Einar Stenseng – Fra Berlinerbohemen
Cafe Mir i Oslo forleden uke; en lang og hengslete ung mann, tilsynelatende beleven, ulastelig antrukket med et passe uflidd preg, entrer scenen med sin kassegitar. En time senere har hovedpersonen og hans band for anledningen – med stor lidenskap, glød og patos – skranglet seg gjennom et knippe låter bestående av egenkomponert materiale og coverlåter. Einar Stenseng, som gjorde Berlin til sin hjemby for tre år siden, er på visitt i hjemlandet for å presentere materiale fra sitt siste album. – Jeg liker å stjele, og jeg stjeler som en ravn fra bøker jeg leser. På samme måte som jeg leker med klisjéer fra rockhistorien kan jeg ta noe veldig pretensiøst med utgangspunkt i litteraturhistorien og lage en rocketekst av det, sier Stenseng til Ballade.
Av Carl Kristian Johansen
Ballade snakket med Stenseng på telefon etter hans retur til Berlin. Klokken har passert middag, og han rusler gatelangs i bydelen Kreuzberg etter nettopp å ha møtt dagen.
Som mye i Stensengs til nå korte liv som rockartist, eller singer/songwriter, handler samtalen innledningsvis om Nikki Sudden.
— Han bodde like ved der jeg sitter nå, sier Stenseng etter å ha satt seg ned på en gatekafé.
— Det er en leilighet jeg savner å gå til. Den var alltid fylt med plater og bøker. Nikki visste alt, han hadde studert rock’n roll i 40 år, sier Stenseng.
Grunnverdiene i rock’n roll
Den amerikanske låtskriveren og artisten Nikki Sudden døde i vår, og hadde fungert som litt av en mentor for Stenseng siden han oppsøkte Sudden i Kreuzberg for en tid tilbake.
— Nikki satt meg inn på et spor og lærte meg mye om grunnverdiene i rock’n roll. Han åpnet en kanal for å få ut ting på en god måte.
Hva er grunnverdiene i rock?
— Det vanskelig å forklare med ord, men det har mye med gammel blues å gjøre, som Robert Johnson og Charlie Patton. Rolling Stones hadde for eksempel ikke vært noe uten Robert Johnson.
— Nikki, på samme måte som meg, likte å referere til britisk blues og folkrock. Da vi var i studio for å spille inn det siste albumet hans måtte lydteknikeren laste ned Stones-låta «Get Off Of My Cloud» for å få det riktig.
Ledige stillinger
For å kopiere?
— Det handler om stemningen mer enn det handler om noter og riff. Nikki hadde over 1000 Stones-bootlegs stående i hylla. Han hadde en drøm om varme opp for Stones på 50-årsdagen sin i sommer. Det skjedde ikke, men Mick Taylor kom i begravelsen og Ron Wood sendte en fin bukett. Det viste at det var en gjensidig respekt i hvert fall fra noen av gutta i Stones, sier Stenseng.
Stenseng bidrar på Suddens album som slippes posthumt i høst. Sudden er kreditert som produsent og låtskriver på Stensengs nye album.
Cave
Men vi går enda litt tilbake i tid, og spør 24 år gamle Stenseng om hvorfor han flyttet til Berlin i 2003.
— Jeg hadde lyst til finne meg et nytt sted å bo. Jeg satt i Torshovparken og tenkte – «hvorfor ikke flytte til Berlin?» Jeg visste at det var en at det var en gøyal by, og at David Bowie og Nick Cave hadde bodd der. Det var litt av årsaken.
Det er liten tvil om at Nick Cave har betydd en del for Stenseng, både som scenefigur og mer håndverks- og innholdsmessig som låtskriver.
— Cave representerer en tradisjonalistisk låtskriverkunst basert i gammel blues og tidlig rock’n roll, blandet med en litt mer moderne eksperimenteringslyst. Ting skal være litt farlig, usikkert og improvisasjonsbasert, sier Stenseng.
Hans Jæger – og bohemlivet
Som med Cave finnes det en blanding av kjærlighetssanger, drikkeviser og bibelske referanser i Stensengs tekstunivers.
— Jeg liker å stjele, og jeg stjeler som en ravn fra bøker jeg leser. På samme måte som jeg leker med klisjéer fra rockhistorien kan jeg ta noe veldig pretensiøst med utgangspunkt i litteraturhistorien og lage en rocketekst av det.
Du har nevnt Hans Jæger som inspirasjonskilde, føler du noe slektskap til hans bakgrunn i og interesse for å utfordre en borgerlig moral, som kjent gjennom Kristianiabohemen?
— Jeg har ikke en utpreget borgerlig bakgrunn, men hver gang jeg er i Oslo pleier jeg å dra til Nationalgalleriet å hilse på Jæger. Som nordmann er man uansett ganske privilegert. Bare det å komme til Berlin å kjøpe en pakke sigaretter til 30 kroner er en ganske privilegert situasjon. Jeg kan være i Oslo i to uker og komme tilbake til Berlin å føle meg veldig rik og spandere på folk, og så er jeg blakk igjen med en gang.
En dyrking av bohemlivet?
— Ja, det er jo det. Det er ett eller annet med å forvri sansene litt, slite seg ned og bygge seg opp igjen.
Er det der du finner inspirasjon til låtene dine, i «whisky and wine» som du sier i en av låtene dine?
— Absolutt, sier Stenseng.
– Og så går det mye i pastis, som er fransk anisbrennevin. Og rødvin, selvsagt, det koster bare 1 Euro for literen.
Kopiering som første skritt på veien
Stenseng er opptatt av kunnskap om det musikalske feltet han føler nærhet til, og som så mange av hans forgjengere handler mye om hans virke om å oppsøke inspirasjonskilder og dra lærdommer av dem.
— Hvis man ser på Dylan startet han mer eller mindre som en kopist, tidlig Stones var i stor grad basert på coverlåter, og det samme med The Who. Det er noe man må gjennom, og jeg har forhåpentligvis vært gjennom denne fasen. Så kan man på en måte utvikle seg videre med den bakgrunnskunnskapen.
80-tallet og bakover
Hva med dagens musikk, det virker som om du orienterer deg fra 80-tallet og bakover i tid?
— Det gis ut så mange plater. Hvis man skal følge med på det som skjer nå må man filtrere ut så utrolig mye dritt. Samtidig har man muligheten til å velte seg i klassikere, og jeg hører mye på dem.
Men Stenseng har nylig plukket opp visesangeren Bonni Prince Billy fra Lousiville, Kentucky, som nettopp har sluppet albumet «The Letting Go».
— Han er absolutt en fyr som er basert i en tradisjon. Han viser fram noen kinky sider som er litt nye. Men hvis man ser på amerikansk folkemusikktradisjon handler det også om syke ting, som incest og lignende, så Bonnie Prince Billy viderefører absolutt den amerikanske folkemusikktradisjonen, sier Stenseng.
Sammenstyrtende nybygg
På sitt selvtitulerte album har han, foruten Nikki Sudden, med seg flere musikere han har sett opp til siden 80-tallet. Blant dem Jochen Arbeit med fortid i de tyske bandene Die Haut og Einstürzende Neubauten.
— Jeg har vært kjempefan av Neubauten i mange år. Det var opplagt at jeg måtte ha med en av dem. Forhåpentligvis vil jeg ha med et medlem av Neubauten på hver skive jeg gir ut.
For tiden tilbringer Stenseng nettene på sofaen til venner og kjente, og han finner inspirasjon i å avslutte sine dager tidlig på morgenen.
— Jeg må innrømme at jeg sovnet klokken fem i går. Da var det ikke morgen enda, men det hender at jeg er våken i noen dager. Jeg liker å se at folk går på jobb eller barn på vei til skolen.
Men det går ikke ut over produktiviteten. Etter dette aktuelle albumet har Stenseng fylt ytterligere to hjemmebrente plater med materiale, der han akter å plukke de beste låtene og foredle dem i studio på et senere tidspunkt.
— Jeg gjør ikke annet enn å skrive låter og spille. Det ville vært latskap å ikke lage noen plater i året da, sier Stenseng.
Har du noe forhold til den norske singer/songwriterscenen?
— Jeg føler ikke noe forpliktelse til å følge med på hva som skjer på scenen i Norge, men jeg har inntrykk av at det er en del band i Norge som er mer opptatt av stil enn innhold sier, sier Stenseng.
Hvordan ser du deg selv i framtiden?
— Jeg funderer ikke så mye på hvilken vei jeg skal gå, avslutter Stenseng.
Einar Stenseng drar på turné i Norge i oktober, Tyskland står for tur i november og desember. Det selvtitulerte albumet er ute på selskapet Big Dipper i Oslo. Gå til Einar Stensengs hjemmeside for mer informasjon om hans musikk.
