Av Steinar Hagen, gitarist i Return
Hei!
Har fulgt med på debatten om hvor et eventuelt rockmuseum bør ligge, og jeg ønsker å komme med noen synspunkter.
Alle oss som har holdt på med rock i noen år, vet vel at de færreste band av betydning kommer fra Oslo.
Vi har De Lillos og Raga, og Mayhem, og også oversette band som Da Vinci, men for å være ærlig, så kommer vel de fleste band som har betyd noe, fra bygda?
Alt fra Prudence, til Kovenant, Stage Dolls til Apoptygna Berzerk, Fort og Gæli, Kåre og Partiet, til det bandet jeg selv har spilt i, Return, kommer fra bygda. Og Norge er i det store og hele ei bygd.
Vi skal ikke glemme at det har kommet, og kommer, bra ting fra Bergen, Stavanger og Trondheim, men de som kommer fra disse stedene vet at de vi snakker om, kommer fra bygdene utenom byene: Askøy, Sotra, Levanger etc.
De har flyttet inn til «hovedstedene», men kommer samma f… fra bygda!
Men – og det er det som er det store men – er at hvis det skal være noe poeng med et museum, så må det ligge et sted som det vil komme et publikum.
Og det er kanskje ikke på Stange, i Eikelandsosen, eller på Runde.
Hvor kommer det flest folk som kan være interressert i å gå på museum? Kan det være Oslo? Tror kanskje det.
Dit valfarter folk for å gå på teater, konserter, julebord og ellers havne under bordet.
Og en annen ting: Skal museet bare være for oss norske?
Kan det kanskje komme folk fra det store utland hit på konsert, og ellers? I påsken?
Vi må vel innse at den største eksportartikkelen vi har innenfor musikk, er black metall.
Kanskje om 50 år vil et slik museum ligge i Geiranger?
The Black Metal Museum!
Med veldig hilsen
Steinar Hagen
Gitarist i Return
Note fra Ballade: Om flere Ballade-lesere har innspill til debatten til rundt plasseringen av rockmuseet og rockarkivet, og ikke minst synspunkter på hva et slikt museum bør inneholde, stille vi gjerne spalteplass til disposisjon. Skriv som vanlig til ballade@mic.no.

Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.

Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.

Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.

Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.

Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.

Tid og kunstnerliv: Korpsbevegelser
Akkurat som i 1989 er det like før det vil kry av uniformer, marsjhefter og bandolærer. Korpsbevegelser er å gjenta seg selv, år etter år. Gjentakelsene er tradisjon. Tradisjon er kultur. Kultur er musikk. Og musikk er korpsbevegelse.