– Det er dessverre slik med norsk sangrepertoar, at det nesten bare er Grieg som er kjent. Det er vanskelig å få oppmerksomhet i denne sjangeren siden det er få framføringssteder og relativt lite interesse for repertoaret. Med mitt innspillingsprosjekt har jeg virkelig ønsket å bringe repertoaret fram i lyset. Det ønsker jeg virkelig også for Grovens sanger, sier Marianne Beate Kielland. (Foto: David Dawson)
Mezzosopran Marianne Beate Kielland håper publikum får øynene opp for sangskatten som finnes etter komponisten og sangdikteren Eivind Groven.
På denne dagen for 125 år siden ble spellemann, komponist og musikkteknolog Eivind Groven født i Lårdal i Telemark. I forbindelse med jubileet presenterer Ballade musikere og musikkformidleres innfallsvinkler til Grovens arv og arbeid:
I dag kan du lese dette intervjuet Tomas Nilsson, daglig leder av Eivind Grovens institutt for musikk og renstemming, har gjort med sanger og mezzosopran Marianne Beate Kielland. Lørdag 10. oktober framfører Kielland og pianist Nils Anders Mortensen et utvalg av Eivind Grovens sanger i Orgelhuset på Ekeberg i forbindelse med markeringen av Groven-jubileet.
Pianist Nils Anders Mortensen framfører noen av Grovens sanger med sanger Marianne Beate Kielland i Grovens orgelhus på Ekeberg i Oslo lørdag 10 oktober. (Foto: Sverre Simonsen)
I går fortalte Jøran Rudi om Grovens arv og hva hans arbeid med renstemt musikk har å si, nær femti år etter at han gikk bort. Tirsdag kunne du lese om et «hemmelig» stykke som blir framført i Grovens eget orgelhus i forbindelse med jubileet.
Groven skrev langt mer enn den musikken mange forbinder med ham, for eksempel et knippe særegne sanger, i all hovedsak til tekster av Wergeland og Kinck.
Marianne Beate Kielland har levd med Eivind Grovens sanger i mange år. Som barn lærte hun seg aller først «Sommerfuglen», og som 19-åring gjorde hun seg kjent med «Første natt på Hospitalet».
Senere utvidet repertoaret seg, da hun og Nils Anders Mortensen spilte inn 29 av Grovens sanger i 2019, utgitt på albumet Eivind Groven Songs (LAWO Classics). Nå dykker de på nytt ned i mange av sangene og gleder seg over nye perspektiver.
– Hvordan er det å vende tilbake til disse sangene igjen?
– Når man spiller inn et repertoar, jobber man så nøye med det at musikken og sangene forblir i en. Så også med Grovens sanger, de ligger der inne et sted og kommer fram til bevisstheten med jevne mellomrom. Derfor er det veldig flott å synge dem på konsert igjen, siden de – fra det enkle til det større formatet – bærer i seg en nærhet til teksten og til mennesket.
– Språket står sentralt hos ham. Hvordan merker du det som sanger?
– Groven behandler ikke teksten som mange andre komponister, hvor teksten ofte kan strekkes ut for å passe til det musikalske forløpet. Groven vil tydeligvis ha nesten deklamatorisk nærhet til teksten, så han følger tekstens rytme tettere enn mange andre komponister. Derfor må man som sanger være helt «på» teksten og forstå og uttrykke hvert eneste ord, som om man leste diktet.
Ledige stillinger
Mezzosopran Marianne Beate Kielland med Lofoten Voices i 2020. (Foto: Espen Mortensen)
– Han tonesatte svært forskjellige diktere. Møter han Wergeland på en annen måte enn Kinck?
– Den største forskjellen mellom Wergelands og Kincks tekster, er at Wergelands dikt har mer tradisjonell form, mens Kincks dikt nærmer seg prosa. Derfor er det særlig i sangene med Kincks tekster at tekstene legger premisset for det musikalske forløpet i sangen, som i sangene «Gulfardo» og «Mot Nord».
– Spenner sangene også ganske vidt musikalsk?
– Ja, her er det mange måter å vise seg fram som sanger. Sangene er selvfølgelig skrevet over en lang tidsperiode i Grovens liv. Så vi har noen enkle, nesten viseaktige sanger fra hans ungdom, til sanger som bruker det store formatet og krever god klassisk stemmebruk. Og oppi det har vi også «Præriekonens bånsull» som nesten nærmer seg en folkesang.
– Du og Nils Anders Mortensen har et langt samarbeid bak dere. Hvor viktig er samspillet mellom stemmen og klaveret i Grovens sanger?
– Klaveret er absolutt ikke bare et akkompagnement. Klaverstemmen kan kommentere teksten, skape stemninger eller fortelle noe som ikke ligger direkte i sangstemmen. Derfor blir det å synge Grovens sanger svært kammermusikalsk, og de bygger oppunder slik man alltid bør jobbe med sangrepertoaret: i et aktivt samspill mellom pianist og sanger.
– I 2019 spilte dere inn sangene. Nå møter dere dem igjen etter sju år. Hva har forandret seg?
– Når man tar opp igjen repertoar etter en tid, ser man alltid på det med nye øyne. For min egen del har det skjedd ganske mye i mitt liv de siste sju årene, og den erfaringen tar jeg nå inn i tolkningen av sangene. Dette gjelder både forholdet til tekstene og også forståelsen av det musikalske. Jo eldre man blir, jo mer modent kan man kanskje tolke tekst og musikk? Det er iallfall å håpe!
Platecoveret til Eivind Groven Songs fra 2019. (Foto: Design ved Blunderbuss/Anette Lorange)
– Grovens sanger er likevel ikke særlig godt kjent. Hvorfor tror du det er slik?
– Det er dessverre slik med norsk sangrepertoar, at det nesten bare er Grieg som er kjent. Det er vanskelig å få oppmerksomhet i denne sjangeren siden det er få framføringssteder og relativt lite interesse for repertoaret. I tillegg synger ofte sangstudenter det som alle andre synger, nemlig Grieg. Med mitt innspillingsprosjekt har jeg virkelig ønsket å bringe repertoaret fram i lyset, slik at publikum kan bli kjent med sangene, vite at de finnes og om ønskelig få et forhold til dem. Det ønsker jeg virkelig også for Grovens sanger.
– Hvis du skulle introdusere Grovens sanger for en som aldri har hørt dem, ville du valgt én bestemt?
– Jeg kunne valgt julesangen «Moderens Korstegn», som er en helt betagende sang. Den har en virkelig vakker tekst som Groven har tonesatt på et vis som viser fram hans særegne tonespråk, samtidig som den vakre teksten har fått en vakker melodi. Sangen kan jeg anbefale til alle!
– Og hva håper du publikum sitter igjen med etter konserten?
– Jeg håper de får litt mer øynene opp for den flotte sangskatten som finnes igjen etter Groven og at sangene viser et personlig bilde av ham som komponist. Og kanskje får noen lyst til å høre mer – både av sangene og av resten av musikken hans.
For 125 år siden ble komponisten, musikkforskeren, folkemusikksamleren og spelemannen Eivind Groven født. Ballade markerer jubileet med denne korte serien artikler om deler av hans virke, og på denne lenken finner du en rekke saker Ballade har publisert om komponisten, forskeren, folkemusikksamleren og spellemannen gjennom årene.
I Oslo markeres Groven-jubileet med to konserter på Eivind Grovens orgelhus, henholdsvis «Grovens sanger» med Kielland og Mortensen lørdag 10. oktober og «Marihand» med pianist Knut Erik Jensen søndag 11. oktober. I tillegg arrangeres jubileumskonserten Eivind Groven 125 år på Riksscena torsdag 8. oktober.
