Det smale musikkfeltet kan lære av Alan Walkers suksess, mener Music Norway.

© Axel Schwenke / Flickr.com

Siden opprettelsen av Music Norway i 2012 har ambisjonen vært «å sette en ny standard» for internasjonal profilering og eksport av norsk musikk. Satsningen har lagt til rette for artister som Aurora, Nico & Vinz og Kygo, og Music Norway jobber for at alle deler av musikklivet skal nyte godt av satsningen.

– Vi snakker i økende grad om et globalt musikkmarked, og vi legger til grunn at den internasjonale innsatsen skal øke på hele musikkfeltet, sier direktør i Music Norway Kathrine Synnes Finnskog.

Men hvilken rolle spiller norske samtidsmusikk-ensembler seks år etter at Music Norway ble etablert?

– Inntjeningen er ikke nødvendigvis så høy, men å spille utenlands gir ensemblene muligheter for flere spillejobber. De får seg et nettverk og spiller for et nytt og kanskje mer interessert publikum. Det ligger også prestisje i å spille utenfor Norges grenser, sier Einar Idsøe Eidsvåg, som er prosjektleder for klassisk, impro, avantgarde og elektronika i Music Norway.

Einar Idsøe Eidsvåg Foto: Lars Opstad / Rikskonsertene

– Umulig å sette opp turnéer
Tyskland pekes ut som det viktigste enkeltmarkedet for norsk samtidsmusikk i dag. Men Idsøe Eidsvåg legger ikke skjul på at det generelt er vanskelig å få til større konsertprosjekter.

– Det er nesten umulig å sette opp en turné for et kunstmusikk-ensemble. Derfor blir det ofte «one-off», da spillejobbene er knyttet opp til festivaler og det er disse som har midler, sier han.

Cikada, et av de norske samtids-ensemblene som jobber mest utenlands, opplyser selv at halvparten av aktiviteten deres enkelte år foregår utenfor Norges grenser. Ifølge daglig leder i Cikada og Oslo Sinfonietta, Sarah Ludwig-Simkin, er det naturlig å satse internasjonalt.

– Det internasjonale feltet er veldig viktig for oss, både når det gjelder aktivitet og impulser. Men jeg vil kalle det et felt og ikke et marked. Vi må hele tiden vurdere om et prosjekt er kunstnerisk interessant nok til å bruke egne midler på det, sier Ludwig-Simkin.

– Vi vil både utfordre vår egen musikk og sette sjangeren vår i et nytt perspektiv, sier Sarah Ludwig-Simkin i Cikada, som nå jobber mot nye markeder som Tyrkia, Ukraina og Kroatia. Foto: Oslo Sinfonietta & Cikada, © Oslo Sinfonietta & Cikada

– En målestokk
Honorarene fra internasjonale festivalarrangører er ofte betydelig høyere enn hos de norske, ifølge Ludwig-Simkin. I tillegg ser Cikada på det å spille utenfor Norge som en viktig målestokk på ensemblets kunstneriske nivå.

– Musikerne utvikler seg med verkene de spiller, og de internasjonale samarbeidene vi gjør former den musikalske utviklingen vår. På denne måten kommer det vi jobber med utenlands også publikummet og samtidsmusikken i Norge til gode.

Derimot kunne hun ønsket seg en annen økonomisk modell enn i dag.

– Det er en diskrepans mellom støtteordningene, som ofte er kortsiktige, og å sikre langsiktig drift, sier Ludwig-Simkin, som generelt er kritisk til regjeringens fokus på kulturelt entreprenørskap.

– Kulturelt entreprenørskap brukes som slagord. Men det er et politisk ansvar å støtte kultur og kunst, og tilrettelegge for gode strukturer. Det er ikke kunstnere som bør stå ansvarlig for den fordringen.

Det Norske Solistkor. Foto: Bjørn Bertheussen

Savner en strategi
Det Norske Solistkor er et annet ensemble som i dag jobber med å få til flere prosjekter utenlands. I fjor gjorde koret konserter i blant andre Nederland, Belgia og USA.

– Det vi kanskje særlig sitter igjen med er responsen fra publikum, og at vi blir sett og spiller på arenaer som er godt besøkt, på steder der det er en helt annen kultur for å gå på konserter. Det gir oss en boost, sier daglig leder Ingvild Skaatan.

Solistkoret er medlemmer i Norsk teater- og orkesterforening (NTO), som i sommer lanserte en rapport om internasjonalisering og kultursamarbeid. Denne peker på at feltet generelt prioriterer utenlandsvirksomheten.

Men til tross for at rapporten viser at mange av NTOs medlemmer opplever å få mye ut av dette arbeidet, spriker strategiene og det er vanskelig å skaffe finansiering.

Les også: Slik er tomrommet etter MIC

NTO har derfor bedt Kulturdepartementet komme sterkere på banen og utforme det de kaller en «kunstpolitikk for internasjonalisering». Samtidig ber NTO Utenriksdepartementet om å i større grad anerkjenne feltet som en ressurs i Norgesprofileringen. Skaatan mener det trengs en bedre strategi:

– Det er ingen tydelig retning på markedsjobbingen i vår del av feltet. Mitt inntrykk er at ensemblene arbeider veldig ulikt, og at alle famler litt og gjør det man tror er lurt. Derfor tror jeg det er behov for en kartlegging og noen tydeligere ordninger, som gjør at vi kan finne et felles utgangspunkt.

Kathrine Synnes Finnskog, © Ilja C Hendel

Er positiv til strategi
Kathrine Synnes Finnskog er positiv til at samtidsmusikk-feltet nå etterlyser en klarere strategi. Hun påpeker at ensemblene investerer mye i sine egne prosjekter, og at det kan være mye å tjene på å gå gjennom prioriteringene sine.

– Å bygge en strategi handler mye om å finne ut av hvilke ambisjoner man har. Dersom ambisjonene er klarere formulert, er det også vår erfaring at strategien gir bedre resultater, og at vi kan komme mye sterkere inn som bidragsyter, sier Finnskog, og fortsetter:

– En viktig del av eksportarbeidet handler også om å finne riktige markeder, og å kombinere tilskuddene man får med kompetanseheving.

Møteplass og veikart
Men hva gjør Music Norway egentlig for å profilere norsk samtidsmusikk i utlandet?

Ifølge organisasjonen selv legger de vekt på å skape møteplasser, der både nasjonal og internasjonal bransje og presse deltar. Synnes Finnskog opplyser for eksempel at rundt 40 internasjonale og 20 norske delegater møttes under årets Ultimafestival.

På spørsmål om hvordan Music Norway vurderer sin egen innsats for feltet, sier Synnes Finnskog at de bruker reisestøtten som indikator.

– Vi ser at klassiske solister, musikere og kunstmusikk-ensembler er en stor gruppe blant søkerne, sier hun.

Se listen her.

I september lanserte Music Norway et nytt veikart for kunstmusikk i Tyskland, Østerrike og Sveits. Synnes Finnskog kaller veikartet for «et lavterskeltilbud», som skal gjøre det enklere å orientere seg internasjonalt.

– Vi har utviklet veikartene i samarbeid med internasjonale aktører, fordi feltet selv ønsket å kunne legge opp møter parallelt med konserter og annen reisevirksomhet.

Utfordrer samtidsmusikk-feltet
Music Norway-direktøren utfordrer samtidsmusikk-feltet til å skjele til andre deler av det norske musikklivet.

– Jeg tror samme muligheter og utfordringer gjelder for alle deler av norsk musikk. Det gjelder å skaffe seg internasjonal innsikt, og det er mye som er overførbart mellom sjangrene. Jeg tror generelt at det skjer for lite overføring mellom feltene i dag.

Eksportprisvinner Alan Walkers digitale strategi kan være et eksempel til etterfølgelse, også for dem som jobber innen kunstmusikken, ifølge Synnes Finnskog. Hun forteller at Music Norway nå er i gang med en workshop med Oslo-filharmonien og Det norske kammerorkesteret. Her skal de se nærmere på hvordan orkestre kan henvende seg digitalt til et internasjonalt publikum, og utvikle sin reisestrategi i pakt med dette.

Mer enn kroner og øre
– Samtidsmusikken er en av de minst kommersielle delene av det norske musikklivet. Er det realistisk å tjene penger på norsk samtidsmusikk i utlandet?

– Vårt mål er at flere skal ta økonomisk risiko i prosjektene. Jeg tror at det er viktig å legge til rette for en forventning om et honorar, rett og slett fordi vi ser at dette er til det beste for prosjektene at flere har investert i dem, sier hun.

Når det gjelder hvilke kriterier hun mener ensemblenes utenlandsvirksomhet bør bedømmes på, peker Synnes Finnskog på andre ting enn inntjening:

– Reisevirksomhet sørger for at ensemblene holder et høyt aktivitetsnivå, noe som igjen bidrar til verdiskaping. Og verdien kan handle om både å øke etterspørselen og omdømmet. Slik genererer det flere jobber, flere samarbeid og nye muligheter for ensemblene. Vår erfaring er også at dette arbeidet kommer hjemmepublikummet til gode, sier hun.

Publisert:

Del: