Quart vil forhindre forutsigbarhet i 2003
– Quart er kanskje i ferd med å bli litt forutsigbart. Festivalens sjef, Torleif Gunnufsen, var generelt fornøyd med Quart 2002, men før endt dyst på lørdag ytret han selvkritikk overfor Ballade: – Jeg vet ikke akkurat hvordan jeg skal sette ord på det nå, men det har med alt fra sammensetning av band til organisering av detaljer som mat å gjøre. Og siden Quart’n i år hadde lav representasjon av amerikanske rap, hip hop og soulartister, fikk deres norske kolleger større spillerom på festivalen.
Med sin fremsynte bookingfilosofi for Quart Festivalen er Torleif Gunnufsen blitt et av musikkbransjens sikreste kort i forhold til å lansere artister på alle nivåer i Norge. Både norske og internasjonale. På årets spilleskjema var artister som Maria Solheim, Satyricon, Gotan Project, Cornershop og Múm representert ved siden av David Bowie, Rammstein, Kent, No Doubt og Kaizers Orchestra. Det er en spennvidde som folk flest holder seg for gode til å kritisere. Men Gunnufsen selv sier han hadde ønsket seg flere sterke navn, spesielt innen rap, hip hop og soul der mange amerikanske artister valgte å holde seg hjemme på grunn av terrorfrykt eller egne turnéer. Men det er lite som er så galt at det ikke er godt for noe. Deres norske kolleger – Tungtvann, Gatas Parlament, Opaque og Paperboys – fikk dermed et tilnærmet monopol på den delen av publikum.
Gunnufsen sier til Ballade at han gjerne skulle fått tak i enda flere interessante artister. – Det er vanskelig å finne interessante band nå. Uansett hvor mange bra band vi får tak i vil det alltid være noen man savner, sier han. – Roskilde har også hatt det samme problemet. Artistene er ikke helt top-notch. Den sorte musikken for eksempel er omtrent totalt fraværende. Det vi har fått tak i er greit nok, men vi skulle gjerne hatt artister som Jay-Z, Missy Elliott og Bubba Sparxx. Det er ikke mange andre festivaler som booker hip hop og R&B i samme periode som oss, og derfor står vi liksom litt alene. Da prioriterer artistene heller turnéer i USA. Jeg tror mange tenker at det ikke er noen vits i å legge opp en turné i Europa fordi de er redde for at det skal bli kansellert, på grunn av det som skjedde 11. september og det som kunne skje den 4. juli. Jeg får bare håpe at det blir enklere til neste år. Jeg skal over til USA en tur snart og snakke litt med folk jeg er blitt kjent med.
Problemet som Gunnufsen og andre festivaler også møter på i denne sammenheng er at det generelt er færre store og interessante artister som turnerer, noe som også går hånd i hånd med platesalget generelt i verden, og ikke nødvendigvis har noe med urolighetene i verden å gjøre. Ikke minst er det en større konsolidering på booking-fronten, ved at den gedigent største arrangøren, amerikanske ClearChannel (som i Skandinavia eier alle de store konsertarrangørene, inkludert Gunnar Eide Concerts i Norge), legger sitt eget løp for artister som de booker til sine konserter. Og i år gjelder det blant annet artister som Kylie Minogue, Alicia Keys og Ozzy Osbourne.
Likevel er han generelt fornøyd, og det med god grunn. Før festivalen startet hadde de solgt 57.000 billetter, mot 53.000 året før. Men det er i medgang man må være forsiktig, slik at man ikke blir altfor avhengig av sponsorer og behovet for å hente inn store artister. For Quart Festivalen har da også utviklet seg til å bli en stor markedsmekanisme. Synes Gunnufsen at festivalen åpner for mye opp for at kommersielle krefter kan markere seg? – Jeg synes vi er flinke til å styre det, inne på festivalområdet er det nesten ingen av dem, sier han.
Gunnufsen og hans stab har ennå ikke begynt å booke artister til 2003. Før han drar til USA skal han ta en musikkfri måned. Deretter bærer det avsted til Reading-festivalen i England, hvor han sannsynligvis vil få flere impulser. Ifølge ham selv er det en stor jobb som er i vente for neste år. – Quart er kanskje i ferd med å bli litt forutsigbart, sier han. – Jeg ser mange ting som må gjøres bedre. Selve konseptet er kanskje blitt litt forutsigbart slik ting er nå. Vet ikke akkurat nå hvordan jeg skal sette ord på det, men det går på både sammensetning av band og organisering av detaljer som mat.
— Så lenge man er åpen for å gjøre forandringer er det håp!, sier han.
