Telemarksforskning har en klar favoritt etter å ha sett på hvordan Hedmark og Oppland fylkeskommune sammen kan organisere musikkfeltet.
Telemarksforskning leverte sist uke rapporten En høysang for Innlandet – Ny fylkeskommunal satsing på musikk i Oppland og Hedmark.
1.1.2020 vil de to fylkene bli slått sammen til ett fylke som har fått navnet Innlandet. Dette er bakgrunnen for at fylkene allerede nå ønsker å utvikle en felles musikksatsing.
Ballade har tidligere skrevet om at Stiftelsen Musikk i Hedmark ble avviklet i 2016 etter at fylkeskommunen vedtok at støtten til musikerordningen på 6,4 millioner kroner i ikke skulle videreføres. Telemarksforskning fikk i oppdrag å utrede modellen for samarbeidet, og assisterende fylkessjef for kultur, bibliotek og kompetanse Øyvind Midtskogen i Hedmark sa til Ballade at:
– Ambisjonen er en modell som også er interessant i nasjonal sammenheng.
Det er altså denne anbefalingen som nå er lagt frem. Denne bygger ifølge rapporten på et omfattende feltarbeid som inkluderer intervju med mer enn 70 aktører fra musikkfeltet i regionen; musikere, musikkbransjerepresentanter, konsertarrangører og kommunale kultursjefer.
Fire modeller
I utredningens mandat presiserte fylkeskommunene at de ikke ønsker å velge stiftelse som organisasjonsform, de har heller ikke ønsket en modell som ikke har fylkeskommunen selv som en tydelig eier av satsingen. Dette har forskerne forholdt seg til, og presenterer med dette utgangspunktet fire konkrete modeller de mener kan dekke musikkfeltet Innlandets behov.
De fire modellene beskriver henholdsvis en løsning med et orkester/ensemble, en modell med frie prosjektmidler, en modell der støtten kanaliseres via konsertarrangørfeltet, og til slutt en modell smidd over lesten til Teater Innlandet.
Rapporten presiserer at alle modellene er empirisk forankret. Det vil si at de er modeller som helt eller delvis ble formulert av informantene under feltarbeidet. Forskerne har deretter sortert og utviklet dem til «idealtyper».
Telemarksforskings konklusjon er at det er den siste, en modell basert på Teater Innlandets organisasjonsstruktur og virkemåte, som best ivaretar flest behov er dermed er den beste av de fire. For å skape en gjenkjennelig merkevare foreslås det å gi modellen navnet Musikk Innlandet (MI).
Den innebærer i følge rapporten at:
Ledige stillinger
• Satsingen organiseres som et fylkeskommunalt foretak
• MI blir ledet av en kunstnerisk leder og et kunstnerisk råd, begge på åremål, med vide fullmakter og ansvar. Kunstnerisk leder og råd rapporterer til et foretaksstyre, oppnevnt av fylkestinget.
• I tillegg til den kunstneriske lederen bør institusjonen bestå av en stab på 4 årsverk som har særlig kompetanse innenfor følgende områder: økonomi/administrasjon, markedsføring, turnélegging/logistikk/booking samt teknikk/produksjon. Også disse stillingene anbefaler vi at besettes på åremål.
• Virksomheten får vedtekter som sikrer fylkeskommunens politiske interesser.
• MI gis økonomiske rammer på 20 mill. kr. per år.
• Av disse avsettes det frie prosjektmidler i størrelsesorden 2 mill. kr. per år.
• MI plasseres nær eksisterende kulturell infrastruktur.
• Institusjonen må kjennetegnes av enkelhet, transparens, fleksibilitet og ubyråkratisk oppbygging.
Det lå imidlertid ingen føringer i utredningens mandat om hvilke økonomiske rammer en slik modell kan eller bør få. Telemarksforskning foreslår derfor at en slik ramme bør avspeile hvilken ambisjon fylkeskommunen har for musikklivet i regionen. Det antas at tanken er å gjøre satsingen til et såkalt «fyrtårn» for regionen, og det tipses om derfor om se til et liknende «fyrtårn», som for eksempel Turneorganisasjonen i Hedmark for inspirasjon.
Videre skisseres det en rekke andre mulige økonomiske løsninger, inkludert brukerbetaling, sponsormidler, støtteordninger og annet etter ulike fordelingsmodeller. Rammene for det foreslåtte MI mener Telemarksforskning for øvrig at bør ligge på 20 millioner kroner per år.
