Ultimas valg
INNLEGG: Med Geir Johnson tilbake i direktørstolen risikerer Ultima å skusle bort det potensialet som årets festival vitner om, hevder komponist Emil Bernhardt.
Synne Skouen roper et viktig varsko om Ultima-festivalens fremtid (Aftenposten, 21.09). Direktør og kunstnerisk leder siden 1998, Geir Johnson, gikk etter fjorårets festival ut i ett års permisjon. Festivalen hadde da over flere år måttet tåle massiv kritikk for kunstnerisk utydelighet, og et uheldig bilde av en stivnet og lite fleksibel festival hadde etterhvert begynt å festne seg.
Geir Johnson har gjennom en årrekke utvilsomt ytt en betydelig innsats for Ultima-festivalen både politisk og kunstnerisk. Men en festival for samtidsmusikk må nødvendigvis være åpen og ta innover seg endringer i feltet. Det er nødvendig at den kontinuerlig reflekterer, ikke bare musikkens aktuelle tilstand, men også over sin egen rolle som formidler av denne. For å oppnå dette, er sirkulasjon i den kunstneriske ledelsen et innlysende virkemiddel.
Lars Petter Hagen har nylig gjennomført sin festival som stand-in direktør for Ultima 2009. Årets festival var grunnet knapp produksjonstid rimeligvis noe ujevn. Likefullt klarte Hagen og staben å markere starten på en mulig ny retning for festivalen. I motsetning til Johnson, fremstår Hagen her som en ambisiøs og nytenkende visjonær:
* Der Johnson primært ønsker å presentere samtidsmusikkens kanon og dermed befeste Ultima som institusjon, vil Hagen og legge til rette for at det komplekse mangfoldet som preger dagens samtidsmusikkscene kommer til uttrykk, blir undersøkt og diskutert.
* Der Johnson i flere sammenhenger har utvist manglende interesse for publikumsutfordringen, er Hagens utgangpsunkt at samtidsmusikkpublikummet er en svært sammensatt gruppe som må nås på mange forskjellige måter, og som slik speiler den kunstneriske kompleksiteten i feltet selv.
* Der Johnson tenker Ultimas rolle som festival i relasjon til andre tunge institusjoner, problematiserer Hagen den kunstneriske ledelsens oppgave som estetisk dommer.
Heller ikke Hagens modeller er uproblematiske. Men dersom de hadde fått mulighet til å utvikle seg over et lengre tidsrom og i et format som Ultima, ville man også kunnet diskutere og kritisere dem.
Det har hele tiden vært klart at Johnson skal tilbake som direktør i 2010. Men Ultima står overfor et valg: Skal festivalen gjenvinne posisjonen som en dynamisk kraft i samtidsmusikkfeltet, er det viktig at det potensialet som årets festival vitnet om, får mulighet til å utvikle seg og ikke skusles bort. Faren for det siste er imidlertid til stede med Johnson tilbake i direktørstolen.
Emil Bernhardt er komponist.
Ledige stillinger
(Alle bilder: Rune Kongsro)
