Jazzvokalist Randi Tytingvåg takker sine forgjengere blant norske jazzmusikere og sin manns mormor for mulighetene hun får i Tyskland.

Randi Tytingvåg på scenen i Berlin 2. juni 2010., © Thomas Olsen, Berlinkontoret

Av Ida Svingen Mo (tekst) og Thomas Olsen (foto)

(Notis fra desken: Så enkelt som overskriften antyder er det selvsagt ikke. Les og lær!)

— Det var så banalt som at jeg leste anmeldelsen av plata til Helge Lien Trio i Aftenposten. Jeg la merke til at den var utgitt på Ozella Music, et plateselskap jeg aldri hadde hørt om tidligere. Av ren og skjær nysgjerrighet googlet jeg selskapet. Umiddelbart syns jeg det så ut som et sted musikken min kunne høre hjemme, forteller Randi Tytingvåg.

Jazzartisten fra Stavanger hadde allerede gitt ut to plater. Debutplata “Heavenly Attack” (2004) ble sluppet på Via Music mens hun selv ga ut andreplata “Let Go” (2006).

— Da jeg skulle gi ut den tredje plata mi ønsket jeg å ta skrittet ut i et internasjonalt marked. Jeg hadde verken nettverk eller kapasitet til å gjøre det alene og så at jeg var helt avhengig av hjelp, forteller Randi Tytingvåg.

Tredjeplata, med tittelen “Red”, kom ut i fjor høst.

Red (2009) på Spotify

Let Go (2006) på WiMP

Ozella Music viste seg å være et lite tysk plateselskap drevet av musikeren Dagobert Böhm. I tillegg til Helge Lien Trio er også nordmannen Karl Seglem signert på det Borchen-baserte selskapet.

— Jeg så at Böhm hadde en forkjærlighet for både jazz, world music og singer-songwriting. Og siden jeg føler meg litt hjemme i alle de tre båsene bestemte jeg meg for å ta kontakt. Böhm gikk rett inn på siden min og hørte på sangene jeg hadde på Myspace da jeg tok kontakt. Han ga umiddelbart en veldig positiv respons og vi begynte å innlede samtaler ut i fra det spontane innfallet mitt, sier hun.

— Dro du til Tyskland for å møte han personlig?

— Nei, faktisk ikke. Han hørte på den forrige plata mi og så fikk han et par nye demoer. På det tidspunktet var vi ikke i gang med noen produksjon, men han ga grønt lys på det han hørte. Etter flere samtaler følte vi til slutt at vi hadde et felles ståsted å gå ut i fra og vi bestemte oss for å inngå et samarbeid, forteller Tytingvåg.

Det ble starten på en intensiv korrespondanse med hundrevis av e-poster mellom Tyskland og Norge.

— Det var avtaler og kontrakter som skulle ordnes. Og i produksjonsfasen sendte vi utkast frem og tilbake, som han ga tilbakemeldinger på. Slik teknologien er i dag kan man jo gjøre det. Vi hadde en utrolig tett kontakt og jeg følte at vi ble bedre kjent, sier Tytingvåg.

De to møttes ikke ansikt til ansikt før på releasekonserten i Stavanger i fjor høst.

— Dagobert Böhm hadde aldri hørt oss spille live, men jeg tror ikke han angret på at han hadde gitt ut plata vår etter konserten, ler Tytingvåg.

— Han var i alle fall veldig fornøyd. Selvfølgelig likte han også musikken i utgangspunktet, men det er alltid noe annet å se det live. Det ble et veldig godt startpunkt for det videre samarbeidet, sier Tytingvåg som bandt seg til tre plateutgivelser da hun skrev kontrakten med Ozella Music.

— Akkurat det var veldig skummelt i begynnelsen. Men mormoren til mannen min, som var en veldig klok dame, har lært meg at når du møter et problem så må du snu det på hodet. Derfor bestemte jeg meg for å se motsatt på det. For hva hvis samarbeidet skulle vise seg å fungere? Slik som bransjen er nå er det positivt hvis noen ønsker å bygge opp noe som kan utvikle seg over tid. På den måten ligger det mye tillit i avgjørelsen fra plateselskapet, sier hun, men skynder seg å legge til at hun ikke er naiv.

— Jeg ser selvfølgelig at det er forretningsmessig smart av Ozella å sikre seg kontinuiteten hvis det skulle gå bra. Samtidig er det litt deilig at jeg ikke må gå alle disse rundene med den neste plata. Nå som vi har funnet tonen og snakker samme språk føler jeg at det er positivt at jeg kan konsentrere meg mest om det kreative arbeidet og vite at jeg har en utgiver, konkluderer 32-åringen.

Klok promotering
— Etter plateslippet har Ozella hatt et utrolig godt samarbeid med managementet mitt, Musikkprofil, hjemme i Norge. Katrine Høksnes er kontakten min på både booking og management og hun har hatt en fin dialog med plateselskapet hele veien.

— De har jobbet tett sammen i forhold til promotering og avgjørelser rundt når plata skulle slippes hvor. Dagobert Böhm har også gjort en formidabel innsats med å hjelpe til med bookingen på det tyske markedet og brukt sine kontakter der. Det har vært en kjempefordel. Vi har turnert masse her og det har gått over all forventning. Det viser meg at til tross for at Ozella er et lite selskap, så har de annonsert og promotert veldig klokt. Jeg føler at vi har kommet ut i de riktige kanalene. Vi har spilt for fulle hus nesten overalt, forteller Tytingvåg.

Hun mener suksessen i Tyskland ikke bare skyldes at hun er på tysk plateselskap, men trekker frem flere norske jazzmusikere som har banet vei.

— Du kan si at det var et lykketreff at jeg fant et plateselskap i Tyskland, hvor norsk jazz i utgangspunktet har en så god posisjon. Jeg skylder de jazzmusikerne som har jobbet mye lengre enn meg en stor takk. De har gjort en fantastisk innsats med å legge et enormt godt grunnlag for oss som kommer etter. De har skapt et utrolig godt renommé for norsk jazz og gjort inntrykk basert på solide produkter som oser av kvalitet. Vi som kommer etter merker at det er en veldig positiv innstilling til norsk jazz i utgangspunktet, forteller hun.

— Av sangere tenker jeg på Kristin Asbjørnsen, Solveig Slettahjell, Silje Nergaard og Rebekka Bakken, som alle har holdt på lenge og virkelig etterlatt sine avtrykk her, legger hun til.


Tytingvåg har både t-skjorter, bøker og plater med når hun turnerer i Tyskland.
Liker folk det de hører vil de gjerne ta med seg et minne hjem, er jazzsangerens
erfaring.

Digitale utfordringer
— Plateselskapet jobber bredt med å få plata ut i ulike distribusjonskanaler og jobber mot flere territorier. I Norge jobber de med Musikklosen.

— Hvilke utfordringer ser du i forhold til digital distribusjon, som blir mer og mer aktuelt?

— Nå er ikke jeg så innmari inn i forretningsbiten, men Ozella tar seg også av kanaler som iTunes og Spotify. Det er klart at digital distribusjon av musikk er noe som vil komme mer og mer. Platesalget er på vei ned og vi må tenke enda mer i retning av det nye markedet, mener Tytingvåg.

— Det hersker stor spenning i bransjen, for noe må skje. Det nytter ikke å produsere dyre plater når de ikke selger. Men jeg er ikke av dem som tenker så veldig pessimistisk. Det blir også prata om at det vil komme en løsning på denne krisa for platebransjen innen de neste årene.

Randi Tytingvåg mener at spesielt jazzartister kan dra stor nytte av live-spillingen, som blir mer og mer relevant i takt med nedgangen i platesalget.

— Jeg tror at det er noe mange jazzartister kjenner på som noe positivt. Man kommer tilbake til utgangspunktet og kjernen for musikken. Men vi er selvfølgelig også avhengige av å spille inn og distribuere musikk for at det skal gå i rundt. Det er en viktig inntektskilde både for musikere og opphavsmenn.

Tytingvåg har ikke oversikt over hvor mye den siste plata har solgt i Tyskland ennå, men hun tror det er en stor sammenheng mellom konsertene og platesalget.

— Jeg tror det gikk litt tregt sist høst for da turnerte vi ikke så mye. Men nå på vårparten hvor vi har spilt mye har det nok tatt seg opp. Jeg ser at det er veldig mye CD-salg i forbindelse med konsertene. Det er utrolig viktig. Folk handler når de er på konsert. Det gjør jeg selv også. Det er fint å ha med seg noe hjem slik at minnene kan leve litt lenger.

Publisert:

Del: