Overtydelige og tamme Ulver
ANMELDELSE: Det antydes et stort drama i Ulvers musikk, som igår bare ble forløst i noen få, korte øyeblikk, skriver Tellef Øgrim
Dvelende kunst-rock-psykedelia kan ha mye for seg. Selv om de musikalske røttene går 40 år tilbake i tid er dette fortsatt en levende tradisjon, med mye ny og gammel musikk som nekter å dø, og takk for det. Sjangeren er gjerne både dyster og «meningsfull».
Også igår, da Ulver spente opp det helt store lerretet ved åpningen av sin europaturné på Parkteateret i Oslo.
Både musikken selv, forhåndsomtalen, billettsalget, og ikke minst video i kinoformat slo an tonen for en dyptloddende kveld.
Videosporet startet med «soloppgang-over-savanne» og dro seg raskt til mot «løve-dreper-zebra». Lyden av det bass-tunge, dvelende bandet stemte godt med det visuelle, som tok oss videre til Hitler, fødsel, selvmord, vintage-porno og vaudeville. Videokapitlene var gammelmodig tydelige, oppdelt i omtrent like lange bolker.
Her var det lite som ble overlatt til fantasien. Kanskje bortsett fra en undring om hvorvidt bandet virkelig tror at vi blir sjokkert i 2010 over å se nazister og dødsleire ukommentert og side om side med blow-jobs, vakre bilder fra Afrika og pene nakne damer med fjær.
Dessverre fulgte musikken samme overtydelige spor, med relativt korte låter som de 7 på scenen i mine ører bare unntaksvis greide å puste liv i. Det var tilløp til spenning i form av kontrasterende dissonans og tidvis anslag av støy, men ikke nok til å utfordre eller egentlig påvirke hoveduttrykket.
Det antydes et stort drama i Ulvers musikk. I går ble det med antydningen.
Jeg sitter ikke på noen oppskrift for hva som gjør musikalsk dveling vel- eller mislykket, men i mine ører fungerte Ulvers versjon av fenomenet igår bare i noen få, korte avsnitt.
Da var det faktisk mye mer «mat» i gitarist Espen Jørgensens oppvarmingssett. Kanskje rett og slett fordi han tror på det han gjør, gir jernet og lar det stå til.
Kanskje må Ulver bare spille på seg noe av den samme selvtilliten.
Ledige stillinger
Er det mye å håpe på mer villskap i løpet av de (i følge Myspace) 21 forestående konsertene?
