Kulturrådet stanset utfasingen av Samspill etter positive endringer fra musikkorganisasjonen.

Fra musikk i mottak Foto: Samspill

Samspill gikk inn i 2017 med 25 prosent kutt i driftstøtte og varsel om utfasing i form av et kommende kutt på 60 prosent for 2018. Organisasjonen fikk samtidig en økning i prosjektstøtte som gjorde at den samlede støttesummen endte opp med å være omtrent den samme som i 2016.

Les også: Er det samspill mellom mål og midler?

Da tildelingene av driftstøtte for 2018 ble kjent like før jul var imidlertid Samspill fortsatt inne på tildelingslisten med kroner 759 000 i tilskudd. Dette er en økning på 9 000, fra tilskuddet i driftstøtte for 2017. Prosjektstøtten var i tillegg økt ytterligere sammenliknet med fjoråret.

– Jeg er veldig takknemlig for at Kulturrådet har valgt å snu. Det har skjedd noe. Men vi har ikke fått noen begrunnelse for hvorfor de har snudd, sier daglig leder Siri Kvambe i Samspill.

Siri Kvambe Foto: Samspill

– Er varslet om utfasing også trukket tilbake?

– Jeg forstår det sånn. Men det står samtidig ikke noe om det noe sted. Samtidig skal man jo få varsel ved utfasing, så når de gjør det motsatte regner jeg utfasingen som avsluttet. Det ville jo være rart om de satte det et år på vent. Da burde vi jo fått et nytt varsel nå.

– Hva har dere selv gjort annerledes siden forrige tildelingsrunde?

– Jeg vet ikke hva Kulturrådet mener vi har gjort annerledes. Vi har på en måte bare gjort det samme som før, og videreført vårt gode arbeid med stabilisering av organisasjonen. Vi anser jo oss selv å være en interesseorganisasjon på lik linje med de andre fagorganisasjonene, og jobber for våre medlemmer både politisk og direkte med dem.

– Men vi har gjort en grundigere jobb med å forklare Kulturrådet hva vi faktisk gjør. Vi har vært tydeligere på å forklare verden hva vi egentlig gjør.

Usynlig arbeid?
Kvambe mener at det viktigste de gjennomfører er en-til-en møter med medlemmene. Dette arbeidet kan imidlertid være ganske usynlig sett utfra.

– Jeg tror vi har fått vist tydeligere de små tingene der vi har spisskompetanse. Som det å bruke tid på å samtale med en musiker fra Irak eller Latinamerika som kanskje har vært her lenge, men likevel trenger hjelp til å forstå norsk søknadsskriving.

Kulturrådet var, da de i slutten av 2016 meldte om utfasing av driftsstøtten, kritiske til hvordan Samspill forvaltet rollen som landsdekkende organisasjon. 98 prosent av medlemsmassen har tilhørighet på Østlandet. Dette har Samspill i løpet av fjoråret delvis løst gjennom arbeidet med Musikk i mottak, som skjer i samarbeid med UDI.

Les også: Samspill utvider Musikk i mottak

– Det er selvsagt utfordrende å bli større og synligere i hele landet samtidig som du opplever kutt. Skal du få et sterkt lokallag i Bergen, må du ha midler til å være der. Men med Musikk i mottak har vi kunnet engasjere lokale musikere, 24 av våre medlemmer, i hele ni fylker har vært involvert i dette prosjektet. Det har vært mer naturlig å jobbe lokalt i dette prosjektet enn for eksempel gjennom å sette i gang en konsertserie i en bygd hvor vi ikke har kontakter.

Irvin Kufa og deltakere fra Sjøvegan Mottak i Troms
Foto: Samspill

Uklare begreper
Hun er tydelig på at Samspill ikke skal være en Osloorganisasjon som trer sine virkemidler nedover aktører andre steder i landet. Organisasjonen skal derimot være et ledd i – som de selv skriver i sitt innspill til ny kulturmelding – utviklingen av mangfoldskompetanse blant arrangører i hele landet. Der peker de også på behovet for en klarere begrepsforståelse rundt hva som menes med mangfold. For Samspills del er det også behov for at flere får en større forståelse av hva organisasjonen skal være på feltet, for hvem.

Samspill er, ifølge Kvambe, ikke en arrangør, i motsetning til hva hun opplever Kulturrådet tror, gjennom å øke prosjektstøtten uten å samtidig løfte driftstilskuddet.

– Prosjektstøtten betyr at vi kan gjøre flere arrangement, og skape flere arenaer. Det er en god ting. Vi bidrar når andre arrangerer konserter, for at konserter skal finne sted, og for at våre medlemmer skal få flere arenaer å spille på. Musikerne våre trenger erfaring for å bli mer profesjonelle. Men gjennom måten Kulturrådet nå tildeler oss midler på, får vi gjort mindre av vår kjernevirksomhet, som vi mener er å jobbe tett på medlemmene.

Opprettholde drift
Det er per i dag en og en halv stilling i Samspills organisasjon. Støtten til drift dekker i følge Kvambe kun én stilling, noe som gjør det vanskelig å opprettholde driften på samme nivå, med samme stillingsbrøk.

– Vi kan ikke dekke opp driften med produksjonsmidler. Det blir dermed veldig uforutsigbart. Og det er ingen tjent med.

– Vi kan ikke være alle steder samtidig med de ressursene vi har til rådighet i dag. Jeg tror vi to allerede jobber for tre. Så det å tro at vi også kan få til å organisere seminarer og få på plass kompetanse flere steder nå, det er litt utopisk.

– Hvilke prosjekt skal dere satse på fremover?

– Vi skal fortsette med de samme prosjektene som i fjor. Det vil si Sunday World, som er et samarbeid med Kafe Sør og Kampenjazz (begge i Oslo red. anm.), Baluba og Musikk i Mottak. Vi gjør mange ting, og vi synes vi må gjøre mange ting. Men det er ikke enkelt å utvikle noen nye prosjekt slik situasjonen er nå.

– Det er likevel fantastisk at vi kan fortsette med det vi har bygd opp. Det tar tid å bygge kompetanse både på å jobbe i asylmottak og med barneforestillinger, og med de ordinære helårsarrangementene våre.

Søker om mer
Et ønske for fremtiden er å få på plass en større konsertturné, som både kan gå i Norge, i byene Bergen, Trondheim og Tromsø, og videre ut i Norden. Dette er det også sendt søknad til Kulturrådet om midler til, i tillegg til at det er god dialog med potensielle samarbeidspartnere.

– Logistikken er utfordrende. Vi må få på plass lønn til en som kan drifte og koordinere samarbeidet. I tillegg kommer reisekostnader.

– Trengte dere dette kuttvarselet for å bli tydeligere på hva dere gjør?

– Nei. Ikke for å endre det vi gjør. Men kanskje trengte vi å forstå at vi måtte bli tydeligere. Samtidig kunne vi ønsket oss å få den beskjeden i et møte i stedet. Et kutt gjør bare livet vårt vanskeligere. Vi vil jo snarere ha det motsatte, og få på plass to stillinger, for å kunne gjøre mer.

– Det forventes at vi skal være like store som de andre interesseorganisasjonene, samtidig med at vi får mindre enn dem. Det er fantastisk at utfasingen er snudd, men er ønsket at vi skal bli en stor landsdekkende organisasjon, kan man ikke tro det er nok å stoppe på det nivået her. I fjor fikk vi kutt, og i år forventes det at vi skal juble for den samme summen. Det henger ikke helt på greip.

Agnes Kroepelien Foto: Kulturrådet

Positivt potensiale
Agnes Kroepelien, leder for musikkseksjonen i Kulturrådet kan fortelle at vedtaket om fortsatt støtte kommer av at de endringene Samspill har vist til i driftssøknaden sin for 2018 er positive.

– Faglig utvalg for musikk har vurdert det tilstrekkelig til å stanse utfasingen. Kulturrådet vil i fremtidig dialog med Samspill følge opp planene og aktivitetene som er beskrevet i søknaden, sier Kroepelien.

– Samspill mener selv de nå har vært tydeligere på hva de gjør. Stemmer det, og har det hatt påvirkning på vedtaket?

– Utvalget har vært særlig opptatt av Samspills potensiale til å bli en relevant, nasjonal aktør på mangfoldsområdet for musikklivet i hele landet. Her har Samspill vært tydeligere på hvordan de skal kunne fylle en slik rolle i fremover på et felt med få sterke aktører. De viser vilje til å ekspandere nedslagsfeltet, ha en tydeligere offentlig stemme, og ha en nasjonal strategi ved å innlede et arbeid opp mot regionale kompetansesentre for musikk.

– Samspill har også fått en økning i prosjektstøtte, men uten mer midler til drift opplever organisasjonen det vanskelig å utvikle, og drifte nye prosjekter for å fylle for eksempel krav til nasjonale aktiviteter. Hvordan vurderer Kulturrådet den situasjonen?

– Samspill må begrunne et behov for økning i driftsmidlene i neste søknad. De kan også søke prosjektstøtte til særlige utviklingsprosjekter. Gode prosjekter som kan styrke kulturelt mangfold og sikre bedre distribusjon og formidling av musikk fra underrepresenterte musikkmiljøer er en uttalt prioritering på samtlige ordninger på musikkområdet.

Publisert:

Del: