1977-1982: «Ska vi gjør det må vi gjør det sjøl»
Den 20. juli 1977 troppet Sola Johnsen, Ulf Risnes og noen kompiser opp på en av Trondheims frisørsalonger. De hadde hatt langt hår etter modell av Creedence siden de var fjorten, men nå var det nok. Neste dag skulle Sex Pistols spille på Samfundet, og nå skulle hele gjengen klippe seg punk.
Av Bår Stenvik og Stian Wallum:
Nå visste ikke trondheimsfrisørene helt hva det ville si å klippe seg punk, og det gjorde kanskje ikke guttene selv heller, men de hadde hørt at det skulle gjøres med en sløv saks, kan Ulf Risnes fortelle:
— Vi ble ihvertfall korthåra, og neste dag møtte vi opp på konserten og syntes oppvarmingsbandet Subway Suck var skikkelig «lamme» fordi de fremdeles hadde langt hår. I salen kunne du se alle raringene og frikene i byen, jeg husker at en fyr hadde malt «gris» i blod på brystet. Når Pistols begynte å spille, gikk publikumerne i gang med å spytte på dem, for det hadde de lest at man skulle gjøre. Resultatet av det var at Sid Vicious vrengte forsterkeren på fullt; dermed var elendig lyd sikret resten av konserten, og vi fikk ikke med oss så mye. Men alle som kom ut fra Samfundet den kvelden startet band etterpå.
Gjør det sjøl-ånden begrenset seg ikke bare til å lage band. I mars 1978 ble Hard Rock Kafé stiftet på Trocadero i Innherredsveien, og dermed hadde bandene et sted å spille også. Det var et slags gammeldans- og bingolokale uten noen form for alkoholservering, men HRK ble viktig for punkmiljøet og holdt konserter mange forskjellige steder etterhvert, som Kanalen (senere Kilden) og Studentersamfundet. Viktige band var Johnny Yen Bang (med klassikeren «Ska vi gjør det må vi gjør det sjøl»), Bitch Boys, Rabies, Funeral Flash, Det elektriske kjøkken, Sjølmord, Belsen Boys, Rats, Edge og Tomsingan. De fleste av disse var representert på samleplata 7000 riff (Arctic), som var produsert av Åge Aleksandersen og hadde releaseparty 21. november 1979.
— Jeg har nesten ikke kommet meg ennå, jeg, etter denne opplevelsen, forteller produsenten. – De var jo så sinte. Jeg stiftet først bekjentskap med miljøet gjennom at jeg jobbet på Musikkmann i Fjordgata. Da Sex Pistols kom innom for å kjøpe plekter og spytte på gulvet, hadde de en hale av fans etter seg. Da vi åpna studio for å starte produksjonen av plata, troppet denne «halen» opp med instrumenter. Jeg tror vi møttes på et plan som var spiselig for begge parter. Jeg satte krav til gitarstemming, noe som blant andre Steinar Vikan slet med, hæ hæ, men stort sett lot jeg banda gjøre si greie uten for mye innblanding. Og plata ble jo OK.
I 1979 begynte det også å bli sving på sakene for Wannskrækk. Bandet var allerede starta opp i av Kjartan Kristiansen, Børge Pedersen og Persi Iveland i 1978, men nå fikk de med seg Prepple Houmb på vokal da han kom hjem fra USA med hanekam og skateboard. De var ikke gamle guttene; da de spilte på Samfundet første gang måtte Prepple gå ut etter konserten fordi han bare var 17 år. Bandet øvde først hjemme i stua til Kjartans foreldre, senere i kjelleren til Prepple. Øvinga ga resultater, og de høstet skryt i fanzinen Korte Sekunder og var i 1980 med på todagerskonserten «Kraftrock» på Samfundet, som det også ble plate av.
I 1981 tok Sola Johnsen over trommestikkene, og de dro på «Slipp taket tur» med Liliedugg. Ulf Risnes ble med som lydtekniker, fordi han hadde tatt opp Wannskrækk med båndopptaker på en øving en gang:
— Jeg hadde jo aldri sett en miksepult, og det ble mest til at jeg satt i bussen og var morsom. Da vi kom til Norheimsund, husker jeg at vi fikk en liten støkk. Der hang det plakater hvor det sto «Wannskrækk spelar til dans». De skulle tydeligvis varme opp for «Cobra (tidligare Texas)». Da Wannskrækk spilte, sto alle de 200 folka ute i et annet rom for å slippe å høre. Det var ei jente som dansa, og hun kom og kjøpte en singel i pausen. Men etter at Liliedugg hadde spilt, kom hun tilbake og bytta den i Lilieduggsingelen i stedet … Så kom Cobra (Tidlegare Texas) på, og det ble fest og dans.
Hjemme i Trondheim var Kjøpmannsgata arena for den første husokkupasjonen i byen, i 1981. Sola Johnsen husker tilbake:
— Både Kjartan og Persi var med på okkupasjonen. Selv jobbet jeg i en bank like ved, og jeg husker at jeg var bortom med mat til dem.
Ledige stillinger
Okkupasjonen var et tydelig uttrykk for at Trondheim hadde fått en sterk undergrunnskultur som hadde behov for et sted å være, et sted å dyrke sine interesser. Stedet fikk navnet UFFA (Ungdom For Fri Aktivitet), og det ble ordnet eget bandrom. Gleden varte imidlertid ikke lenge: 10. juli 1982 brant UFFA. Huset skulle snart gjenoppstå, men da hadde allerede tidene forandret seg.
