Samspill utvider Musikk i mottak
Mens Sang i asylmottak, i regi Musikkens studieforbund, ikke fikk støtte av hverken UDI eller IMDI til videre drift.
I mai delte UDI og IMDI ut nye midler gjennom sine respektive ordninger for frivillig arbeid i asylmottak. Ballade har tidligere skrevet om Sang i asylmottak (SMIA) som i fjor arrangerte 75 musikktiltak. SMIA fikk avslag fra begge instanser for videre drift i 2017.
I avslaget fra UDI står det:
UDI har i denne avgjørelsen lagt vekt på at mottatte søknader overstiger disponibelt beløp på tilskuddsordningen og søknad er derfor ikke prioritert.
Avslaget fra IMDI er mer utfyllende. Der begrunnes avslaget med at SMIA har søkt på videreføring av tiltak i transittmottak, som ligger utenfor ordningens støtteområde, samt at noen av SMIAs tiltak har vært rettet mot barn og unge, mens IMDis støtte utelukkende er for beboere over 18, eller hele familier. I likhet med UDIs avslag konkluderer IMDI med at ”søknadssummen overstiger langt det avsatte beløpet til fordeling.”
Les også: Opplevelse og integrering
Musikkens studieforbund søkte om 4,2 millioner fra hver av tilskuddsgiverne til SMIA-prosjektet.
– Hvorfor søkte SMIA om en så stor sum?
– Tildelingen vi fikk i 2016 var på litt over to millioner. Men den var bare gitt fra mai måned, som i praksis vil si kun andre halvår. Tanken med søknaden til IMDI var å se på dette som et helårsprosjekt, mens vi søkte UDI for å kunne koble på barn og ungdom i mottakene, sier daglig leder Ludvig Claeson i Musikkens studieforbund, og utdyper:
– Søknaden var skrevet ut fra en visjon om å kunne videreførte tiltakene i samme omfang som i fjor. I tillegg til å inkludere nye tiltak.
Høy sum
Claeson er enig i at den samlede søknadssum på åtte millioner var veldig høy. Etter henvendelse fra saksbehandler i UDI halverte derfor SMIA søkesummen. Dette gjorde ikke noen forskjell, søknaden ble uansett avslått.
Ledige stillinger
– I avslagene fremkommer det ikke noe om kvaliteten på tiltakene. Har dere fått tilbakemeldinger om innholdet i tiltakene?
– Vi mener at SMIA-tiltakene i 2016 holdt gjennomgående høy kvalitet, både kunstnerisk, pedagogisk og med tanke på det underliggende ønsket om å inkludere beboere i asylmottak i aktiviteter som hadde en kontaktflate til samfunnet utenfor asylmottakene.
– Kvaliteten har ikke vært problematisert fra UDI eller IMDi. Økonomi og regelverkets formelle begrensninger er hovedargumentene deres. Vi klagde på vedtaket og skrev at et lavere budsjett kun gir mindre omfang, og at det selvsagt er mulig å gjennomføre SMIA-tiltak i mindre skala, prosjektet er ekstremt fleksibelt i så måte Men resultatet av det totale avslaget er at det blir null aktivitet gjennom disse kanalene.
Les også: Midler og mangfold
Skuffet
Claeson stiller seg undrende til etatenes argumentasjon. Fra søknader i kulturlivet er erfaringen at man søker om en sum, og så er det ikke uvanlig at tildelinger blir lavere enn det som er ønsket.
– Vi er skuffet. Musikkens studieforbund og Norsk musikkråd har forpliktet seg gjennom sin felles handlingsplan til at dette er et felt der vi skal bidra. Vi mener at man her går glipp av en mulighet til å integrere det brede kulturlivet i integreringsarbeidet.
– Røde Kors og idrettsorganisasjonene har intensjonsavtaler med IMDi, og får rammetilskudd som de fordeler i egen organisasjon. Kulturlivet har slik jeg har forstått ingen slik avtale. Det er en strukturell mangel. Det er ikke gitt at det er vi som skal ha en slik rolle i kulturlivet, men det er et behov som ikke er dekket opp i dag, sier Claeson.
Ønsker bredere debatt
Årsakene til at kulturlivet ikke er inkludert er han usikker på, men han er åpen for at noe kan skyldes at det handler om ulike koder, og at kulturorganisasjonene ikke forstår disse direktoratene.
– Jeg ønsker å høyne debatten fra vår avslåtte enkeltsøknad, og spørre hva det er vi tilbyr, og hvorfor kulturlivet er så underkommunisert i disse systemene?
Fikk det de ba om
Daglig leder Siri Kvambe i Samspill International Music Network er på sin side ikke skuffet. Organisasjonen som fikk 140 000 i 2016 fra UDI kan i år notere seg en støttesum på 500 000 kroner.
– Vi fikk det vi søkte om. Men vi fikk først avslag. Det var ingen begrunnelse for hvorfor, så vi klaget, og fikk deretter det vi ba om, sier Kvambe.
Tiltaket som har fått støtte heter Musikk i mottak, og har form av musikalske verksteder for målgruppen barn og unge.
– Det vi får til i år, med de økte midlene, er at kursholderne kan dra 10 ganger til hvert mottak, i stedet for drop-in som var det vi fikk til i fjor. Det gir mulighet til å faktisk få utrettet noe, sier Kvambe.
Les også: Er det samspill mellom mål og midler?
SMIA og Samspill hadde i fjor parallelle tiltak, men det var ifølge Kvambe god dialog mellom arrangørene, og de brukte flere av de samme musikerne i sine arbeider. Forklaringen på hvorfor Samspill fikk støtte tror hun handler om at flertallet av kursholderne selv har innvandrerbakgrunn, og at mange av dem selv har sittet i mottak.
– Musikerne kjenner derfor personlig til flere av utfordringene beboerne møter. Norge trenger langvarige og gode inkluderingstiltak som også gjelder for innvandrere som har bodd her over tid. Det er så verdifullt å skape musikalske møteplasser mellom mennesker som har bodd i landet i flere år, og nyankomne flyktninger. Dette gjør tiltaket vårt viktig, sier Kvambe.
Gir mer til færre
Regiondirektør Eirik Eide i UDI avviser at det skal finnes noen øvre grense for støtte til tiltak.
– Men vi har en begrenset pott til utdeling, og vi ønsker at barn på mottak skal kunne ha et variert tilbud med hjelp av disse midlene, sier Eide, og understreker videre at det ikke stemmer at Samspill fikk avslag.
– Samspill fikk innvilget støtte uten å klage, men behandlingen av deres søknad tok noe lengre tid enn for andre.
– Etter hvilke kriterier ble kvaliteten og innholdet i søknadene vurdert?
– Alle søknader behandles både individuelt, og opp imot andre søknader, for å sikre et visst mangfold av aktiviteter. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at barn i asylmottak får en meningsfull hverdag og en så normalisert barndom som mulig innenfor rammene av et asylmottak. Det er et mål at barna skal være i fysisk aktivitet, og at de skal tilegne seg ferdigheter gjennom forskjellige aktiviteter. Det gjør eksempelvis at vi også gir støtte til tiltak for barn som ikke er musikkinteresserte.
– Hva skilte kvalitativt innholdet i de to musikktilbudene?
– Generelt kan vi si at de søkerne som har lavere administrasjonskostnader blir foretrukket, siden pengene da gir mer aktivitet for barna. Samtidig vil vi jo at søkerne som får støtte, skal kunne klare å gjennomføre aktivitetene. Derfor ønsker vi primært å gi mer til få, enn at mange får lite. Da er sjansene størst for at aktivitetene blir gjennomført på en best mulig måte.
