Publisert:

Del:

De savner formidling av ny norsk musikk i Norge og er usikre på hva Music Norway egentlig gjør. Fire år etter nedleggelsen av MIC sier et utvalg norske komponister hva de mener om den nye ordningen.

Foto: Unsplash

I januar 2013 ble MIC Norsk musikkinformasjon fusjonert med eksportkontoret Music Export Norway (MEN), til å danne den nye organisasjonen Music Norway.

Målet var å samle kreftene – både MIC og MEN drev med eksport og promotering – og å få opp tallene for norsk musikkeksport.

Men midt oppi i de kommersielle målene oppstod det en viss bekymring for behandlingen av samtidskomponister med lavere inntjeningspotensial. Komponister som tidligere hadde brukt MIC både som forlag og nasjonal informasjonstjeneste var redde for å bli overlatt til seg selv.

Nå, fire år etter, spør vi et utvalg komponister hvordan de har opplevd omleggingen.

– Irrelevante oppdateringer fra Music Norway

Komponist Synne Skouen var blant dem som var skeptisk til omleggingen fra starten. Hun er fortsatt kritisk til Music Norways arbeid for samtidskomponistene.

Synne Skouen Foto: Marianne Lystrup

Synne Skouen Foto: Marianne Lystrup

– MIC ble bygget av komponister for komponister, møysommelig gjennom mange år, både som notearkiv, nettsted og pådriversted for norske verk nasjonalt og internasjonalt Det tok uhyggelig kort tid å rive alt dette ned, sier Skouen til Ballade.

Skouen mener å registrere en «nokså allment erkjent frustrasjon» blant norske komponister etter omleggingen.

– Music Norway funker sikkert fint for den kommersielle delen av musikklivet, men det er helt klart ikke en organisasjon for «upopulære» komponister. For min del gidder jeg ikke en gang å lese nyhetsbulletinene som drypper inn på epost derfra. Det som står der er irrelevant for meg, sier hun.

Et usynlig samtidskunstmiljø

Maja Ratkje. Foto: Nasjonalbiblioteket
Maja Ratkje. Foto: Nasjonalbiblioteket

Det er Maja Solveig Kjelstrup Ratkje enig med Skouen i.

– Jeg føler liksom ikke at Music Norway angår meg i noen særlig grad som komponist lenger, sier hun.

– Jeg hørte et intervju med direktøren der nylig, og det var utelukkende bransjesnakk om profitt, marked og synlighet det gikk i der i gården. Dette er helt i tråd med dagens høyrestyrte kulturpolitikk hvor kultur blir mer og mer sett på som næring, og kunstneriske uttrykk blir redusert til en vare, mener hun.

Ratkje mener det norske samtidsmusikkfeltet ikke tjener stort på den typen profilering.

– Synligheten av det norske samtidskunstmiljøet som en internasjonal aktør er så å si fraværende, dersom det ikke er snakk om Grammy-nominasjon eller andre bransjeviktige profileringer, sier hun.

Vil ha formidling inn i NB Noter

Notetrykk-delen av MIC ble imidlertid ikke flyttet til Music Norway, men til Nasjonalbiblioteket. Under navnet NB Noter trykker de partiturer, bistår med stemmeskriving og oppdaterer notearkivet, slik at partiturene er søkbare for den som er interessert.

De driver imidlertid ikke med aktivt formidlingsarbeid på samme nivå som MIC.

– Jeg er veldig glad for den assistansen jeg fortsatt får på notetrykksiden i Nasjonalbibliotekets musikkavdeling, der restene av MIC ligger, sier Skouen.

– Men det blir stadig færre folk der med kompetanse på partiturkomponister, og de er jo blitt en så lukket avdeling at du omtrent ikke kommer inn der uten forhåndsavtale. MIC pulserte og vibrerte av nålevende kunstnere. I dag er kontorene tomme og tause der, sier hun.

Også Ratkje roser NBs innsats, og mener de med fordel også kunne ha jobbet med formidling.

– Det må opprettes en stilling som også formidler musikken. Det er kun svært få av oss komponister som har noe forlag til å gjøre den jobben. For meg er det mer enn nok arbeid å oppdatere egen hjemmeside og bare være tilgjengelig på den måten, sier hun.

Einar Idsøe Eidsvåg Foto: Lars Opstad / Rikskonsertene

Einar Idsøe Eidsvåg Foto: Lars Opstad / Rikskonsertene

Ønsker mer kontakt med komponistene
Einar Idsøe Eidsvåg er prosjektleder med ansvar for klassisk, samtid, støy, avant-garde og elektronika i Music Norway. Han tok over stillingen etter Hilde Holbæk-Hansen, som jobbet tett med komponistmiljøet gjennom mange år i MIC.

– Vårt mandat fra Kulturdepartementet er å legge til rette for eksport av norsk musikk. Det er mer enn å bare opprettholde aktivitet for komponistene her hjemme – oppgaven er å styrke komponisten så komponisten kan skaffe seg et apparat hvor de kan få flere internasjonale muligheter og nettverk. Hvor er det et marked for norsk musikk? Hvilke forlag kan bistå norske komponister og hvordan? Hvem bør man komme i kontakt med – det kan vi bidra med, sier han.

Han synes det er synd at noen komponister ikke føler at Music Norway er relevante for dem, men peker på at organisasjonen allerede har et godt samarbeid med mange norske komponister og samtidsmusikere. Han understreker at organisasjonen kan gjøre mye for norske komponister som vil ut i verden, bare de tar kontakt.

– De som aldri har tatt kontakt med oss vet kanskje ikke hvordan vi kan være relevante for dem. Music Norway er både interessert og engasjert i samtidsfeltet – jeg er ansatt for å jobbe med feltet kunstmusikk og forsøker å løse de behov musikklivet selv melder inn at de har. Nyhetsbrevet – ja, hele nyhetsbildet generelt – preges kanskje mer av pop og mainstream musikk enn av klassisk og samtid, men vi jobber bevisst med å øke både oppmerksomheten og oppslagene til kunstmusikken, sier han.

Richard Gjems Foto: Nasjonalbiblioteket

Richard Gjems Foto: Nasjonalbiblioteket

– Klare begrensninger på aktiv formidling

Richard Gjems er leder for musikkseksjonen i Nasjonalbiblioteket. Han er glad for innspill til hvordan notepubliseringstjenesten kan bli bedre, men sier han opplever at brukerne av NB noter er gjennomgående fornøyd med tjenesten.

– Vårt fokus har ligget på digital formidling. Vi legger stadig ut nye vannmerkede PDF-kopier sånn at folk som ringer inn utenfra kan søke opp et partitur uten å bestille hele noten eller å fysisk måtte komme til Oslo og lete, sier han.

Nasjonalbiblioteket er også i ferd med å få nye nettsider, som skal gjøre brukervennligheten også for notepubliseringstjenesten bedre.

– Kunne det være aktuelt for Nasjonalbiblioteket å drive mer aktiv formidling?

– Ja, men det vil bli en prioriteringssak i forhold til andre oppgaver i porteføljen vår. Vi har folk som jobber med formidling: Vi er aktivt ute på høyskoler og konservatorier, og er på messer i inn- og utland. Vi har blant annet vært på Frankfurt-messen sammen med Musikkforleggerne og Music Norway nå to år på rad, sier Gjems.

Nasjonalbiblioteket samarbeider også med Norsk Komponistforening, og samtidsmusikk inngår i bibliotekets arrangementsprogram. Han understreker likevel at Nasjonalbiblioteket ikke kan ha full forlagsfunksjon for komponistene som bruker dem.

– Notepubliseringstjenesten skal være et supplement til kommersielle forlag, vi er ikke et forlag per se. Dette inngår ikke i det mandatet vi er gitt i dag. Vi jobber med formidling  av samtidsmusikk på mange fronter, men vi har klare begrensinger sammenlignet med den aktive formidlingen et forlag vil drive.

Jørgen Karlstrøm Foto: Renate Madsen

Jørgen Karlstrøm Foto: Renate Madsen

Ingen klar løsning

Styreleder i Komponistforeningen, Jørgen Karlstrøm, er enig i at et sterkere formidlingsfunksjon i Nasjonalbiblioteket kunne vært en god ting, men ser flere utfordringer knyttet til det.

– Selv om MIC i sin tid drev mer aktivt informasjonsarbeid også nasjonalt, så innebærer det en veldig krevende balansegang. Hva skal man promotere, hvem skal man velge ut? Vi ser at det er uheldig at NB Noter ikke er koblet på et formidlingsapparat, men vi har ikke noen klar løsning på det, sier han.

– Music Norway gjør en veldig god jobb, men hvis de skal drive utadrettet formidling for kunstmusikkfeltet så tror jeg det hadde vært en fordel med en sterkere kobling mot NB Noter. Vi bruker mye penger på å bygge opp den delen av kulturlivet som baserer seg på noter – orkestre, utdanningsinstitusjoner. At det nasjonale formidlingsarbeidet som lå i MIC har forsvunnet helt ut er et tap for norsk musikkliv, sier han.

– Men kan det være sånn at når stadig flere komponister jobber uten å basere seg på partitur, så forsvinner behovet for en offentlig form for forlagsfunksjon?

– Det tror jeg blir for enkelt. Noteproduksjonsdelen var bare en del av MIC, og den var der fordi mange benyttet seg av den. Dessuten tror jeg det er nettopp de som ikke driver med partiturer som har tapt mest på omleggingen – de har ikke samme bruk for arkivfunksjonen i Nasjonalbiblioteket.

Usikre på hva Music Norway kan gjøre

Ballade har spurt en rekke komponister og utøvere innen samtidsmusikk hvordan de har opplevd omleggingen av MIC til Music Norway og NB Noter. Ikke alle har villet svare.

Dagfinn Koch. Foto: Privat
Dagfinn Koch. Foto: Privat

Dagfinn Koch:

– NB Noter har gjort det beste ut av det, men det er beklagelig at Norsk musikkinformasjon MIC som varemerke er borte. Katalogen oppdateres, og nå blir det også lagt inn musikkeksempler, noe som er usedvanlig viktig. Den lille staben ved NB Noter er usedvanlig kompetente og engasjerte.  Men NB Noter burde hatt mye større ressurser til å arbeide med markedsføring.

– Jeg mener at Music Norway ikke har vært den rette formidler av notert musikk. Jeg har forstått det sånn at det er endringer på gang. Men internasjonalt er vi som seriøse komponister mye mer tjent med at våre utenriksstasjoner står for det arbeidet. Det å formidle kunstmusikk krever at en selv behersker kodene gjennom selv å være skapende og utøvende.

Jan Martin Smørdal. Foto: Andreas Ulvo

Jan Martin Smørdal. Foto: Andreas Ulvo

Jan Martin Smørdal:

– Jeg opplevde at det var til dels stor begeistring for det nye systemet med noteproduksjon og arkiv på Nasjonalbiblioteket. Men det er et depot for papir med blekk på, mer enn noe annet. Og det er stadig flere i Komponistforeningen som ikke jobber på den måten. Samtidig sitter det flinke folk der som kunne jobbet kjempebra med formidling, men så ligger ikke det i mandatene deres. Jeg tenker at både NB og MN kunne sett ganske annerledes ut. Jeg opplever at partene hver for seg og sammen ikke er så veldig tilpasset behovene.

– Music Norway vet jeg egentlig ikke hva gjør, selv om det er supertrivelige og kunnskapsrike folk der. Der NB tar vare på reproduserbar musikk, og Music Norway forøker å fremme økonomisk verdiskapning, og eventuelt hjelpe til med å skape salgbar vare av musikken, synes biten med estetisk verdiskapning og mangfoldsformidling å ha forsvunnet fra regnestykket. Det skorter ikke på kompetanse, trolig ikke vilje heller. Det står bare litt uklart hva disse instansene har med hverandre å gjøre, og hva MNs mandat er. Det synes å mangle en helhetlig tankegang.

 

Gisle Kverndokk Foto: Anne C. Eriksen
Gisle Kverndokk Foto: Anne C. Eriksen

Gisle Kverndokk:

– Komponister vil jo gjerne bli verdensberømte, men det er jo de færreste av oss som blir det. Det vi derimot kan håpe på er å bli spilt her hjemme. Men når MIC er lagt ned og Music Norway jobber mot det internasjonale markedet, er det blitt et hull i formidlingen – det er ingen som jobber for å spre ny norsk musikk i Norge lenger.

– Jeg synes det er vanskelig å finne ut hva jeg kan bruke Music Norway til. Jeg har fått reisestøtte noen ganger, og det setter jeg stor pris på, men den var der jo fra før i Music Export Norway. Men de har samme problem der som andre steder: når man setter alle sjangre sammen, så vil popmusikken dominere. I MIC var det oss, mens popmusikken hadde andre kanaler. Nå har vi fått enda et statlig organ som også bare snakker om den kommersielle musikken – det er et marked som min musikk ikke passer inn i.