Toneangivende bølgemønster

Knut Guettler, professor i kontrabass ved Norges musikkhøgskole, disputerte fredag 7. juni for doktorgraden Ph.D. ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Opponent var professor James Woodhouse fra Cambridge University, England. Som autodidakt innen akustikk – uten universitetseksamener eller eksamen artium – har Guettler fått gjennomføre sitt doktorgradsstudium med dispensasjon fra den skolen.

Avhandlingens tittel er The bowed string – On the development of Helmholtz motion, and on the creation of anomalous low frequencies. (Med bue på strengen: Om utviklingen av Helmholtz-bevegelsen, og – om frembringelsen av unormalt lave frekvenser.)

Hvordan en fiolinstreng svinger når den strykes med bue har vært kjent i 140 år (beskrevet av legen/forskeren Hermann von Helmholtz i 1862). Med harpiks på buehårene vil strengen periodisk alternere mellom å klebe seg til disse (dvs følge buens bevegelse), og å gli tilbake på hårene i motsatt retning. Dette under forutsetning av at buen føres slik en erfaren utøver vanligvis gjør. I sin avhandling beskriver Knut Guettler hvordan dette ”grip-slipp mønsteret” oppstår, og hvilke forutsetninger som må innfris dersom strengen skal utvikle et slikt bølgemønster raskt, slik at en klangfull tone kan dannes uten uønsket ansatsstøy.

Analysene, som bl.a. vil kunne ha betydning for utvikling og testing av strenger, er basert på matematiske modeller og datasimulering, og gjelder generelt for alle strykeinstrumenter. Et annet tema som berøres i avhandlingen, er dannelsen av dype, stabile toner som ligger langt under strengens normale egenfrekvens (”cellotoner på en fiolin”). Slike toner kan oppnås ved å føre buen langsomt og svært jevnt, mens man presser den mot strengen noe hardere enn vanlig. Effekten er særlig blitt benyttet i ny-musikk-sammenheng.