Hvor ble det av dannelsen?

Den 4.mai er det to høringer på Stortinget. Her skal både læring og kvalitet i skoleverket, og de humanistiske fagene diskuteres. Stortingsmeldingene som er oppe til behandling er nr. 25 – Humaniora i Norge og nr.21 – Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen.

Meldingene har noen fine formuleringer, som at kunnskap er nøkkelen til framtiden, utdanning gir mulighet for alle, og humanistiske fag er dannelsesfag som inngår i grunnmuren i kultur, historie og debatt i det offentlige rom. Likevel er det alt for tydelig at både skoleverkets og den høyere utdanningens mål ifølge dagens Regjering først og fremst er å forberede våre fremtidige medborgere på et stadig omskiftelig arbeidsliv. Nytteverdien av skole- og utdanningssystemet vil først og fremst måles i hvor matnyttig disse makter å være.

Hans Ole Rian Foto: @asamaria.com (Foto: asamaria.com)

Alle økonomiske insentiver i de to meldingene er fokusert på nytte, og da snevert definert; nytte som nytte for arbeidslivet og for nasjonens overskudd. Det samme gjelder forslagene til styringsendringer. Bredden i de humanistiske fagene ved våre universiteter svekkes, og de praktisk-estetiske fagene i skoleverket er like lite prioritert som før.

I et samfunn preget av stadig større kompleksitet, et bredere mangfold og der teknologien endrer seg i stadig større takt, er det et stort behov for å styrke de unges kompetanse i å forstå, tolke og reflektere kritisk over et mangfold av ytringsformer; kort sagt å trene dem i å forstå samfunnet. De humanistiske fagene bidrar nettopp til en slik fortolkningskompetanse med stor verdi for demokratiet og samfunnsutviklingen fremover.

Vi i MFO mener at skolens primære mål er å forberede våre unge til hele deres fremtidige liv, og at en av utdanningens viktigste oppgaver er å gjøre alle til humanister, der dannelsesbegrepet står i sentrum. Ferdigheter og kompetanser på de åndelige, kulturelle og sosiale områdene må stå sentralt.

Målene om å forberede til livet og samtidig til arbeidslivet er ikke motstridende. Et utdanningssystem som setter individet i sentrum og fokuserer på allmenndannelsen, kan ha en helt avgjørende betydning for produktiviteten i samfunnet.

Men et framtidig forbedret norsk utdanningssystem må ha en ambisjon om å være noe mer enn utdanning bare for bunnlinja i nasjonens regnskap. Med et ensidig fokus på nytteverdien i utdanningssystemet er dessverre risikoen stor for at vi demonterer utdanningen som en bærende samfunnsinstitusjon.

De humanistiske fagene kan dessuten utgjøre en viktig motkultur. En motkultur som kan åpne for en refleksjon som debatterer og problematiserer alle våre individuelle og kulturelle tatt-forgitt-heter, blant annet en til tider alt for snever definisjon av nyttebegrepet i retning av matnytte.

Jeg finner dessverre fint lite av dette i disse to stortingsmeldingene. Det må derfor bli opp til våre stortingspolitikere å legge inn andre føringer i meldingene. Føringer med et mer helhetlig syn på læring, på hva som utvikler det hele mennesket og som inkluderer et bredt både nytte- og dannelsesbegep.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Pr i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.