører ut for å leite etter mere penger.
– Gjennom Tono gjør de som skriver musikk og sangtekster det enkelt å få tillatelse til å fremføre musikken deres, samtidig som de kan få rimelig betalt når musikken deres brukes av konsertarrangører. De konsertrelevante inntektene består av billettsalg og i mange tilfeller av ulike tilskuddsordninger. Betalingen til opphaverne må derfor ta utgangspunkt i begge, den totale økonomiske handelsverdien, for at det ikke skal bli skjevt. I dette tilfellet, som for andre virksomheter som øker prisene på det de tilbyr, blir det naturlig nok en større kostnad for kunden. Men det er samtidig viktig å si at den nye modellen vil gi en betaling til opphaverne som er regnet ut fra et riktigere grunnlag, og som står i tråd med verkenes økonomiske handelsverdi. Musikken og sangtekstene er grunnlaget for hele konsertøkonomien. Det skriver Willy Martinsen (Tono) på epost til ballade.no.
Oslo-filharmonien, her på en framføring i 2022, har sin største inntekt fra statsstøtte. Nå vil Tono at dette skal regnes inn i «konserttariffen» som kommer musikkskaperne som er medlemmer i Tono til gode. (Foto: John-Halvdan Halvorsen/Oslo-Filharmonien.)
Videre beskriver han at de jobber med å få detaljene på plass, og at de er opptatt av å møte arrangørene for å snakke om de nye satsene.
– Vi har arrangert samlinger med arrangørfeltet, og vi planlegger flere. Det blir sentralt å definere hva som er konsertrelevante tilskudd og ikke. Vi skal utvikle tydelige vilkår, vi skal utarbeide en veileder og vi vil være tilgjengelige med kundeservice og rådgivning overfor de som er usikre.
– Ordningen vil være tillitsbasert.
Willy Martinsen (Tono)
– Skal det ikke være opp til hver organisasjon å finne inntjening i de kilder som kan finnes, uavhengig av hva Tono har å si, eller innsyn i dette?
– Tilsvarende eksisterende ordning, vil den nye ordningen også være tillitsbasert. Det vil være arrangøren selv som definerer hvilke tilskudd som er relevante for konsertene, etter diverse kriterier. Vi arbeider nå med hvilke tilskuddsordninger vi mener vil være relevante å ta med i vederlagsberegningen, og vil også bistå konsertarrangører med kundeservice og rådgivning, skriver Martinsen.
Folkemusikken: – Blir ikke lett
Før jul var de nye konsertsummene man må ut med til Tono også tema blant norske folkemusikkarrangører.
– Det tikka inn en e-post fra Tono med varsel om endringer mens jeg var på Folkelarm i Oslo, og dette ble fort en snakkis der, refererer daglig leder i Telemarkfestivalen, Kristoffer Mosfjeld.
– Tono var til stede i forbindelse med et seminar, og jeg benyttet anledningen til å stille et par spørsmål om hvordan Tono tenker å gå frem her. Tono sine representanter kunne ikke på daværende tidspunkt si så mye annet enn at de vil gå i dialog med bransjen for å finne frem til hvordan dette skal implementeres i praksis. Jeg svarte vel at dette nok ikke kom til å bli så lett, men ønsket dem lykke til. Det skriver Mosfjeld til Ballade.
Tono venter at det tar nærmere tre år å sette de nye reglene ut i livet.
Kristoffer Mosfjeld, daglig leder i Telemarkfestivalen. (Foto: )
