Med lisens til å fildele
STIM, TONOs søsterorganisasjon i Sverige, ønsker å gå nye veier og har lansert ideen om et internettabonnement som gir brukeren rett til fildeling samtidig som opphavspersonen får betalt. – Vi på er klare for å lisensiere våre rettigheter til dette formålet, sier Eva Modin i STIM til Ballade.
Av Carl Kristian Johansen og Tellef Øgrim
Våren 2008 hadde STIM møter med alle de store bredbåndsleverandørene i Sverige. Eva Modin i STIM forteller til Ballade at alle disse fattet interesse for STIMS forslag om en lisensieringsløsning på fildeling, men at det var behov for ytterligere informasjon før man kunne gå videre. I februar i år redegjorde STIM nærmere for rapporteringsfunksjonen i en egen rapport.
I løpet av fjoråret gjorde STIM en markedsundersøkelse som i praksis søkte svar på spørsmålene «Er et fildelingsabonnement etterspurt i markedet?» og «Finnes det tekniske muligheter til å fordele pengene individuelt til opphavsmannen, det vil si registrere bruken av musikk med respekt for den personlige integriteten til brukeren?».
Visedirektør Modin i STIM mener at svarene på begge spørsmålene ble et klart ja, og at internettleverandørene i Sverige nå må på banen for å etablere et nytt fildelingsabonnement som tilbud til sine kunder.
Markedsundersøkelsen er sammenfattet i rapporten «Pirater, fildelare och musikanvändare». Av svarene til de 1123 respondentene kommer det fram at en majoritet har betalt for mindre enn halvparten av sitt digitale musikkbibliotek, og over 50 prosent av de svarende oppgir også att deres digitale musikksamlinger inneholder over 1 000 låter.
STIM velger å vektlegge disse funnene i rapporten:
— Nærmere 90 % av disse er interessert i å betale for et frivillig abonnement som gir lovlig rett til å fildele musikk. 5 % oppgir at en slik løsning er uinteressant.
— 51,8 % oppgir at de er villig til å betale mellom 50 og 150 kroner for et abonnement. 18,8 % kan tenke seg å betale mellom 150 og 300 kroner. 21,7 kan tenke seg å betale under 50 kroner, og bare 7,6 % av respondentene i undersøkelsen kan ikke tenke seg å betale i det hele tatt.
— Nærmere 70 % mener det er en ulempe at opphavspersonen ikke får betalt som følge av ulovlig fildeling.
— 80,5 % synes at det er viktig å kunne samle på musikk og ha den tilgjengelig uten internettoppkobling.
Ledige stillinger
— 90,3 % mener at det er viktig å kunne flytte musikken fra en datamaskin til en annen avspiller/lagringsmedium.
STIM mener at dette viser en positiv holdning til eget forslag om et fildelingsabonnement og sammenstiller denne undersøkelsen med en annen undersøkelse som Synovate gjorde for STIM i 2008. Den viser at syv at ti personer er positive til STIMs forslag om et fildelingsbonnement samtidig som tre av fire mener at opphavsperson skal har vederlag når vedkommendes musikk spres gjennom Internett.
I rapporten «Pirater, fildelare och musikanvändare», som kom i februar i år, har STIM også redegjort for hvordan rapporteringsfunksjonen i et fildelingsabonnement kan fungere på det tekniske planet, på en måte som STIM mener ivaretar behovet brukerens personlige integritet.
I en pilottest utført av Daniel Johansson, ekspert i datavitenskap, og 20 studenter fra Högskolan i Kalmar, var målet til STIM var å undersøke om en avregningsmodell kunne baseres på den faktiske nedlastingen til brukerne.
I testen ble applikasjonen Audioscrobbler installert på de lokale datamaskinene. Audioscrobbler leser de såkalte ID3-taggene i mp3-filene, det vil si metadata som følger med musikkfilene.
I rapporten heter det at ID3 støttes av iTunes, Windows Media Player, Real Player, Winamp og de fleste andre musikkavspillere. Formatet kan også leses av iPod, Zen og mobiltelefoner
Audioscrobbler ble sluppet under en GNU GPL (GNU General Public License), som er en åpen lisensieringsform grunnlagt på 1980-talet av Richard Stallman. Denne «open source»-programvaren, som blant annet betyr at man har anledning til å endre kildekodene for å tilpasse til egne behov og distribuere forbedringene under samme lisens, har gjort at en mengde applikasjoner har blitt laget med et utgangspunkt i Audioscrobbler.
Blant aktørene som bruker Audioscrobbler-teknologi for å spore og registrere musikkavspilling lokalt og online finner vi Last.fm. Her blir informasjonen brukt til å lage topplister og en profil som gjør at man for eksempel lett kan finne andre personer som lytter til lignende musikk.
I testgruppen så man det som positivt at de personlige avspillingsdataene kan bli brukt til å fordele inntekter til riktig opphavsperson, samtidig som man poengterte at anonymitet var viktig.
I STIM-rapportens konklusjon heter det at Audioscrobbler kan brukes for å håndtere innsamling av data om musikkbruk fra personer med et fildelingsabonnement hos en internettleverandør, og at Audioscrobbler-teknologien passer svært godt inn i den såkalte «STIM-modellen».
STIM mener nå at ballen ligger hos internettleverandørene, og at det er på høy tid at de begynner et seriøst arbeid med gi sine kunder hva de etterspør.
— Vi jobber videre med å forsøke å få en internettleverandør med på abonnementsløsningen. Det er deres kunder det gjelder og der etterspørselen finnes. Vi på STIM er klare for å lisensiere våre rettigheter for dette formålet, sier Modin til Ballade.
Les rapporten «Pirater, fildelare och musikanvändare» på denne linken.
