Operasjon operanasjon – hva nå?

Dette er en lengre versjon av kronikk publisert i Klassekampen 26.08.2016

Det foregår for tiden en heftig debatt om Festspillene i Bergen. I leserinnlegget ”Festspill på avveier” i Bergens Tidende 10. august kritiseres festspilldirektør Anders Beyer av ti prominente kolleger for sin programprofil, med utgangspunkt i Beyers debattinnlegg ”Kunsten alltid å være på vei et annet sted”. De ti kritikerne innbefatter tre tidligere festspilldirektører samt ledelsen både i Bergen Filharmoniske Orkester og de nasjonale operainstitusjonene. De ti kritiserer Festspillene for å ha nedprioritert kunstmusikkens plass, inkludert opera og ballett. De etterlyser også ”det kunstnerisk nyskapende, satsingen på det vi ikke kjenner fra før”.
Dette er verdier som Norsk Komponistforening i høyeste grad også brenner for. Vi noterer oss derfor med stor interesse at operasjefene ved de nasjonale operainstitusjonene i Oslo og Bergen, Per Boye Hansen og Mary Miller, begge har signert innlegget. Spørsmålet er om de ikke burde feie for sin egen dør?
Komponistforeningen ønsker å gå i dialog med operainstitusjonene og de frie kompaniene i Norge om en nysatsing på scenekunstfeltet. Debatten om programprofiler, samt aktuelle oppsetninger, utgivelser og forskningsrapporter om opera, gir oss en gyllen anledning til å se på dagens status for nyskrevet, norsk musikkdramatikk.

Operatoriet
Det fins høy kompetanse og et rikt mangfold blant norske komponister på operafeltet. Nylig hadde Kristin Norderval premiere på operaen ”The Trials of Patricia Isasa” i Montréal i Canada til strålende kritikker, og Henrik Hellstenius er aktuell med plateutgivelsen ”Ophelias: Death by Water Singing”. Sistnevnte opera hadde premiere på Ultima i 2005, med bakgrunn i Komponistforeningens initiativ Operatoriet som startet opp i samarbeid med Den Norske Opera (DNO) og Opera Vest i Bergen i 1998. I ti år var dette den viktigste plattformen for utvikling av ny opera i Norge. Hele 50 operaideer ble prøvd ut i ulike formater. Omtrent halvparten av dem resulterte i oppsetninger, flere av dem på DNO, inkludert ”Nokon kjem til å komme” av Knut Vaage, ”Cassandra” av Olav Anton Thommessen, ”No Title Performance and Sparkling Water” av Maja Ratkje, ”Den fjerde nattevakt” av Gisle Kverndokk og ”Dead Beat Escapement” av Cecilie Ore. Glenn Erik Hauglands opera ”Hulda og Garborg” ble nominert til Nordisk råds musikkpris og Henrik Hellstenius vant Edvardprisen for ”Sera”.
En fallende satsing
Ironisk nok ble Operatoriet lagt ned da det nye operahuset i Bjørvika åpnet i 2008. Daværende direktør Tom Remlov i Den Norske Opera & Ballett (DNO&B) uttalte at de i stedet skulle satse på en mer produksjonsrettet virksomhet kalt OperaLaboratoriet. Siden ble det stille. Etter initiativ fra Komponistforeningen ble det et par år senere inngått et nytt samarbeid med DNO&B kalt Verker Underveis. Anders Jahres Humanitære stiftelse ga et generøst bidrag som muliggjorde satsingen, men ambisjonene uteble fra Per Boye Hansen som da hadde tatt over sjefsstolen, og ordningen ble lagt ned i 2014.
I mellomtiden ble midlene som tidligere hadde gått til Operatoriet overført til nydannelsen av Bergen Nasjonale Opera som skulle administrere en nettverksordning kalt AdOpera. Dette nettverket skulle fylle noe av den samme rollen som Operatoriet tidligere hadde, ved å få til utviklingsprosjekter mellom de regionale og distriktsbaserte operainstitusjonene, men har i liten grad lykkes.
Operasjon operanasjon
Komponistforeningen ser med bekymring på at vi i dag har et stort gap i utviklingen av norsk musikkdramatikk. Vi ønsker å forhindre at investeringene som har blitt lagt i kompetanse- og utviklingsarbeid de siste par tiårene går tapt. Vår bekymring underbygges av Telemarksforsknings rapport ”Operasjon operanasjon” som nylig ble levert til Kulturdepartementet – en evaluering av satsingen som er gjort for å bygge operainstitusjoner i distriktene og regionene de siste ti årene. Rapporten bekrefter den manglende overordnede satsingen på nyskrevet opera per i dag. Evalueringen av DNO&B kalt ”På de skrå bredder” som ble levert til Kulturdepartementet i oktober i fjor, etterlater det samme inntrykket.
Operakomponister som vokste fram gjennom Operatoriet har i senere år sjelden fått innpass i de nasjonale operahusene, til tross for suksess med frie kompanier og i utlandet. Årets oppsetning av Rolf Wallins ”Elysium” og en ny bestilling av Synne Skouen på DNO&B, er forhåpentligvis starten på en kursendring. Positive tendenser fins også hos distriktsoperaene, der nye verker framføres i større grad, ofte med lokal forankring og stor suksess.

Invitasjon til samarbeid
Komponistforeningen har som historien viser vært en pådriver for å få til innovative og langsiktige satsinger på nyskrevet musikkdramatikk i Norge. Vi ønsker nå å få til et nytt løft sammen med operainstitusjonene både på nasjonalt og regionalt plan, med de nasjonale operaene i Oslo og Bergen som sentrale bærebjelker. Vi ønsker å gjøre det lett for institusjonene å oppnå ferdige produksjoner av høy kvalitet. Et nytt operaverksted vil gi mangfoldige verkideer å velge fra, og kunne organiseres slik at 3-5 ferdige produksjoner til enhver tid spilles på de nasjonale operahusene.
Dette er ikke urealistiske mål. Det burde være et minstemål for å kunne si at man oppfyller kravene om kunstnerisk utvikling og fornyelse, som strengt tatt allerede stilles i Kulturdepartementets tildelingsbrev til institusjonene. Å gjennomføre en slik koordinert satsing vil anslagsvis koste rundt fem promille av de omlag 1,5 milliardene som allerede er bevilget til det musikkdramatiske feltet, fordelt på 11 institusjoner. Det er med andre ord så få og små midler at det er vanskelig å forstå at det ikke allerede er en realitet. Pengene er allerede der. Nå gjenstår bare gjennomføringen. Vi håper derfor at institusjonene omfavner potensialet og ambisjonene for feltet, og ser utviklingsarbeidet som en naturlig satsing knyttet opp til det samfunnsoppdraget man som kunstnerisk institusjon har. Vil operasjefene som etterlyser nyskaping hos Festspillene omsider bli med på notene?
Jørgen Karlstrøm og Stine Sørlie,
styreleder og nestleder i Norsk Komponistforening.
Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Per i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.