Av Rolf Wallin, komponist og musiker
Kjære Flemming Bye-Jacobsen
Jeg leste ditt innlegg på Ballade.no, under overskrifta «Keiseren er fortsatt naken!», der du uttrykker deg sterkt negativt om to av våre yngre komponister, Øyvind Torvund og Maja Ratkje, og tilsvarende positivt om undertegnede og mine kolleger Gisle Kverndokk og Knut Vaage.
Det er den gamle leksa om «å kommunisere med sitt publikum»: de to unge gjør det ikke, vi tre snart middelaldrende gjør det.
Jeg kan fortelle deg at vi alle fem kommuniserer med vårt publikum, om enn på forskjellig måte. Øyvind Torvunds campingvognprosjekt «Bandrom 3» er et soleklart eksempel på det. Parkeringsplassen i «ingenmannsland», som du kaller Grønland T-banestasjon, var siste visningsdag stappfull av nysgjerrige folk, og Ny Musikk vervet adskillige begeistrede medlemmer.
Når det gjelder Maja Ratkjes stykke «Still waters run deep», har jeg ikke hørt det, og jeg skal derfor ikke uttale meg om det. Men for en som reiser i skytteltrafikk mellom rock- og elektronika-festivaler rundt i hele verden med musikken sin, må det virke underlig å få den karakterisert som «kun teoretiske utopier som er umulig for et lyttende publikum og knapt musikeren selv å oppfatte».
Som publikummer har du all rett i å like eller mislike et hvilket som helst stykke. Men selv om du sikkert vil forsverge det, hører jeg antielitiske ekko fra både Fremskrittspartiet og deres kulturelle meningsfelle Josef Stalin når du skriver:
«At kulturpenger sløses bort på slike prosjekter er utrolig trist. Hva med å investere pengene til komponister og prosjekter som virkelig når ut til folk?»
Ut fra innlegget ditt leser jeg implisitt at jeg muligens kan være en av dem som «virkelig når ut til folk», og som du synes er verdig å investeres i. Men dersom kriteriet er å «Virkelig nå ut til Folk», vil jeg falle ynkelig igjennom, og du finne de verdigste mottagerne av statlig støtte i CD-hyllene på bensinstasjonene.
Jeg bekjenner gjerne for deg at jeg er medskyldig i å «sløse bort kulturpenger» på Torvunds prosjekt, som tidligere medlem i Norsk Kulturråds Musikkutvalg. Mitt hovedkriterium for å stemme for støtte til et prosjekt har alltid vært: «Blir kulturlivet rikere av at dette prosjektet får støtte?»
Og svaret her var et klart «ja».
Ikke fordi jeg visste at prosjektet ville «nå fram til publikum» eller at det ville bli en kassasuksess, ikke heller om prosjektet ville gå over i historiens kanon som et «høyverdig verk», men fordi «akkurat slik har ingen tenkt musikk før». Og på det feltet er av og til kunstmusikken som grunnforskningen: det er ikke sikkert at noen blir styrtrike av den, det er ikke sikkert at alle vil like resultatene, men uten den blir vi stående stille.
– Vi er Norges mest arrogante band – med under 1000 lyttere
Det er få band som lever ut den analoge estetikken så bokstavelig som Lommekniv. Møt ett av de spennende bandene som spiller under årets Musikkfest.
Ballade video: – Det beste vi kan være
Med Anders Buaas med Tanya Wells, Blue River, Nonne, Slug Boys, Highasakite feat. Miriam Bryant, Alan Walker og King, Maja Ratkje, Sigurd Ytre-Arne og Torstein Slåen.
– Vi vant, rett og slett! Sverre Indris Joner og "Clasicos a lo Cubano" til topps i Cubadisco 2025
Joner og orkesteret vant cubansk Grammy for sitt internasjonale samarbeid.
Ny leder ved Dokkhuset Scene i Trondheim
Kulturarbeider, musiker og musikkviter Håkon Hammer starter i jobben 1. august.
Nordisk visefestival vil løfte visa fram i lyset på tvers av grenser
Gjennom fire dager samles hele Norden i Lillestrøm for å feire visemusikken – med allsangmorgener og nordiske nattkonserter på programmet.
Ujevn og uklar "Terminus"
Tekst og musikk trekker i hver sin retning, kryssende agendaer gjør resultatet dels for anmassende, dels for sprikende, midt i den gode viljen, skriver kritiker Erling E. Guldbrandsen om kammeroperaen "Terminus".
