Frost: Love! Revolution! (Voices Music & Entertainment)
Denne plateomtalen kan du lese i sin helhet hos Groove.no – Norges beste nettsted for anmeldelser. Av Øyvind Adde Groove.no Ukomplisert, men vanskelig «Smaken er som baken,» sies det ofte når en diskusjon rundt et kulturfenomen har gått i stå. Det er en i all hovedsak fornuftig forliksvariant som gjerne oppstår når et minste felles […]
Denne plateomtalen kan du lese i sin helhet hos Groove.no – Norges beste nettsted for anmeldelser.
Av Øyvind Adde
Groove.no
Ukomplisert, men vanskelig
«Smaken er som baken,» sies det ofte når en diskusjon rundt et kulturfenomen har gått i stå. Det er en i all hovedsak fornuftig forliksvariant som gjerne oppstår når et minste felles multiplum kun kan oppnås gjennom en stilltiende enighet om å forbli uenige, eller gjennom utøvelse av stump vold. En kinkigere undervariant er situasjonen der du står ovenfor en person som i all hovedsak er tilhenger av samme artist/band/plate som deg, men hvor en uforståelig og uoverkommelig barriere oppstår i drøftingen av detaljer.
Personlig er jeg for eksempel veldig glad i Bel Canto, men jeg kan ikke for alt i verden forstå at noen kan holde fram den gyselig, grufullt, forjævlig masete, beint fram enerverende nervepåkjenningen Spiderdust fra Shimmering Warm & Bright (1992) som en favorittlåt fra trioduoens samlede ouevre. Eller at Motorpsychos Angels and Daemons at Play (1997) skal være bandets beste?! Herregud, hva handler det om? Dette er tross alt det samme bandet som har gitt ut Demon Box (1993), Timothy’s Monster (1994) og Trust Us (1998). Ta dere sammen, folkens!
Greit, du ser sikkert sjablongen nå, så jeg skal ikke mase videre men i stedet forsøksvis styre inn mot dagens tema; Frost…
Hele anmeldelsen kan du lese på denne siden hos Groove.no.
