Kings Of Convenience

Hyller norsk særpreg

Etter sterk norsk deltagelse på Popkomm i Köln og stor oppmerksomhet i utenlandsk media står norsk musikk sterkt ute i verden. Norsk musikk har en egen identitet, mens svenskene later som de er amerikanere, mener den svenske musikkjournalisten Jan Gradvall og trekker fram Rune Lindbæk, Röyksopp og Kings Of Convenience som eksempler.

Kalender

Operapub på Grønland Boulebar

24/02/2024 Kl. 19:00

Oslo

Islandsk utbrot i Bergen

24/02/2024 Kl. 18.00

Vestland

Opera og Gourmet på Ekebergrestauranten

28/02/2024 Kl. 18:00

Oslo

DUESUND

28/02/2024 Kl. 20:00

Vestland

Jan Gradvall skriver for Expressen og nettavisa Feber.se, som nylig ble kjøpt opp av nettopp Expressen. Nylig skrøt han av norsk musikk i en større kronikk i den svenske avisa.

«Det svenska musikundret? Det finns inte. Däremot kan man börja tala om både ett norskt och ett isländskt musikunder», skriver Gradvall og viser til hyllingen av islandske Sigur Rós i USA og kåringen av Norge til «det nye New York» i trendmagasinet The Face.

Gradvall skriver videre at svenske produsenter som Max Martin, Kristian Lundin, Andreas Carlsson og Anders Bagge gjør amerikansk musikk bedre enn amerikanerne når de skriver og produserer for Britney Spears, *Nsync og Backstreet Boys. Men når det kommer til særpreg har svenskene falt av lasset, mener Gradvall og setter opp følgende rangordning når det kommer til de nordiske landenes internasjonale status:

1. Norge
2. Island
3. Finland
4. Sverige
5. Danmark

«Det ironiska med både de nya norska och de nya isländska artisterna är att de fått ta omvägen över Atlanten för att bli upptäckta i sitt grannland Sverige», skriver Gradvall og viser til at han oppdaget Kings Of Convenience fordi de er utgitt på et fransk plateselskap han forbinder med kvalitet, det samme gjelder Rune Lindbæk, Röyksopp og artistene på bergensselskapet Tellé.

Ballade ba Jan Gradvall utdype synet på norsk musikk anno 2001:

— Tror du Norge kan være på vei mot et «musikkunder» på linje med det svenske?

— Nei, det tror jeg ikke. Artister som ABBA og Max Martin er unike hendelser, både i Sverige, i Europa og hele verden. De skapte musikk som låt internasjonalt og dermed ble internasjonal. Ingen kan høre at «Baby One More Time» faktisk er en svensk låt. Det som er interessant er at norsk musikk som høres norsk ut har fått høy status i England, mens svensk musikk i dag har en mindre tydelig internasjonal identitet sammenlignet med 1996-1997 da Robyn hadde to topp 10-hiter i USA mens The Cardigans var store verden over med «Lovefool». I dag later de fleste svenske artister som de er amerikanere.

— Hvorfor tror du Sveriges musikere må slite mer om oppmerksomheten framover?

— Svensk musikk er blitt så internasjonal at den nesten har visket bort sitt særpreg. Sverige er i dag å regne som en delstat i USA. Men jeg tror framgangen vil fortsette for de svenske produsentene og låtskriverne som jobber med utenlandske artister – her finnes det unike talenter. Svenskproduserte låter kommer fortsatt til å toppe USA-lista, men ingen kommer til å ha en anelse om at de er svenske.

— Når la du først merke til at spennende musikk kom fra Norge?

— Det aller første jeg syntes var lysende var Biosphere. Og det første bandet i «den nye norske bølgen» var Kings Of Convenience, som jeg hørte på fordi de var på Source, en fransk etikett som bare gir ut bra saker. Og via The Face fikk jeg høre om Tellé Records. Det mest spennende i Norge foregår innen elektronika-sjangeren, om en kan kalle den for det. Jeg synes faktisk jeg kan høre arven fra Jan Garbarek i en del av denne musikken.

— Ser du noen norske artister som kan gjøre det skarpt i Sverige?

— Jeg tror artister som Röyksopp og Rune Lindbæk kan få stor oppmerksomhet i Sverige. De kommer kanskje ikke til å toppe listene, men de kan få samme status som Jan Garbarek alltid har hatt; det vil si et stor navn i musikkjennerkretser. Men ellers har alltid norske artister hatt det vanskelig her i Sverige. Nordmenn liker Ulf Lundell, mens svenskene har aldri forstått Åge Aleksandersen. Og dette gjelder ikke bare forholdet mellom Sverige og Norge, også finske og danske artister har hatt veldig vanskelig for å slå an i Sverige mens svenske artister har det lettere for å slå gjennom i Danmark og Finland.

PS! Rune Lindbæks «Søndag» er ute nå på engelske Repap/Paper, mens Röyksopp slipper «Melody A.M.» på engelske Wall Of Sound mandag.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.