– Beskrivelsene om oss og Tono stemmer ikke

Han vil også endre Tono. Men vil at det skal være tydelig at: – Det er sterke stemmer som retter kritikk mot Tono, de representerer også sterke egeninteresser.

Nylig slo opprøret mot Tono og grupperinger innad ned som et lynnedslag. Ledet an av de kommersielle managerne/forleggerne Aslak Klever og Gunnar Greve, ble vederlagsforeninga beskyldt for forfordeling og korrupt system.

Les også: Tono kritiseres for …

Opptakta til opprøret, som handler om hvem som får styre penger og roller fordeles i Tono, var at forslag om endringer i vederlagsforeninga ble avvist på årsmøtet.

De innbringende popskaperne i Klever og Greves stall, som Alan Walker, melder seg ut av Tono fordi de mener komponister i Tono som avspilles mindre enn deres, har for mye å si, etter deres syn. De tre organisasjonene Nopa, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne har seks faste representanter i Tono-styret og rår over en pott i Tono-penger som kalles kulturelle midler’*.

Klever beskrev hva han mener i dette innlegget like etter Tono-årsmøtet: Tono har ingen tillit blant de som skriver de største låtene

– Kall det omkamp?
Klever kritiserer særlig Norsk Komponistforenings (NKF) stemmer mot endringsforslagene, samt hvordan NKF mobiliserte i forkant av årsmøtet. I et krisemøte forrige uke bestemte Tono-styret at endringsforslagene skal opp på et ekstraordinært årsmøte i september.

Knut Olaf Sunde er styreleder i Norsk komponistforening, og deres rundt 400 medlemmer.
– Kan vi kalle dette en omkamp, Knut Olaf Sunde?
– Det viktigste for oss er ikke hva man kaller det. Nå skal Tono ha et ekstraordinært årsmøte, og da er det avgjørende at forslagene er bedre gjennomarbeidet og bredere forankret enn sist. Frem mot årsmøtet nå er vi i gode prosesser med mål om å få lagt frem forslag til løsninger som kan ivareta helheten i Tono, skriver Sunde til Ballade.

– Vi vil også si at vi er enige i at det er behov for endring i Tono. Men narrativet vi har sett de siste ukene har feil fokus. Tono trenger ikke å redusere kulturelle midler, de er reinvestering i musikklivet. Tono trenger mer effektive systemer, bedre arbeid med lisensiering, og å senke administrative kostnader.

Kulturelle midler er reinvestering i musikklivet

NKF fikk altså avvist noen av de opprinnelig foreslåtte endringen på grunn av det de kaller «uheldige sider»:
– Vi jobber for at det fortsatt skal være mulig å skape ny musikk i Norge, uavhengig av sjanger og kommersielt potensial, i en tid hvor hele musikkindustrien er under et voldsomt press. Dersom de kulturelle midlene og gruppeforeningenes rolle svekkes vesentlig, er vi redd for at det vil få konsekvenser langt utover Norsk Komponistforening.

Sunde ser på de kulturelle midlene musikklivets investering i forskning og utvikling.
– Uten dem forsvinner et viktig grunnlag for å utvikle nye uttrykk, nye komponister og nye musikkskapere. Derfor bidrar vi nå i arbeidet med å gjøre forslagene bedre.

LEDER AN TONO-OPPRØR: Aslak Klever i Popular Demand Management. (Foto: Leif Haaland)

I Kontekst skrev redaktør Brand Barstein en kommentar som løftet fram hvordan også «de store», altså de som lykkes kommersielt, nyter godt av kulturelle midler – som Klevers egne: «for ekspempel Synne Vo 60 000 ,- i fjor og 30 000,- i år. Barstein trekker også fram Popular Demand-låtskriver og artist Margrethe Frich fikk 30 000,- i år, samt -produsent Mathias Nilsen som fikk 30 000,- i fjor.

I et innlegg på Ballade i den stormende uka, skrev manager/forlegger Klever at Det må sies å være en klar omfordeling av midler når en lukket organisasjon med 400 medlemmer som såvidt har over 1% av totale Tono-vederlag, sitter i posisjon til å forfordele seg selv med vederlag betydelig høyere enn det deres egne medlemmer får inn. 

Med klar adresse til Norsk Komponistforening.

– Hvordan kjenner dere dere igjen i Aslak Klevers beskrivelse her?
– Det stemmer rett og slett ikke, svarer Knut Olaf Sunde.
– NKF fordeler ikke Tono-vederlag til egne medlemmer. De kulturelle midlene er regulert gjennom Tonos vedtekter og brukes blant annet til tilskuddsordninger, faglig utvikling og interessepolitisk arbeid som kommer hele musikklivet til gode. Flere av kulturmidlene vi er ansvarlige for er dessuten åpne og kan søkes på av alle som jobber med musikk og lyd som kunstform.

 Det er sterke stemmer som retter kritikk mot Tono, men de representerer også sterke egeninteresser. Det er en ærlig sak, men for oss er det viktig å understreke at NKF ikke kjemper for oss selv, eller kun for våre medlemmer. Vi jobber for at det fortsatt skal være mulig å skape ny musikk i Norge, også der markedet alene ikke gir tilstrekkelige rammer.

– Hva ønsker dere at Tono skal være i framtida?
– Vi ønsker et Tono som både er en moderne og effektiv rettighetsforvalter og et sterkt fellesskap for norske musikkskapere.
Vi er åpne for å diskutere både styresammensetning, organisering og hvordan TONO kan utvikles. Vi ønsker for eksempel et mindre og mer effektivt styre. Men vi mener endringene må gjøre fellesskapet sterkere, ikke svekke investeringene i framtidens norske musikkliv.
Vi trenger både artistene som fyller arenaene i dag og ordningene som gjør at neste generasjon komponister, låtskrivere og musikere får mulighet til å lykkes.
Målet må være å gjøre hele musikklivet sterkere. Vi mener det er uheldig dersom debatten ender med å sette ulike grupper av musikkskapere opp mot hverandre, når utfordringen egentlig er at hele bransjen står under et stadig større økonomisk og teknologisk press.

Etter innlegget sitt har Aslak klever presisert at det kan misforstås når han bruker ordet «vederlag» i det han kaller omfordeling. Og retter det til «midler», men opprettholder kritikken om at NKF er en tallmessig mindre organisasjon enn de andre, men sitter i posisjon til å forfordele seg selv med midler betydelig høyere enn det deres egne medlemmer får inn. (Aslak Klever på epost til Ballade.)

Tono står i en storm, blant annet om sine «kulturelle midler» og fordelinga av dem. De kulturelle midlene utgjør noen prosent av hele Tonos inntektssum. Inntil nylig beskrev Tono sjøl at inntil 8 prosent av samlede inntekter går til kulturelle midler. I praksis utgjør dette vanligvis omtrent 6 prosent av bruttoinntektene og 7 prosent av fordelingssummene som går til medlemmene. Nå skal de ned til fem prosent. (Foto: Tono)

Dette er Tonostyrets vedtak som ble satt i gang umiddelbart i midten av juni, etter det omstridte årsmøtet:
• å justere forslagene som ikke fikk tilstrekkelig flertall 9. juni. Dette kan påvirke styrets sammensetning, forhåndsstemming og en revidert modell for *kulturelle midler.
• å innkalle til ekstraordinært årsmøte 1. september der forslagene (i sin nye form) vil bli behandlet
• å legge opp til en mer involverende prosess frem mot ny behandling.

I tillegg har styret vedtatt følgende tiltak med umiddelbar virkning:
• å redusere nivået på kulturelle midler av nettoinntektene på inntil 5 prosent – frem til det ekstraordinære årsmøtet
• å inkludere ekstern kompetanse i TONOs styre, med talerett (ikke stemmerett, da dette krever vedtektsendring i årsmøte)
• Utsatt frist for utmelding for medlemmer som nå vurderer dette.

Karl Vestli er administrerende direktør i Tono. Han har avvist beskrivelsen «korrupt system», som Aslak Klever kom med – først i Finansavisens nyhetssak om Tono-utmeldelser. (Foto: Bård Gudim)

___

Red. mrk.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Norsk Komponistforening, Nopa og Musikkforleggerne  er medlemmer i Foreningen Ballade. Vi søker og mottar hvert år økonomisk støtte fra medlemmene i Foreningen Ballade, en inntekt som i tillegg til støtte fra Kulturrådet og annonseinntjening utgjør vårt finansielle fundament. Støtten Ballade mottar fra medlemmene kommer fra de kulturelle midlene i Tono.