Mira Thiruchelvam: External Factor (bestillingsverk)
Nordnes Sjøbad, Bergen, 19. mars 2023
Borealis / Musikk for sjøbading
Medvirkende:
Mira Thiruchelvam – komponist, musiker
Thanusha Chandrasselan – danser
I klassisk fuktig Bergensvær, med en vel kald bris og 25 grader høyere temperatur i bassenget enn i luften, var Borealis-arrangementet «Musikk for sjøbading» utsolgt. Ikke verst en søndag formiddag, men også en indikasjon både på festivalens etablerte status og ikke minst en høy interesse for artistens (så vidt jeg vet) første solo-konsert.
På en liten papirlapp vi som publikummere har fått utdelt på vei ned badetrappen, står stykkets tittel, og navnet på verkets fire deler: «External Factor: Habitat analysis, Enclose territory, Harvest, Reproduce», og titlene indikerer i seg selv at Mira Thiruchelvam nå forsøker noe annet enn det hun har gjort før.
For Bergensartisten er hverken lovende eller en utfordrer lenger, men en etablert og prisvinnende artist (blant annet som komponist og produsent av årets jazzlåt i Afrika).
External Factor
Thiruchelvam entrer den lille scenen til jubel fra badende og ikke-badende publikummere, bærende på en sølvfarget gitar og sin fløyte. Fra laptopen starter hun en dronende vegg av vær-lyder, og det er ikke lett å si om kråkeskrikene kommer fra høyttalerne eller fra luften.
Danseren Thanusha Chandrasselan er en god match til Mira Thiruchelvams musikk og danser, og gestalter både musikken og titlene til de fire delene i Thiruchelvams verk på en tydelig og effektiv måte, skriver Ballades anmelder. (Foto: Johanne Karlsrud / Borealis)
Sakte bygges syntetiske og akustiske lyder inn i lydbildet, og mens Thiruchelvam fremdeles har publikums oppmerksomhet bruker hun blikket til å lete: Som så mange andre av Borealis-konsertene er det lagt inn også en performativ dimensjon i tillegg til musikken, i dette tilfellet danseren Thanusha Chandrasselan (som jeg antar Thiruchelvam møtte da de to begge bidro til Karpes allerede kanoniserte konserter i Spektrum) sist sommer.
Omtrent umerkelig, med hodet skjult i en hette, dukker Chandrasselan opp blant oss. Hun er en god match til musikken – og vekslende mellom det slentrende og intense, gestalter hun både musikken og titlene til de fire delene i Thiruchelvams verk på en tydelig og effektiv måte. (Sjekk @cthanu på Instagram!)
Thanusha Chandrasselan på Nordnes Sjøbad under Borealis 2023. (Foto: Johanne Karlsrud /Borealis)
Habitat analysis
Med et intenst blikk betrakter Chandrasselan oss. Hun er ikledd militærfargede kakis, utforsker-frakk og svarte støvler, og undersøker sine omgivelser mens hun gradvis begynner å bevege seg på måter som avslører at hun er en del av verket, først med små rykk i kroppen, deretter med stadig mer energi.
Enclose territory
I stykkets andre del, rammer Chandrasselan inn de badende publikummere (de 70% som har valg billett + basseng-opsjonen) ved hjelp av avsperringsbånd rundt bassengkanten, før hun står og betrakter dem, nesten hoverende.
Det er selvsagt lett å tolke det hele rett inn i diskusjoner om anti-/de-/kolonialisme, men kanskje er det vel så interessant å diskutere det i et rent kunstnerisk-performativt perspektiv: Hvem har makten – kunstneren eller festivalpublikum?
Når danseren så trekker seg tilbake, ligger i hvert fall makten hos Thiruchelvam, som oppå sin dronete musikk begir seg inn i et rett ut vakkert fløyte-strekk, klokkerent og hypnotiserende.
Hvem har makten – kunstneren eller festivalpublikum? (Foto: Johanne Karlsrud / Borealis)
Harvest
Musikken endrer karakter og blir mer intens og rytmisk, og danseren Chandrasselan kommer ut igjen fra sitt skjul og danser med mer eksplosiv kraft, og høster rett og slett vill jubel fra publikum.
Det er noe befriende med rammen for konserten som inviterer til dette: Det er liksom ikke mulig å ta det for seriøst, når Chandrasselan må navigere mellom badehette-utstyrte friskuser og håndkle-hutrende sjøbadere (det kan neppe være mer enn 9 grader i vannet). Så, ikke seriøst, men likevel med fullt alvor.
Mira Thiruchelvams dronende vegg av vær-lyder. Det er ikke lett å si om kråkeskrikene kommer fra høyttalerne eller fra luften. (Foto: Johanne Karlsrud / Borealis)
Thiruchelvam spenner på seg gitaren, og korte plekterslag får strengenes metalliske lyd i et kort øyeblikk å ligne den trommelyden (en ghatam-krukke?) på lydsporet fra laptop-en. Så svever hun inn i et malende landskap med nennsomme ekko-lyder.
Reproduce
Gitaren settes bort, og det er igjen blikket som trer frem. Chandrasselan kommer frem igjen, og søker Thiruchelvam, først med blikket, så med hånden, og henter henne med seg. De går forbi bassenget og klatrer inn i stupetårnet ut mot sjøen.
Chandrasselan, som har tatt av seg frakken, stiller seg helt ytterst på det øverste stupebrettet med armene ut, og jeg er ikke den eneste som tenker at hun kommer til å stupe. Thiruchelvam står bak henne, ventende, før hun hever hånden og legger den mellom skuldrene på Chandrasselan. Vi holder pusten og venter på at hun skal skubbe danseren utfor.
I stedet trekker hun danseren bort fra kanten – i siste sekund så å si – til en blanding av latter og lettelse blant publikum. Det er ikke lett å si om det er den kalde vinden eller den enormt effektive symbolikken som gjør at jeg fryser nedover ryggen.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
Tid og kunstnerliv: Korpsbevegelser
Akkurat som i 1989 er det like før det vil kry av uniformer, marsjhefter og bandolærer. Korpsbevegelser er å gjenta seg selv, år etter år. Gjentakelsene er tradisjon. Tradisjon er kultur. Kultur er musikk. Og musikk er korpsbevegelse.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
