(Foto: Privat)
«Bra samsvar» er ikke godt nok
– Vi er avhengige av at de nasjonale støtteordningene virkelig er nasjonale, sier Mira Svartnes Thorsen.
Mira Svartnes Thorsen startet denne uken en debatt om prioriteringene til Fond for Lyd og Bilde (FFLB) med sitt innlegg «» her på Ballade. Med utgangspunkt i egne søknader om støtte til plateinnspillinger, påpeker Svartnes Thorsen det hun mener er en prinisipiell skeivfordeling av støtten fra fondet, til fordel for Oslo-området.
Les innlegget:
— Flere har i etterkant påpekt at de fleste søknadene kommer fra Oslo-området, ofte uavhengig av hvor artisten det søkes for kommer fra. Har dere tatt tilstrekkelig høyde for dette i vurderingen av fondets arbeid?
— Hvor artisten kommer fra kommer i andre rekke. Når en artist må flytte til Oslo for å ha et apparat rundt seg, er det tegn på en feilslått kulturpolitikk. I Kristiansand og Vest-Agder har vi hatt et godt samarbeid med de offentlige instansene og Sørnorsk kompetansesenter for rytmisk musikk (SØRF). Det har gjort at flere artister velger å bli. Når bransjen i distriktene får dårlige livsvilkår, er det naturlig at artistene søker mot Oslo. Vi er opptatt av at det skal være mulig å drive profesjonelt i distriktene, som musikkselskap, plateselskap og management. Skal vi få en mer levende kulturbransje i distriktene, er vi avhengig av at de nasjonale støtteordningene er nettopp dét: nasjonale, sier Svartnes Thorsen.
Bra samsvar er ikke godt nok
Assisterende direktør Guri Skjeldal i FFLB at fondet har «bra samsvar» mellom hvor søknadene kommer fra og hvor støtten fordeles. Det er ikke et godt nok argument, i følge Svartnes Thorsen.
— 56 % av søknadene kommer fra Oslo og Akershus, mens 67 % av støtten går til samme område. Tar man med Buskerud og Hordaland, blir det 18 % til resten av landet. Det er en veldig skjev fordeling. Hvis man skulle tenke «bra samsvar» i ethvert spørsmål, hadde verden fremdeles vært den hvite, middelklassemannens lekeplass. Det er gode grunner for å tenke kvotering i andre settinger enn styrerom.
Les intervjuet med Skjeldal:
— Dette kan sees som et «høna og egget»-spørsmål. FFLB sier at kvalitet er det viktigste kriteriet, og at dette med regional spredning bare er ett av mange andre og ofte sprikende kriterier. Mener du at geografisk spredning bør bli høyere prioritert, og at det igjen kan stimulere til økt satsning i distriktene?
— Kvalitet og smak har blitt diskutert opp og ned og i mente siden Kant. Vi kommer aldri frem til et sett felles kriterier for hva som er kvalitet. Vi er sikre på at FFLB gjør så godt de kan, men tror at det vil bli et mer mangfoldig, modig og eksportrettet kulturliv om det legges bedre til rette for en økonomisk bærekraftig kulturbransje i distriktene.
Veldig viktig støtte
Elin Aamodt, styremedlem i FFLB og daglig leder i GramArt, sier til Ballade at . Det er Svartdal Thorsen enig i.
Ledige stillinger
— Det er klart vi er enige i at støtten bør økes. Antallet søknader har økt kraftig, og det satses hardere enn noen gang på internasjonalisering av artistene. Samtidig bør Innovasjon Norges virkemidler for kulturbransjen bygges ut.
Les intervjuet med Aamodt
— Er denne støtten viktigere i dag enn den var tidligere?
— Ja, når det kommer til fonogramproduksjon er den veldig viktig. Produksjonene skal være av høy kvalitet, slik at de holder internasjonal standard og er attraktive for radio og publishing. Kunst og kultur trenger offentlige støtteordninger, bemidlede filantroper og et betalingsvillig publikum. Trine Bille, en av verdens ledende kulturøkonomer, sier det slik: Hva en kunstner tilfører samfunnet av ideer, innovasjon og tankegods er vanskelig å måle, men der vi finner egnede målemetoder, viser det seg at offentlig støtte til kultur betales tilbake.
