HVA SPILLER DE I 2024? Hvert enkelt lag, som et skolekorps, slik vi ser her, må rapportere inn enkeltvis til TONO etter at vederlagskollektivet krever mer enn Norsk Musikkråd er villig til å gi.(Foto: Norges Musikkorps Forbund)
Uenige om betaling til komponistene: Brøt forhandlingene om prisen for framføringer.
TONO og Norsk musikkråd skriver i en felles pressemelding at de ikke har blitt enige om en ny rammeavtale for utøverlagene i frivillig musikkliv.
Dermed må 4500 kor, korps, storband og orkestre fra 1. januar 2024 forholde seg til TONO individuelt for konsertfremføringer – når de spiller TONO-forvaltet repertoar.
Etter lengre tids forhandlinger skriver de to partene at de må innse at partene ikke kommer frem til enighet om en ny sentral avtale for 4 500 utøverlag fra 1. januar 2024. Det sentrale punktet dreier seg om økning av størrelsen på betalingen til komponistene.
TONO mener komponistene som skriver for kor, korps, storband og orkestre ikke lenger får rimelig betaling under gjeldende avtale som går ut ved nyttår.
Forhandlingsdirektør i TONO, Geir Gaarder. (Foto: Caroline Roka)
– Vi kan redusere prisene i rammeavtaler som sparer oss for mye administrativt arbeid, men kan ikke videreføre den sterkt rabatterte avtalen vi har hatt med Norsk musikkråd. Komponistene har krav på rimelige vederlag, og dessuten krever Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett at TONO likebehandler konsertarrangører. Norsk musikkråd betaler under dagens avtale et beløp som tilsvarer ca. tusen kroner årlig per lag. Avtalen vi tilbød, men som Norsk musikkråd avslo, ville bety en økning per lag på ca. 350 kroner per år. Det mener vi er rimelig for den verdien komponistene tilfører kor, korps, storband og orkestre. Dette betyr at lagene fra 1. januar 2024 må forholde seg direkte til TONO og vi arbeider nå med å ferdigstille en ny digital løsning slik at alle lagene kan forholde seg direkte til TONO for å få sine konsertlisenser, sier forhandlingsdirektør i TONO, Geir Gaarder.
Norsk musikkråd peker på at det frivillige musikklivet, som sjelden kompenseres for prisvekst i sine tilskudd, ikke kan klare å betale en så stor økning:
– Vi har ikke de samme musklene som store kommersielle aktører, sier Bjørgulv Vinje Borgundvaag, styreleder i Norsk musikkråd.
– Organisasjonene betaler en millionregning hvert år som TONO ønsker skal øke, på toppen av en høy prisvekst. I praksis ville regningen øke med over 40 prosent fra 2023 til 2024. Det er verken betalingsvilje eller betalingsevne til å imøtekomme dette kravet. Det er leit at det må bli fremført mindre musikk fordi TONO ikke ser betydningen av den underskogen og de talentene som det frivillige musikklivet utgjør, sier Bjørgulv Vinje Borgundvaag.
Styreleder Bjørgulv Vinje Borgundvaag, Norsk musikkråd (Foto: CF Wesenberg)
Alle må søke individuelle TONO-tillatelser fra 1. januar
Den eksisterende avtalen som løper ut 31. desember 2023 gir alle utøverlagene en TONO-tillatelse der Norsk musikkråd betaler et samlet vederlag for alle konserter med billettomsetning opp til 50 000 kroner. Regningen fordeles mellom organisasjonene som har vært tilsluttet avtalen. Lagene trenger i dag dermed ikke å foreta seg noe overfor TONO for å få tillatelse, og må kun rapportere fremført repertoar på konsertene til TONO.
Når det ikke vil foreligge en ny avtale fra nyttår vil hvert enkelt kor, korps, storband og orkester måtte søke individuelle, enkelvise tillatelser for hver konsert dersom det skal benyttes musikk som krever TONO-lisens og betaling av vederlag. Lagene må betale TONO etter ordinær konserttariff og innrapportere fremførte verk til TONO. TONO vil håndtere den økte mengden arbeid med lansering av en ny digital kundetjeneste på TONO.no.
TONO skriver at de planlegger flere informasjonstiltak om dette fremover, både til organisasjonene og de enkelte utøverlag.
