Ballade video: Drømmer om gårsdagen

Det nærmer seg! Vi er snart fremme ved et aldri så lite jubileum, der vi skal markere 200 utgaver av Ballade video. Vi skulle normalt sett gjort dette neste fredag, men velger å utsette en ukes tid, på grunn av høstferie og fremlegging av nytt kulturbudsjett.

Vi har uansett mye bra på programmet i vår utgave nummer 199. Det handler blant annet om en nyinnspilling av «Vår beste dag», som nærmest må regnes som en av våre nyere nasjonalsanger. Teksten ble skrevet av Erik Bye i 1998, og dukket første gang opp på plate på Støv og stjerner i 2003. Den ble den siste platen Bye rakk å gi ut. Den aller første konsert-versjonen ble gjort av døve musikanter.

Kort sagt: God fornøyelse!

NEON STREAMS feat. STELLATRON:  Closer 

Premiere!

Neon Streams er et prosjekt av Nicholas Sillitoe og Even Sarucco, som vi tidligere har skrevet om i Ballade video. Nå er de her med en svært fin single, der vokalen fremføres av Stellatron, aka Stella Marie Sillitoe. Hun er datter av Nicholas Sillitoe og Anne Marie Almedal, og har også vært gitarist i indiepop-bandet The Breadheads.

– Videoen til «Closer» var rett og slett en fryd å lage, sier låtskriver Nicholas Sillitoe til oss. – Vi filmet i sensommerens magic hours, i de hemmelighetsfulle skogene rundt Vågsbygd der vi alle bor. Stella satte sammen et talentfullt team av unge nyutdannede studentfilmskapere fra UiA, og valgte selv å tre foran kameralinsen.

Stellatron har selv regissert videoer for The Breadheads, og vant i 2021 en Amandus-pris for videoen «Green-Haired AiIen».

– Vilde Finstad Dahlen (regissør), Anders Holmen Brueland (filmfotograf), og Kristian Haanes (klipp) ga alle sitt særpreg til videoen til «Closer», og levde seg inn i låtens flo og fjære.

Neon Streams og Stellatron holder åpent muligheten for å lage flere sanger sammen. Eller ikke. Det vil bare tiden vise.

– Noen ganger er de flyktige øyeblikkene de vi bør verdsette mest. Og kanskje bør vi alle vurdere å komme litt nærmere av og til.

FORMOE: Dreams of Yesterday 

Vi holder oss til Kristiansand med omegn. Her finner vi også artisten Formoe, aka Marius Formoe. Han beskriver seg  som en komponist og arrangør som lager musikk som befinner seg mellom pop og new age.

– Gjennom musikken ønsker jeg å fortelle historier og skape stemninger. «Dreams of Yesterday», handler om tiden etter at man har mistet noen man er glad i. Gjennom tekst, melodi og stemning ønsker jeg uttrykke noe av sårheten og fortvilelsen man kjenner på.

«Dreams of Yesterday» er en melodi som Formoe selv har skrevet. Han har arrangert den sammen med produsentene Alf Emil Eik og Roar Farstad. Teksten er skrevet av Terje Formoe, mens June Elisabeth Baltzersen bidrar med vokal og kor.

– Ved en tilfeldighet kom jeg i kontakt med egyptiske Youssef Abdelfadel. Han begynte å dele sine ideer rundt låten – og hva han ønsket å fortelle. Jeg sendte ham et manus, og resultatet har blitt en animert musikkvideo som forsterker budskapet i sangen.

Også Sohila Medhad er involvert i videoen vi viser her. Formoe jobber nå med en fullengder, som etter planen skal slippes i 2024. Han og Abdelfadel har utviklet et tett samarbeid, og er allerede i gang med flere prosjekter. Neste musikkvideo vil slippes allerede 6. oktober.

Den regner vi naturligvis med å komme tilbake til.

ELECTROCUTANGO: Con coraje 

Premiere igjen!

Her kommer den nyeste videoen til Electrocutango. «Con coraje» er oppfølgeren til «Prendido (On fire)», som vi presenterte for fire uker siden. Begge sangene er hentet fra albumet Contrastes, som ble sluppet i 2021. Nå skal Electrocutango også lage en scenisk konsertforestilling med utgangspunkt i disse videoene, med premiere i Sandvika 27. januar 2024.

– Electrocutangos musikk henter like mye fra den argentinske tangotradisjonen som fra musikkformer fra helt andre bredde- og lengdegrader, sier bandleder og komponist Sverre Indris Joner til oss.

– Derfor har vi invitert tangodanserne Geraldine Rojas og Ezequiel Paludi fra Argentina og street-/hip-hop-danserne Sara Einbu og Daniel Sarr fra Norge til å fantasere rundt hvordan musikken vår danses. Vi er meget stolte av resultatet.

Den særegne tilnærmingen til Electrocutango har også vakt oppsikt i tangoens hjemland. Horacio Ferrer, direktør for det argentinske tangoakademi, er blant dem som har latt seg overbevise.

– Joner er en bemerkelsesverdig kreativ tanguista – og har med Electrocutango funnet en aldeles uimotsigelig og raffinert versjon av tango for det 21. århundre. Joners helt personlige stil er krydret med inspirasjon og kunnskap fra mestrene Salgán og Piazzolla, mens hans originale komposisjoner er fulle av rytmisk kompleksitet.

Joner har dessuten utvidet tango-begrepet i symfonisk retning med fiolinkonserten “Con cierto toque de tango”, som ble spilt inn av Henning Kraggerud og KORK. Han fremfører også latinamerikansk musikk med gruppene Tango for 3, Hovedøen Social Club og La Descarga.

HENRIETTE EILERTSEN TRIO: Kulturistisk inngang 

– Kombinasjonen fløyte, cello og trommer skriker kanskje ikke jazztrio, men kanskje er det nettopp den klangen du trengte litt mer av i livet?

Det sier jazzfløytist Henriette Eilertsen, som har samlet sammen et lag bestående av Joel Ring på cello og Øystein Aarnes Vik på trommer – to musikere med sans for både det rytmiske og det tekstuelle. Til sammen er de Henriette Eilertsen Trio.

«Kulturistisk inngang» er et tidlig glimt av trioen. Her er musikerne fanget opp av Sigurd Ytre-Arne på video, mens de forbereder en turné i Frankrike i november 2023. Lyden er mikset av Andreas Rotevatn.

– Tittelen skildrer den følelsen det er å forme en låt til et helt nytt band, med alle idéer og drømmer om hvordan bandet skal låte. Om å være en slags turist på en kulturell ferd for å finne de gode lydene. En kulturist på jakt etter inngangslåta, åpningslåta, trioens lille Polonese.

Som første fløytist i Norge har Henriette Eilertsen en bachelorgrad i utøvende jazz. Etter studiene ved Norges musikkhøgskole i Oslo har hun utforsket jazzfløytens rolle på den kontemporære jazz- og improscenen. Dette kuliminerte i solodebuten Poems for Flute – der akustiske opptak flyter side om side med bitcrush-lyder.

Poems for Flute ble her i Ballade omtalt som «ei uvanleg klartenkt plate som balanserer mellom improvisasjon og komposisjon, akustisk og elektronisk bearbeiding, romantiske melodiar og abstrakte lyduttrykk».

Eilertsen har også vært delaktig i etableringen og oppbyggingen av det aktive 16-persons komponistkollektivet OJKOS (Orkesteret for jazzkomponister i Oslo).

NEW AGE DOOM & TUVABAND: There Is No End 

Tuvaband, aka Tuva Hellum Marschhäuser, legger ut på turné. I oktober og november spiller hun i fire norske byer og åtte byer i Europa. Tuva har med seg musikerne Linn Frøkedal, Dorothea Økland, Håkon Brunborg , Andrea Barsnes Undset og Kenneth Ishak.

Tuvaband er også aktuell med singelen «There is no end», fra et samarbeidsalbum med det kanadiske bandet New Age Doom, samt musikerne Tim Lefebvre (David Bowie), Crook One (Deftones), Dan Rosenboom, Gavin Templeton, Benedicte Pierleoni (baby in vain) og Colawars. Albumet med samme tittel slippes 27. oktober.

På New Age Doom sitt forrige album var det Lee Scratch Perry som hadde gjestevokal og skrev tekst. Nå er det Tuvaband. Tidligere har den avdøde dub-legenden også remikset låten «Irreversible», hentet fra Tuvaband-abumet Growing Pains & Pleasures fra 2021.

Tuvaband fikk en Spellemann-nominasjon for albumet I Entered The Void fra 2019. Tidligere i år slapp hun sitt fjerde album, New Orders, som hun selv produserte, mikset og spilte alle instrumentene på, med trommeslager Kenneth Ishak og trombonist Andreas Rotevatn som eneste gjester.

Noen få måneder senere slapp hun EP-en «A Metaphor for Infinity», basert på boken The Outlaw Ocean av gravejournalisten Ian Urbina fra New York Times. Videoen til «There Is No End» er regissert av @vicoshanemorgan.

LYDIA LASKA: I Paint Myself Secure 

Hey! Mye bra denne uken – og ikke minst denne!

Edged Circle Productions er et norsk undergrunnsselskap med en lang rekke utgivelser siden den spede oppstarten i 1997. Siden 2013 har labelen, som drives av Stian «Iscariah» Smørholm, gitt ut en jevn strøm med plater, både på CD, LP og kassett. Det inkluderer Lydia Laska-albumet Ego Death, som kom i 2018. Det var oppfølgeren til Krankenhaus fra 2010.

Krankenhaus ble beskrevet som «en djevelsk mørk, dristig forvirrende, men fremfor alt perverst fengende lyd med inspirasjonskilder som Velvet Underground, Faust, David Bowie, Royal Trux, The Stooges og old school black metal». Bandet ble også beryktet for sine sceneshow, som til tider førte til at de ble nektet å opptre.

Kristoffer Vold er låtskriver, trommeslager og gitarist i Lydia Laska. Han var også med i en tidlig inkarnasjon av det utmerkede Stavanger-bandet Dismal Euphony, og forteller dette til oss om «I Paint Myself Secure», som er skrevet av Candy Whorehole:

– Sangen er den rufsete attpåklatten til vårt forrige album, Ego Death. Låten ble spilt inn helt på tampen av den prosessen, med bare akustiske instrumenter og en gulvtam og tamburin istedenfor fullt slagverk. Vi øvde den aldri inn, men tok den på sparket i studio. Mixmaster Emil Nikolaisen la også på litt swampy slide-gitar.

– Videoen ble spilt inn på samme vis, nydelig filmet av vår faste fotograf Martine Petra, og klippet sammen av Erlend Stærk. Vi har vel aldri vært mer Velvet Underground enn dette her.

«I Paint Myself Secure» finnes på den doble EP-en «EPX2», som ble sluppet på Edged Circle denne måneden. Blant gjestene på albumet finner vi den tidligere Mayhem-vokalisten Maniac, nå avdøde Jan Devik fra Prudence og Emil Nikolaisen fra Serena Maneesh.

MARODER: Aldri vært her  

I dag, den 29. september, slipper marOder sitt femte album, Dalbane. MarOder er hjertebandet til Aslag Guttormsgaard. Et personlig kunstprosjekt der han skriver alt av låter og tekster – og selv designer det visuelle materialet til album og singelcovere ved å håndklippe i farget papir.

– MarOder er en trio med underfundige norske tekster, som spiller melankolsk og stemningsfull rock med psykedeliske elementer. Med marOder går tungsinn og fryd hånd i hånd, sier Aslak Guttormsgård.

Guttormsgaard er også kjent fra band som Black Debbath, Hurra Torpedo, De sørgelige restene, Bare Egil og Aslags enda mer superpopulære barneshow, samt en haug med andre prosjekter fra Duplex Records. Med seg i bandet har han Gunnar Berg-Nielsen på trommer og Atle Hassel på orgel, synt, pedalbass og kor.

Nå skal marOder spille inn musikkvideo med den anerkjente filmregissøren Anna Gutto. Hun spillefilmdebuterte i 2022 med Hollywood-filmen Paradise Highway, der blant annet Morgan Freeman, Juliette Binoche, Frank Grillo og Cameron Monaghan hadde bærende roller. På co-regi og foto er Isabell Watson, mens Marianne Haugli tar seg av koreografi.

Videoen skal spilles inn i Meieriet på Blaker, der Aslag og Annas far, avdøde kunstner og grafiker Guttorm Guttormsgaard, hadde sitt atelier og kunstmuseum i mange år, og som nå drives av stiftelsen Guttormsgaards Arkiv.

– Videoen er en «onetake». Så vi bestemte oss for å bruke alt vi hadde av konfettikanoner på ett forsøk. Det fikk briste eller bære, smiler Guttormsgaard. Videoen er laget av fotograf LP Lorenz, aka Lars Petter Lorentzen.

ERLING RAMSKJELL og BJØRG RIIBE RAMSKJELL: Fri? 

Premiere, så klart!

Erling Ramskjell slipper enda en video fra duettplaten Overaltover (2002). Denne gang er det en live-versjon av låten «Fri?». Den er en duett med søster Bjørg Riibe Ramskjell, som store deler av 00-tallet var frontfigur i Ramskjells band Schtimm.

Med seg på denne livesessionen har han med seg enda litt mer kjøtt og blod i form av broder Kåre, samt medprodusent/gitarist Are Simonsen og regissør Martin Losvik. I følge Ramskjell er de to sistnevnte et bevis på at «slekt ikke nødvendigvis er genetisk – og at gull er et grunnstoff, men ikke nødvendigvis bare et metall.»

Ramskjell skal i disse dager ut på soloturné, for første gang på det han selv betrakter som en «medium evighet».

– Jeg får blåse av det støvet som legger seg veldig fort over artister som ikke er konstant synlige. Jeg har jo bestandig hatt den oppfatningen at hver konsert må spilles som om det var et comeback, så rent artistisk skal det vel gå bra. Om ikke har jo allmuen en video de kan kikke på.

Ramskjell, som tidligere kalte seg Æ, har også bandet Hva Er Det Som Spiser Meg Om Natten sammen med blant annet Klish, og har gitt ut bøttevis med plater i diverse bandkonstellasjoner.

Videoskaper Martin Losvik har blant annet gjort videoer, omslagskunst og foto for Ramskjell, RSP & Thomax, Susanne Lundeng, Witch Club Satan, Lars Bremnes og Leagus.

BENJAMIN FINGER: Sleepy

Den 6. oktober slipper Benjamin Finger sitt nye album på britiske Blue Tapes. Vi har vært så heldige at vi har fått forhåndslytte på Blue Forty-Eight, og synes det er en av de aller fineste ambient-platene vi har hørt her hjemme. Hele albumet er dedikert til Eva Jacobsen.

Musikken er ved Frank Benjamin Finger, med vokal av Inga-Lill Farstad. «Sleepy» er mastret av James Plotkin. Benjamin Finger har regissert, filmet og klippet videoen selv, og gjort opptakene til filmen i Portugal.

Benjamin Finger er både komponist og produsent av elektronisk musikk. I tillegg driver han som DJ, fotograf og filmmaker, med base i Oslo. Siden det første soloalbumet, Woods of Broccoli fra 2009, har han stått bak en lang rekke med utgivelser.

Blue Forty-Eight ser ut til å være plate nummer 22. Tidligere utgivelser har kommet på selskaper i USA, Frankrike, Holland, England, Italia, Tyskland og Irland, samt How is Annie Records og Sellout! Music her hjemme.

– Jeg har alltid hørt en lyd inni hodet mitt. En dag vil den vise seg for meg, håper jeg. Jeg må være tålmodig og ydmyk. Jeg leter og fortsetter. Som Edgar Allan Poe uttrykte det: A dream within a dream. Det er nok det jeg dykker etter, sier Benjamin Finger til Ballade.

– Inga-Lill synger sånn på platene mine. Det er rart at ingen plukker henne opp. For hun synger, hun synger fra sjelen sin. Det har hun alltid gjort.  Det «usagte» i stemmen hennes betyr mye for meg.

ERIK BYE og MAXIMUS: Vår beste dag  

«Vår beste dag» er en låt som er kjent og kjær – og som har blitt spilt inn av mange artister. Men få kjenner historien om hvordan låten ble til. Erik Bye ble spurt om å skrive en tekst til Maximus, et band som består av døve og døvblinde musikere. Det var i forbindelse med Signo-stiftelsens 100-års jubileum i 1998. Jon K. Rosslund hadde allerede laget melodien.

Erik Bye gjorde senere flere egne innspillinger av låten, og sang den ofte på konserter. Han ønsket også å gjøre en innspilling av melodien sammen med Maximus. Noe av det siste han gjorde, var å spille inn vokalen fra sitt hjem på Hvalstad.

Nå har musikerne i Maximus, under ledelse av Jon Kirkebø Rosslund, vært i studio og gjort en innspilling med stemmen til Høvdingen, som Bye gjerne ble kalt.

I 2023 er Signo 125 år – og det markeres med både single-slipp og en offisiell tegnspråk-musikkvideo av «Vår beste dag». Den er regissert av Gaute Rørvik Rosslund.

Komponist, initiativtaker og bandleder for Maximus, Jon K. Rosslund, har mange tanker om musikkens betydning for alle mennesker, uavhengig av hørsel. Ved utarbeidelsen av denne videoen, ønsket han at tegnspråket skulle få en framtredende plass visuelt.

Ragna Huse har gjendiktet tekstene til tegnspråk, nydelig framført av Timea Nicoline Herlofson, Anne-Line Lønnbu Kirste, Tora Linnea Lofthaug, Rachada Chothisuk, Balas Kantor, Lizzie Axelsen og Knut Bjarne Kjøde.

Vi takker for et flott bidrag, som ble sendt til oss av Anette Gilje i Fonogram.

Vi ønsker som vanlig alle våre lesere en god og musikalsk helg. Om du vil tipse oss om en aktuell video, kan du skrive til guro[at]ballade[punktum]no. Merk gjerne e-posten Ballade video.

Dette er utgave nr. 199 av Ballade video. Vårt omfangsrike arkiv med norske videoer finner du på denne samlesiden.

Som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre. ❤