Edvard Grieg Kor urframfører bestillingsverket "Fem elementer" i Håkonshallen under Festspillene i Bergen 2021. (Foto: Thor Brødreskift/Festspillene i Bergen)
Komponist Aagaard-Nilsen: – Klimakunst har jeg aldri holdt på med
Komponisten bak bestillingsverket «Fem elementer», urframført av Edvard Grieg Kor under årets Festspillene i Bergen, mener at Ballades anmelder gir musikken hans en merkelapp som setter den i en kontekst han ikke kjenner seg igjen i.
Teksten er et innlegg fra komponisten bak bestillingsverket «Fem elementer» som hadde urpremiere under årets Festspillene i Bergen, anmeldt her i Ballade og publisert 29. juni under tittelen «Teksttung konsert».
Av Torstein Aagaard-Nilsen, komponist
Som kunstner og aktør på en konsert, i dette tilfellet komponisten av bestillingsverket, skal man vokte seg vel for å imøtegå noe som minner om en slakt. Kritikeres suverene rett til å mene noe helt annet om et verk enn en selv, er selvsagt. Og med så lite musikkritikk som skrives i media, bejubler jeg alle initiativ.
At det er kjipt for ens egen del noen ganger, må man tåle.
Da kritikken av konserten skulle omhandle mitt verk til tekst av Malin Kjelsrud, er overskriften «den vanskelige klimakunsten». Klimakunst har jeg aldri holdt på med. Jeg vet at jeg har snakket om mennesket som en del av noe større vi står i fare for å miste, i forbindelse med innsalget av «Fem elementer» i forkant av konserten. Men «klimakunst»?
At kritiker overhodet ikke får noe igjen for verket må jeg takle, men jeg liker ikke, og forstår ikke, merkelappen hun gir verket. Hadde hun skrevet noe om interessen for natur som sådan, og mennesket som en del av det, at dette forholdet er hverdagslig, noe vi kan ha som premiss for livene vi lever, så kunne jeg nikket gjenkjennende. Hun hadde fortsatt kunnet si noe negativt om prosjektet, for all del. Men må man gi musikken en skråsikker merkelapp?
Musikken hadde vært like fæl og pesende for kritiker uansett, tror jeg. Men om man leser kritikken uten å ha hørt verket, blir man villedet av en fortolkning av hva verket handler om.
Så kan jeg selvsagt ta selvkritikk på at forhåndsomtalen, både skriftlig og muntlig, har ledet lyttere i den retningen. Jeg beklager også at jeg ikke tydelig i forhåndsomtalen fortalte at jeg fikk en tekst av Kjelsrud hun skrev for en del år siden og brukte bruddstykker av den til å bygge opp fem kontrasterende satser. Det er ikke en nylaget klimakrisetekst, og da jeg i fjor sommer skrev musikken, komponerte jeg ikke et klimakriseverk.
Når det er sagt så er jeg langt over middels interessert i all musikken som ble fremført. Det tror jeg alle som går på konsert er. Musikken kunne godt ha blitt anmeldt denne gangen. Refleksjon om hvordan de ulike musikalske uttrykkene stod mot hverandre og kanskje til og med våge å tenke at ordene noen ganger er til for musikken.
