– I beste fall snodig, i verste fall utspekulert. Det er dommen over Kulturdepartementets fremgangsmåte når Moldejazz nå blir evaluert som knutepunktfestival.

Når Jan Ole Otnæs denne uken legger fram noen av godbitene til årets Moldejazz, vet han at han i det siste er blitt fulgt med lupe. Kulturdepartementet har satt i gang en omfattende evaluering av knutepunktfestivalene, og tirsdag i forrige uke utløp fristen til å sende inn en evaluering av tre knutepunktfestivaler: Moldejazz, Olavsfestdagene og Grimstad Kortfilmfestival.

Norsk kulturråd skal gjennomføre en evaluering av festivalenes kunstneriske kvalitet, mens landets andre festivaler i samme sjanger er bedt om tilbakemelding, blant annet om samarbeid. I brevet som ble sendt festivalene i januar i år, ber departementet om denne evalueringen. Samtidig blir festivalene invitert til selv å søke om å få knutepunktstatus.

Overraskelse og ubehag
— Denne doble meldingen i ett og samme brev har jeg sett på med overraskelse og ubehag. Det er i beste fall snodig, i verste fall utspekulert, sier lederen for Kongsberg Jazzfestival, Pål Fidjestøl.

Han har valgt å kvittere med en nøktern evaluering av storebror i Molde, med en dårlig smak i munnen.

— Jeg synes det er merkelig at man velger å invitere til en slakt, og love en gulrot i samme omgang. Jeg tror evalueringen min ville vært strengere hvis jeg kunne stole på at det ikke var noen baktanker fra departementets side, men at innspillene ble behandlet seriøst, sier han.

Les også: - Alle venter på evaluering av Knutepunktfestivalene

Forventer ikke rødt kort
11 av landets musikkfestivaler har knutepunktstatus, noe som innebærer en betydelig årlig økonomisk støtte over statsbudsjettet. Moldejazz var en av de første festivalene som fikk knutepunktstatus, i 2000, og har siden den gang hatt en forutsigbarhet som mange andre festivaler misunner dem. Moldejazz fikk i fjor 6,5 millioner kroner fra statbudsjettet, noe som også utløste 1,7 millioner kroner fra både fylke og kommune. Til sammen har altså festivalen 8,5 millioner kroner i offentlig støtte av et totalbudsjett på 26 millioner kroner.

— For oss har knutepunktstatusen betydd at vi har kunnet jobbe langsiktig på en helt annen måte enn før, sier festivalsjef Jan Ole Otnæs.

Er betenkt
Han er innforstått med at knutepunktstatusen skal evalueres, og håper på en konstruktiv dialog om forbedringer og utfordringer. Men da Ballade tok kontakt om den doble invitasjonen til alle hans konkurrerende jazzfestivaler, ble han overrasket.

— Jeg var ikke klar over at det nå ble åpnet opp for en ny utlysning av knutepunktstatus for andre festivaler. Vi hadde ikke en gang fått brevet fra departementet som de andre festivalene hadde fått, så det måtte jeg undersøke, sier Otnæs diplomatisk.

Han er betenkt i forhold til at nye søkere også skal evaluere Moldejazz, men regner med at prosessen vil være ryddig i etterkant av evalueringene.

— Jeg tar det for gitt at det ikke blir delt ut røde kort med det samme, men at vi eventuelt får et gult kort først og får anledning til å skifte kurs dersom kritikken er samstemt, sier Otnæs.

Søker ikke
Han får ingen umiddelbar knutepunkt-konkurranse fra Kongsberg.

— Vi har ikke benyttet anledningen til å slenge dritt for å få mer penger selv, sier Fidjestøl.

Men i evalueringen fra Kongsberg Jazzfestival kommer det frem at Moldejazz sin økonomiske særstilling fører til en konkurransevridning for de andre festivalene.

— Vi blir most hver gang de store artistene vurderer å komme til Norge. Otnæs er kjempeflink og har et stort nettverk. Enkelte ganger kommer det også tydelig frem at han har større budsjetter enn oss andre, sier Fidjestøl.

Les også: - Systemet er feil

Smekk over fingrene
Budsjettet på Kongsberg er på totalt 8,5 milloner kroner, og festivalen er avhengig av årlig å søke om støtte via Norsk Kulturråd. I år fikk festivalen 1,5 millioner kroner i støtte, en nedgang på 50.000 kroner fra året før.

— Det er tåpelig at en snart 50 år gammel festival må stå skolerett hvert år for Kulturrådet for å bli vurdert som gode nok til å få støtte. Det at vi faktisk ble fratatt støtte i år, føles som et smekk over fingrene, sier festivalsjefen.

Også Vossajazz-sjefen Trude Storheim har reagert på prosessen i den pågående evalueringen.

— Vi har sendt inn vår evaluering av Moldejazz til departementet, med en tydelig kommentar om at dobbeltbestillingen er merkelig. Vanligvis blir vel veien videre staket ut etter at man har evaluert. Her har jeg nesten inntrykk av at departementet allerede har bestemt at de vil videreføre ordningen, men kanskje med noen andre aktører. Vi har ikke søkt om å få knutepunktstatus i denne omgang, og tar det for gitt at det kommer en ryddigere utlysning med tydeligere retningslinjer og tid nok til eventuelt å skrive en gjennomarbeidet søknad, sier Storheim.

Søker
Oslo Jazzfestival har tatt i mot utfordringen fra departementet, og har sendt en omfattende rapport innen fristen der de søker om å bli ny knutepunktfestival innen jazz.

— Vi vil helst ikke ha knutepunktstatus i stedet for Molde, men i tillegg, sier festivalsjef Edvard Askeland.

Han har svart konkret på de spørsmålene departementet stilte om Moldejazz, men har også stusset litt på sammenblanding av evaluering og søkeprosess.

— Vi valgte å søke fordi vi ønsker en større forutsigbarhet økonomisk og mener vi vil kunne bidra med mye ut i landets jazzmiljø. Vår situasjon her i hovedstaden består i at vi konkurrerer med fire festivaler som arrangeres omtrent samtidig, tre av dem har knutepunktstatus. Vi samarbeider godt med disse festivalene. Vi tror også at vi som breddefestival vil kunne bidra med kompetanse til andre festivaler på en annen måte enn det Molde har anledning til, både når det gjelder prosjekter og publikumsutvikling, sier Askeland.

Les også: – Redd for politikerstyring

— God prosess
Statssekretær Lubna Jaffery i Kulturdepartementet mener prosessen med evalueringen har vært ryddig og god. Hun tror heller ikke jazzfestivalene vil evaluere på en annen måte enn de ville ha gjort hvis de ikke samtidig ble invitert til å søke knutepunktstatus.

— Jazzfolkene er jo vant til å å ta en diskusjon, men er likevel snille med hverandre. Vi opplever at samarbeidet og samholdet er så sterkt i jazzmiljøet at vi forventer ærlige evalueringer. Denne evalueringen er viktig for å finne ut om vi er på rett kurs, eller om det skal foretas noen justeringer, sier hun.

— Vi ønsker å få tilbakemelding på om knutepunktfestivalene oppfattes som en motor i miljøet, og vil også vurdere om det skal opprettes flere knutepunktfestivaler.

— Hva skjer hvis en knutepunktfestival får dårlige tilbakemeldinger fra eget miljø?

— Da vil vi vurdere om statusen skal bli trukket tilbake – på sikt. Det er viktig å understreke at en negativ evaluering ikke fører til et umiddelbart kutt i støtte, men at vi da går i dialog med festivalen, sier Jaffery.

Publisert:

Del: