Flemming Bye-Jacobsen: Historien om en noe tvilsom herre

Av Arvid Skancke-Knutsen

For nye lesere: Flemming Bye-Jacobsen skrev 12. mai innlegget [link id=60648 title=»Keiseren er fortsatt naken!»], der han gikk til rette med sentrale skikkelser innen den unge, norske samtidsmusikken, slik som Øyvind Torvund og Maja Ratkje. Innlegget ble besvart av både [link id=60661 title=»Rolf Wallin»] og Ny Musikk-leder [link id=60664 title=»Lars Petter Hagen»], noe som igjen avfødte en reaksjon fra [link id=60671 title=»Helge Sten»].

Ballade mottok en ukes tid senere også et nytt innlegg fra Bye-Jacobsen, men da hadde mistanken om ugler i mosen begynt å slå rot, noe som de to siste dagene avfødte følgende brevveklsing mellom Bye-Jacobsen og Ballades redaksjon.

Oslo, 19. mai:

Hei, og takk for nytt innlegg!

Det setter vi gjerne på, men vi trenger først noen opplysninger til adressebasen vår, slik at vi kan få deg oppført som artikkelforfatter.

Da i første omgang mobilnummer, adresse og eventuell tittel du ønsker å væ¦re oppført under.

Du var vel også musiker og (frilans)skribent, så du må gjerne sende en linje eller to om hva/ hvor du spiller/skriver.

Med vennlig hilsen

Arvid

—– —- —-

Hei, her følger noen opplysninger om meg.

Beklager at jeg ikke har sendt dere noen adresse. Den følger her. Samtidig vil jeg be om at mitt telefonnummer ikke vises, fordi jeg vil debattere på skriftilig vis, kun gjennom Ballades nettsider. Håper dette respekteres.

Noen opplysninger om meg skal dere selvsagt få.

Jeg er født i 1965 i Horten. Jeg har min musikalske utdannelse fra København, er uteksaminert kontrabassist fra Rytmisk Konservartorium, og spilte under studietiden i flere orkestre, profesjonelle såvel som amatørorkestre.

Mye av mitt virke som musiker har vært knyttet til utlandet, særlig Nederland, og har spilt i ensembler for samtidsmusikk i Haarlem og Utrecht. Nå driver jeg mest som freelance kontrabassist og skriver på en fagbok om emnet musikk som estetisk fenomen. De til dere innsendte artikler understreker endel av mine holdninger til musikk, så får vi se om det blir noen utgivelse etterhvert. Vil dere ha flere opplysninger, er det bare å kontakte meg.

Mvh Flemming Bye-Jacobsen.

—- — —

Oslo, 19. mai:

Hei, Flemming!

Takk for raskt svar!

Det kunne være greit å ha et mobilnummer til deg.

Så kan vi selvsagt holde det for oss selv.

Det kunne ellers også vært greit å motta et (elektronisk) bilde, slik at vi kan illustrere innlegget ditt.

Med vennlig hilsen Arvid

Ps. For øvrig kunne det vært interessant å høre mer om musikk som estetisk fenomen – – Ds.

—- — —

Hei igjen!

Jeg skal skaffe et bilde av meg selv så fort som mulig. (Må bare ha ett digitalkamera for hånden først)

Skal sende dette så fort som mulig.

Mvh Flemming

—- — —

Oslo 20. mai

Hei – må nesten briefe deg om en noe snodig affære.

Skulle diskutere en passasje i det nye innlegget ditt, og prøvde derfor å få tak i deg via adressen du oppga.

Vedkommende som bodde der, sa at han «aldri hadde hørt om deg» – og at ingen med ditt navn bodde der.

Det var da litt merkelig, eller hva?

Med vennlig hilsen

Arvid

— — —

Hei igjen.

Skjønner at du synes dette er litt snodig. Så vi får innrømme dette.

Flemming Bye-Jacobsen består av tre studenter ved Norges Musikkhøgskole.

Beklager at du ringte til en som overhodet ikke hadde med dette å gjøre, det var ikke meningen å utsette deg for det. Da du ba om mer informasjon om Flemming igår, fikk vi litt panikk, så vi prøvet å raske sammen en liten biografi, samt at vi pyntet på en adresse i Horten som allikevel viste seg (uheldigvis) å eksistere.

Grunnen til at vi har brukt et pseudonym her er at vi som studenter ikke kan ta risikoen ved å stå fram ved navn, ikke bare fordi vi da vil framstå som unge jyplinger, men i studiesammenheng kan det bli vanskelig å stå fram med så sterke meninger, da miljøet her ikke er særlig stort, og det vil selvfølgelig være sterke personlige følelser ute og går, både blant lærere og studenter. Dette kan ha konsekvenser for videre studier.

Derfor prøvde vi å legge oss bak Flemming Bye-Jacobsen, som ved sin noe modne alder har mere slagkraft. Dette kan selvfølgelig sees på som feigt, men vi fant ingen annen måte å gjøre det på per dags dato. Meningene til Flemming er noe vi står for selvfølgelig. Vi får trøste oss med at det det for mange tiår siden var vanlig for kritikere å legge seg bak pseudonym, men det er jo ikke særlig utbredt lengere.

Vi har altså ikke hatt som mål av å føre noen av dere i Ballade bak lyset, men beklager igjen hvis det har medført dere noen problemer. Skulle selvfølgelig gjerne ha svart Rolf Wallin, men da får vi heller begrave Flemming Bye-Jacobsen, noe som er litt trist siden vi er blitt glad i fyren.

Med vennlig hilsen tre musikkstuderende

—- — —

Hei, musikkstudenter!

Jeg må si at vi fikk en mistanke etter hvert, ja.

Ikke bare fordi ingen hadde hørt om denne Flemming Bye-Jacobsen.

Men det var noe annet som også skurret litt – en (internasjonal) musiker og skribent som ikke dukker opp hverken hos Google, eller de eldre registrene i AltaVista, SOL eller Kvasir.

Så i går ringte vi litt rundt – ikke bare på den oppgitte adressen i Horten, men også en del andre steder. Folkeregisteret i Horten hadde ingen Flemming Bye-Jacobsen. Ikke sentral-registeret for hele Norge, heller.

Og på Rytmisk Konservatorium i København kunne en hyggelig og hjelpsom dame opplyse at de nok aldri hadde uteksaminert noen kontrabassist ved det navnet.

Men det er hyggelig av dere å avsløre maskeraden. Jeg er ikke «sint» for at dere førte oss bak lyset, og det tror jeg ikke Helge Sten, Rolf Wallin eller Lars Petter Hagen vil være heller.

Dere fikk sagt deres mening – og de fikk sagt sin. Akkurat som det skal være.

Og siden dere faktisk står for meningene dere har tillagt Flemming, har dere jo egentlig ikke kastet bort tiden til noen av oss, heller.

Men en ting har jeg lyst til å si, siden dere egentlig innrømmer det selv: Det ER nokså feigt – for ikke å si dårlig folkeskikk – å gjemme seg bak falske navn, særlig når man angriper navngitte (og reelle) personer.

Og jeg tror også at dere tar feil på ett viktig punkt: Det er ingen som vil straffe dere for at dere har meninger, eller tør å snakke «de rette meningene» midt i mot.

Og jeg er også helt sikker på at ingen ved Norges Musikkhøgskole – eller i andre deler musikklivet – vil ha latt slike «kjetterske» tanker fått «konsekvenser» for deres videre karrierer.

Skoler skal lære folk å tenke selvstendig – og skaffe dem et grunnlag for det.

Først da kan ordet virkelig være fritt – slik musikken også må være fri.

Om den nå er rimelig søkende, som hos Torvund og Ratkje, eller basert på mer klassiske formler.

Om den opptrer på andre arenaer enn konsertsalen, eller gnir litt på en ballong foran øynene til media.

Jeg vet ikke helt om jeg liker Flemming, jeg. Men jeg ønsker jo ikke å ha noe liv på samvittigheten, heller.

Så jeg foreslår følgende: «Flemming Bye-Jacobsen» konfiskeres med øyeblikkelig virkning, og er fra nå av å betrakte som hele folkets eiendom.

Og så får vel de som ikke helt tør å stå for sine egne meninger fra tid til annen få lov til å gjemme seg bak den skikkelsen.

Det fungerer selvsagt også den andre veien: Flemming Bye-Jacobsen har ingen juridske rettigheter, og kan trygt sammenlignes med både Stalin og Fremskrittspartiet, samt være gjenstand for en hver annen fornærmelse som måtte ligge en på hjertet.

Flemming vil dermed bli den perfekte kverulant og det perfekte mobboffer i samme person. Det ligger sikkert mye god mentalterapi i å ha en sånn fyr i nærheten, så Flemming må få leve.

Derfor trykker Ballade i dag da også svaret fra Flemming Bye-Jacobsen til Rolf Wallin.

Det må selvsagt Flemming Bye-Jacobsen stå fritt til å svare på.

Men vi kan ikke love hverken dere eller andre at Flemming vil få ALLE leserbrevene sine på trykk.

Med vennlig hilsen Arvid

Ps. Kanskje noe av leserne våre sitter på et bilde av Flemming? Det er i så fall bare å sende det til ballade@mic.no! Ds.