Ikke famle i mørket

LEDER: Myndighetene har muligheten til å gi kultursektoren større forutsigbarhet i pandemiens andre år. Bruk den.

Guro Kleveland, redaktør av Ballade (Foto: Brand Barstein)

Vi er bare en uke inn i det nye året, men flere store ting har allerede skjedd. Vi har opplevd storpolitiske hendelser for historiebøkene med Trump-følgernes antidemokratiske spraden inn i Kongressen som i en bisarro- fortelling fra det fiktive ville vesten. Vi ble bråstoppet på dørstokken til årets første uke av forlengede og skjerpede tiltak mot koronapandemien.

Det siste har gjort at mye også ikke har skjedd, eller vil skje, som planlagt: AllEars, festivalen for improvisert musikk, skulle ha foregått akkurat nå, akkurat denne januarhelgen – som den har gjort i 19 foregående år. Årets 20-årsjubileum er kansellert, eller forhåpentligvis utsatt. «Dere hører fra oss igjen når vi har funnet en løsning», skrev festivalsjef Christian Meaas Svendsen til oss i en e-post. Djangofestivalen, stringswingfestivalen som har feiret Django Reinhardts fødselsdag i slutten av januar helt siden 1980, er utsatt til juni.

Mandag 11. januar møter Norske Konsertarrangører, NEMAA (foreningen for norske booking- og managementbyrå) og BFSP (Bransjeforeningen for sceneteknisk produksjon) Kulturdepartementet for å diskutere nettopp hvordan festivalene skal sikres i tida som kommer.

Politikerne og myndighetene har muligheten akkurat nå til å sikre at festivalene ikke havner i uføret så mange arrangører, utøvere, opphavere og underleverandører havnet i i fjor, og fortsatt sitter i, da ordningene som kom, langt på overtid, ikke fanget opp, ikke var sterke nok og ikke langvarige nok. Det er mye penger som er lagt på bordet fra Kulturdepartementets og regjeringens side gjennom fjorårets tiltak. Svært mye penger i kulturpolitisk og -historisk perspektiv. En stimuleringsordning for første halvdel av dette året er til behandling hos regjeringen, og signalene fra kultur- og likestillingsminister Abid Raja i en pressekonferanse i oktober 2020 sier at denne bør bli minst like omfattende som den som ble lagt fram sist høst.

Men dette er ikke mye penger eller sterke nok tiltak i lys av andre næringer. I en rapport gjennomført av Menon Economics og BI:CCI på oppdrag fra Kulturrådet, datert oktober 2020, kommer det frem at kultursektoren opplever et omsetningstap på 45 prosent sammenliknet med et normalår. Vi vet allerede at 2021 ikke kommer til å være et normalår. Bevilgende og besluttende myndigheter må anerkjenne arbeidsplassene i kulturlivet – i hele næringskjeden, fra artist/utøver og opphaver til teknisk underleveranse. Arbeidsplassene i kulturlivet er ikke mindre viktige enn arbeidsplassene i industrien.

Møtet om festivalene mandag er en start. Å forlenge støtteordninger så lenge restriksjoner varer er et mulig umiddelbart tiltak. I en artikkel i Klassekampen 7. januar) sier Tone Østerdal i Norske Konsertarrangører at festivalarrangørene «trenger en plan for gjenåpning, og at det settes noen parametre for hva som skal til for å avholde større publikumsarrangementer. Regjeringen er fryktelig bakpå med dette.» I samme artikkel sier statsråd Raja at han ikke vil «gå inn på detaljer når situasjonen er så uforutsigbar som den er».

Men det er akkurat det Abid Raja og regjeringen bør gjøre. Lyssett veien tilbake til en normal for kultursektoren og kulturlivet. Ikke famle i mørket.