Færre forestillinger i kulturell skolesekk
Antall opplevelser som produseres per barn synker. – Litt trist at vi regner med videre nedgang, sier DKS-direktøren.
«Landets største arbeidsplass for kunstnere» produserer færre forestillinger per elevpublikummer, og nedgangen kommer til å fortsette. Det kom fram i årsrapporten om Den kulturelle skolesekken (DKS) i 2018, som kom før rett før sommerferien.
Et nytt skoleår er i gang, og i Kulturtanken, den sentrale etaten for planlegginga av kunsten norske skoleelever skal møte, skrev de før ferien at de skal «kvalitetssikre, videreføre og videreutvikle DKS som kjernen i regjeringens politikk for kulturformidling til barn og unge i skolen». Men de forventer altså stadig færre kunstmøter (som er ordet som har erstattet «skolekonserter» og andre arrangement der elevene opplever kunst og kultur i skolesekken).
I grunnskolen gikk antall kunstmøter på et skoleår per hode ned fra 4,2 til 3,8.
I rapporten peker Kulturtanken dessuten fram mot at mye skal forenkles og løses når de lanserer en ny portal for Den kulturelle skolesekken i begynnelsen av september. En del av både periodene og finansieringsmodellene er bare delvis sammenlignbare i rapporten. Dog er den ment å vise hvordan tilskuddsmottakere i fylker og kommuner har brukt spillemidler, totalt over en halv milliard kroner (se forøvrig oversikt over hvordan inntekter er fordelt på produksjonsutgifter i utdraget lenger ned i saken).
Direktør i Kulturtanken, Lin Marie Holvik, kaller DKS et virkemiddel for økt velferd for den oppvoksende generasjon. I rapporten skriver hun og hennes kolleger om at staten og DKS-apparatet ikke vil klare å opprettholde antallet kunstmøter. De regner med fortsatt nedgang i året som kommer:
– Jeg synes det er litt leit at det går nedover, og at vi kan regne med at det går videre nedover, sier direktøren. I rapporten peker Kulturtanken på at avviklinga av skolekonsertene antakelig er årsaken til nedgangen – samt at honorarene til kunstnerne har gått opp. Det siste bidrar antakelig til mindre produksjon å fordele utover de 800 000 elevene, når potten med midler til produksjoner ikke øker. Skolekonsertene var en innarbeidet ordning, som dessuten kan møte relativt mange publikummere per produksjon. Omlegginga fra Rikskonsertene til Kulturtanken, og fra skolekonserter til kunstmøter med flere, likestilte kunstformer (og ikke hovedsakelig musikk) er bakteppet for endringene.
I årsrapporten pekes det på at kunstmøtene kan ha blitt lengre, og økt i kvalitet, men tegner ikke noe entydig bilde her.
– Er dere rusta for å gi barn og unge det nivå av kultur og antall kunstmøter du mener skal til i skolen?
– Både og. Det er vanvittig mye flinke folk ute i kommuner og fylker som jobber med dette. Men så kan vi se på relevans for elevene, samtidig som vi ikke bare gir dem det de vil ha fra før, ikke sant? Holvik mener mange av deres igangsatte treårige samarbeidsprosjekt med fokus på nye digitale formater kan svare på mange av utfordringene om relevans.
– Men vi bygger virkemidler for å synliggjøre at det trengs økte spillemidler, og for å forenkle det å komme med i DKS for utøverne. Den kommende DKS-portalen håper hun skal løse noen av utfordringene, og at den skal gjøre DKS synligere både blant beslutningstakere i Norge og reklamere for ordninga i utlandet.
– Kunst og kultur står ikke sterkt nok i skolen, mener direktøren. Hun sier til Ballade.no at deres jobb i Kulturtanken er å synliggjøre hva som skal til av midler, og å være med på statushevinga av praktiske og estetiske fag i skolen.
– Trengs det bedre verktøy for å involvere elever? Det sier erfaringer som er rapportert inn til dere.
– Ja, det trengs. Både vi i Kulturtanken og våre samarbeidspartnere mener dette, det ser vi gjennom den store interessen for vårt treårige utviklingsprosjekt som tar sikte på en bedre implementering av DKS i skolen. Som et ledd i dette arbeidet, er elevmedvirkning utskilt som et eget delprosjekt. I prosjektet samarbeider vi med tilskuddsmottakerne om å pilotere og lage modeller for elevmedvirkning som kan komme hele feltet til gode. Medvirkningen kan skje i planleggings-, programmerings- eller produksjonsfasen i tilbudet, i møte med produksjonen og utøverne eller i ulike former for etterarbeid og evaluering av tilbudet.
Ledige stillinger
I 2018 reiste over 3500 utøvere rundt i landet med 3598 produksjoner, hvorav 1688 av disse var nye produksjoner innen musikk, scenekunst, film, litteratur, kulturarv og visuell kunst, som er de seks kunst- og kulturuttrykkene Den kulturelle skolesekken formidler.
Nøkkeltall Den kulturelle skolesekken 2018:
- 800 000 elever får møte profesjonell kunst og kultur, tilsvarende 2 699 354 kunstmøter.
- Flere medskapende elever, i følge innrapporteringer fra kommuner og fylkeskommuner ogb andre produsenter.
- Fokus på «nye formidlingsmodeller og digital teknologi i DKS-tilbudet».
- 3500 utøvere reiste med 3598 produksjoner, hvorav 1688 nye.
