Salmetone med røtter
I dag fremfører Bergen Filharmoniske Orkester Magnar Åms «Studie over ein salmetone frå luster», etter at folkesangeren Unni Løvlid har presentert orginalutgaven, nemlig «Dagen viger og går bort», med tekst av Dorothe Englebretsdatter. Dette skulle gi publikum et interressant perspektiv i forhold til Åms verk, som i tillegg blir presentert av Åm selv ved konsertforedreget i Grieghallens foajé før konserten.
To av orkesterets musikere, konsertmester Øyvind Bjorå og alternerende bratsj-gruppeleder Ilze Klava, er solister ved torsdagens konsert i Grieghallen. De spiller Wolfgang Amadeus Mozarts vakre, mørkt fargelagte Sinfonia Concertante i Ess-dur for fiolin, bratsj og orkester, som han skrev i 1779 etter at han hadde fått impulser fra Mannheim-skolen på en konsertreise i Tyskland og Frankrike.
Studien for strykere over en salmetone fra Luster er opprinnelig en orgelkomposisjon, skrevet i 1976. Da Magnar Åm hørte den spilt, ble han imidlertid klar over orgelet aldri kunne formidle hans hensikt – å få de lange, spenningsfylte melodilinjene til hele tiden å skape ny energi til den videre framdrift i musikken. Han skrev derfor verket om året etter, og det ble i sin nye skikkelse uroppført i Grieghallen i 1979 av strykere fra Bergen Filharmoniske Orkester under ledelse av Karsten Andersen.
Åm sier selv om sin komposisjon at han i sitt lokalmiljø fant en folketone som musikkforskeren Ole Mørk Sandvik hadde skrevet ned, og at han «lot den synge» i seg i tre måneder. Da ble et nytt stykke musikk til, med de samme tonale røtter og i den samme ånd som originalen. Men det opprinnelige stoffet hadde smeltet sammen med hans egne musikalske ideer. Ved konserten vil Unni Løvlid presentere den originale salmetonen før strykerne spiller Åms komposisjon.
Magnar Åm er født i Trondheim, og er utdannet som organist og kantor ved Bergen Musikkonservatorium, hvor han også studerte komposisjon med Ketil Hvoslef. Senere hadde han Ingvar Lidholm i Stockholm som lærer. Han debuterte som organist i 1971, og fikk sitt komponistgjennombrudd året etter med «Bøn» for sopran, kor og strykere. Han er nå komponist på heltid, og arbeider dessuten med barne- og ungdomskor i Volda.
Mye av hans musikk er i en polyfon, fritt dissonerende eller fritonal stil, med et ekspressivt og samtidig innadvendt uttrykk. I den senere tid har han gitt verkene elementer som sprenger tilvante konsertritualer – som et langsiktig improvisasjonsprosjekt der «lyttere kan komme til komponisten og få et klaverstykke tilegnet seg på direkten, inspirert av dem selv og deres egen utstråling der og da». Åms produksjon spenner fra vokal- og kammermusikk via elektroakustiske komposisjoner til store orkesterverk og multimedia-prosjekter.
Kveldens gjestedirigent er russiske Mikhail Jurowski, som siden 1990 har gjort karriere i Tyskland, og som nå er sjefdirigent ved operaen i Leipzig. Han avslutter konserten med Ludwig van Beethovens glade og vitale fjerde symfoni fra 1806, et av de verkene som ble til i hans kanskje lykkeligste periode i Wien.
