– Forstår at enkelte opplever at regelverket kommer sent

7 år tar det å få skrudd til et EU-direktiv som endrer Åndsverkloven. Her svarer Kulturdepartementet om – blant annet – DSM-direktivet.

Nå skal Åndsverkloven endres, og de store innholdsplattformene skal kunne avkreves større ansvar for det som deles der.

KUD skriver om proposisjonen de sendte til Stortinget like før påske, om plattformers ansvar (som Youtube, Facebook, mv) at: Tilbyderne skal (…) hindre at innholdet brukes ulovlig. Bestemmelsen har som formål å lukke det såkalte verdigapet, dvs. det tapet rettighetshavere påføres når store, åpne plattformer gjør verk tilgjengelig uten å betale for innholdet. Proposisjonen inneholder også forslag som skal gjøre det lettere å klarere beskyttet materiale i kringkastingsprogrammer. Formålet med disse bestemmelsene er å øke tilgangen til slike programmer fra andre EØS-land, samtidig som rettighetshaverne til innholdet i programmene sikres vederlag.

– Det er ikke overraskende at regelverket rundt opphavsrett og kunstig intelligens vekker engasjement blant rettighetshavere, og det er bra, mener statssekretær Erlend Hanstveit (Ap). Han utdyper endringene som regjeringa har utreda i sju år siden EU-direktivet om digitalmarkedet, som skal balansere opphavsrett med frihet som sikrer forskning, innovasjon og utvikling av ny teknologi.

Tono har levert noen innspill de er fornøyde med å bli hørt på, men mener også direktivet åpner for mye på andre områder. Rettighetsforvalteren har ennå ikke konkludert om hele den foreslåtte lovendringen. Dette kan illustrere hvor mange X-faktorer det faktisk er når Åndsverkloven og en norsk opphavsrett skal navigere eksplosivt mange KI-skjær i internasjonalt farvann. KUDs Hanstveit understreker på epost til Ballade at rettighetshavere fortsatt skal ha kontroll over bruken av sine verk:
– Muligheten til å reservere seg mot tekst‑ og datautvinning, også når materialet brukes til å trene KI‑modeller, gjør at rettighetshavere kan hindre uønsket bruk og samtidig åpne for å forhandle om vederlag dersom KI‑utviklere ønsker tilgang til materialet. Regjeringens mål er et regelverk som både styrker opphavsretten, gir forutsigbarhet for kreative bransjer, og legger til rette for ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens, svarer statssekretæren.

– Har det tatt sju år å gjennomføre høring og lovforberedelse av implementeringa av dette direktivet? Er det riktig å bruke så lang tid, på et felt som har hatt en så eksplosiv teknologisk utvikling de siste årene?
– Vi forstår at enkelte opplever at regelverket kommer sent, særlig i lys av den raske teknologiutviklingen. Samtidig er det nettopp de grundige lovprosessene som sikrer rettssikkerhet og harmonisering med EU‑regelverket — noe som er avgjørende for et stabilt og forutsigbart rammeverk for både rettighetshavere og teknologiaktører.

– Det er viktig å understreke at bestemmelsene om tekst‑ og datautvinning følger direkte av EUs digitalmarkedsdirektiv, som Norge er forpliktet til å gjennomføre gjennom EØS‑avtalen. Vi følger nøye med på det videre arbeidet i EU, inkludert diskusjonene om eventuelle supplerende regler for utvikling og bruk av KI. Dersom EU vedtar ytterligere reguleringer, vil disse vurderes og håndteres gjennom ordinære EØS-prosesser. Det er imidlertid ikke slik at Norge kan velge å avstå fra deler av eksisterende EU‑regelverk som vi allerede er forpliktet til å innføre, skriver Hanstveit til Ballade.