Mobiliserer mot regjeringas utenlandskutt
Fra over 100 millioner til halvparten på 9 år. Arbeiderpartiet og kulturorganisasjoner protesterer mot regjeringas kutt i kultur til utlandet.
På tross av at kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande har fått til vekst i foreslått kulturbudsjett for 2020, samles nå opposisjon og kunstnerorganisasjoner for å bremse regjeringas kutt til kultur – på utenriksbudsjettet:
– Sammenligner du med 2011, og prisjusterer, har utenrikssatsinga på kultur gått ned fra 130 millioner kroner, til dagens foreslåtte 48,5 millioner. En så stor nedgang er, for å si det mildt, alvorlig for norske kunstnere. Det mener Anders Hovind i Kunstnernettverket. Nettverket samler de sentrale medlemsorganisasjonene for kunstnere, fra komponister og tekstforfattere til regissører, dansere, musikere, med flere. Hovind mener Venstre og KrF er «tvunget inn i folden» og har måttet gi etter for de store regjeringspartienes vilje i statsbudsjettet 2020. Målet er å bruke ressursene mer effektivt, svarer Utenriksdepartementet.
I 2020-budsjettet foreslår Høyre/KrF/V/FrP-regjeringa 10,2 millioner kroner mindre enn i fjor på postene næringsfremme samt kultur- og informasjonsmål, hvorav den største potten er til sistnevnte; nær 28 millioner kroner. I fjor var potten til kultur og informasjon på 38 millioner (drift kommer i tillegg). Kuttene har variert i størrelse, men er foreslått hvert år siden 2011 – og betydelige summer siden årsskiftet 2014/15.
Tidligere kulturminister for Arbeiderpartiet, Anniken Huitfelt, kritiserer særlig Venstres kulturminister for kuttene:
– Kulturminister Trine Skei Grande (V) har tidligere vært veldig opptatt av denne ordningen og sto sammen med meg da H-/Frp-regjeringen i 2015 reduserte satsningen til 65 mill. kroner. Nå er ordningen nede på 48,5 millioner kroner – med henne som kulturminister, sier Huitfelt.
Sammen med Anette Trettebergstuen, partiets nestleder av Stortingets familie- og kulturkomite, krever hun 30 millioner kroner mer enn det regjeringa vil gi.
– Når Venstre nå har kulturministerposten, da prioriteres det ikke? Vi er i alle fall like mye mot kuttene nå som vi var da regjeringen kuttet i ordningen både i 2015, 2017 og 2018. Dette er en viktig satsning. Derfor øker vi potten i vårt alternative budsjett. Fordi kulturpolitikken må henge sammen, skriver Trettebergstuen i en e-post til Ballade.
Venstre: – Historisk stort i 2019
Trine Skei Grande har ikke besvart kritikken, men statssekretær i Kulturdepartementet, Frida Blomgren, peker på det hun kaller «en historisk satsning på norsk kunst i utlandet blant annet gjennom Bokmessen i Frankfurt og Jazzahead i Bremen, som i vårt langsiktige arbeid med å løfte norsk kultur internasjonalt», satsinger som mottok over 30 millioner kroner.
– I tillegg følger regjeringen opp satsningen på kreative næringer, og samlet styrkes nettverket Norwegian Arts Abroad med fem millioner kroner i budsjettet for 2020, beskriver statssekretæren på e-post. Tre av disse fem millionene flyttes fra utenriks til kultur.
– Sammenlignet med andre eksportnæringer, som når norsk laks eller idretten eksporteres, er det ikke urimelig at vi også bruker noen penger på kultureksport, mener Hovind. Han krever at budsjettforslaget økes med minst 15 millioner kroner. Hovind kaller det «et minimum for å ikke gå utover satsingene»:
– Utenriksstøtte til kulturnæring gir stor effekt av lite penger.
– Nå bringer vel lakseeksport inn større penger til Norgeskassa enn et lite jazzband på turné, kan man innvende, når du først sammenligner med annen eksport?
– Det er bred politisk enighet om at kultureksport ikke bare skal styres av lønnsomhet. Det kan dessuten se ut som om Utenriksdepartementet vil kvitte seg med kulturporteføljen sin, og overlate det til Kulturdepartementet – og dette har regjeringa villet helt siden de kom til makten, sier Hovind.
– Er det nødvendigvis dumt at ansvaret overføres fra utenriks- til kulturdepartement, da?
– Det er viktig at vi skjønner at kulturpolitikk er overgripende. Kultur er utenrikspolitikk, det er forsvarspolitikk, det er forskning og utdanning. Kunstnerne må ses på som næring, de skaper verdier for fellesskapet og hører ikke bare hjemme på Kulturdepartementets poster, mener Hovind.
Regjeringa: – Vi effektiviserer
– Sammen med utenriksministeren skal vi utarbeide en internasjonal strategi for kulturfeltet, skriver Venstres Blomgren. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Marianne Hagen (H), forsvarer også kuttene med en bebudet samkjøring:
– Regjeringen driver et kontinuerlig arbeid for å effektivisere offentlig sektor, også utenrikstjenesten. Nedgang i støtten til organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) kompenseres med økte tilskudd fra Kulturdepartementet, og regjeringens bidrag til NAA øker i 2020.
Hun peker i en e-post til Ballade på at litteratursatsinga i Frankfurt avsluttes, og på kultur som virkemiddel i nordområdene:
– Vi opprettholder støtten til kulturtiltak i nord. Hagen mener regjeringa prioriterer kultursatsingen på de viktigste arenaene for norske kulturnæringer i utlandet og i land som er viktige for norske interesser.
– Sammen med Kulturdepartementet starter vi nå arbeidet med å utarbeide en internasjonal strategi for kulturpolitikken, beskriver også Hagen i Utenriksdepartementet.
– Målet er å utnytte våre ressurser og kompetanse på best mulig måte, å styrke samordningen mellom departementene og å sikre helhet i arbeidet med internasjonalt kulturfremme. Vårt mål er at norsk kulturliv får flere internasjonale muligheter og en bredere kontaktflate internasjonalt.
Mer til kultur – allikevel ikke fornøyde
I følge en gjennomgang gjort av kunstnerorganisasjonen CREO er den reelle økninga på årets kulturbudsjett på 3,1 prosent (beregnet etter forventa lønnsvekst på 3,6 prosent).
Norsk Jazzforums Gry Bråtømyr er blant dem som helte kaldt vann i årene på musikkfeltet da budsjettet kom i høst – hovedsaklig på grunn av kutt i utenrikssatsinga:
– Da Kulturmeldingen varslet at KUD og UD skulle lage en felles strategi for den internasjonale kultursatsningen jublet vi, men var poenget å fase ut kulturen av Utenriksdepartementet? spør hun. Hun sier hun er forundret over dette etter et år med tidenes største internasjonale kultursatsning for Norge.
Post 70 på utenriksbudsjettet: Går til både næringsfremme, drift og tilskudd til informasjons- og kulturarbeid om norsk kultur. Tilskuddene kan gis som del av honorarutgifter og annet for å spille konserter, delta på treff med låtskriving, markedsføring og nettverksbygging gjennom Stikk.no, en tilskuddsordning velkjent i musikklivet. Går også til fremme av kultur via ambassadene – og omfatter musikk, scenekunst, litteratur, kunst, design og arkitektur.
Foreslåtte summer, i millioner, fra de siste koalisjonsregjeringene under Erna Solberg (ikke prisjustert mot dagens kroneverdi)
2014: 99 712
2015: 64 759
2016: 66 418
2017: 52 662*
2018: 42 793*
2019: 58 821
2020: 48 500
*Det endelige tilskuddet ble ikke kuttet så mye som foreslått, og lå til slutt på rundt 66 millioner disse årene i saldert budsjett.
I regjeringas forslag for 2020 øker Kulturdepartementet sin pott til den såkalte NAA-sammenslutninga av kunstsatsinger utenlands, mens den minker hos Utenriksdepartementet.
Ledige stillinger
Rådgiver for eksport og internasjonalisering
Music NorwaySøknadsfrist:07/04/2024
Instituttleder ved Institutt for musikkvitenskap
UiOSøknadsfrist:21/04/2024
Undervisnings-konsulent
Musikk på Majorstuen - Barratt DueSøknadsfrist:08/04/2024
Kommunikasjons-medarbeider
Oslo musikkrådSøknadsfrist:02/04/2024
Business Manager – musikkøkonomi
Etna ASSøknadsfrist:05/04/2024