Ung fanebærer: Ndabo Zulu

Hvordan høres sørafrikansk feiringsmusikk som har reist hele veien fra Durban til Førde ut? Det og mer utgjør erfaringene til trompetspiller Ndabo Zulu (28), som nettopp har fullført sin master i jazz ved Norges musikkhøgskole og straks er aktuell med sitt selvtitulerte debutalbum.

Hvordan ville du beskrive musikken din til en som ikke har hørt den før?
– Min musikk har sterk påvirkning fra Nguni-nasjonen i Sør-Afrika, miks av tradisjonell nguni-musikk og jazz som fundament. Jeg valgte en spesifikk del av nguni-musikken, nemlig umgidi. Ordet umgidi oversettes direkte til feiring, og betegner musikk som spilles i en festlig setting. Det kan enten være til en minnemarkering, et bryllup eller til initieringsritualer.

Musikk og dans er en essensiell del av festlige anledninger i mange afrikanske kulturer. En ghanesisk musikklærd, Kofi Agawu, beskrev livsgleden hos afrikanere med dette sitatet: “Om glede var delt i ni deler, så fikk svarte ni deler og resten av menneskeheten den siste”.
– Det er denne essensen, livsgleden, som jeg forsøker å fange i musikken min, sier Ndabo Zulu.

Hvilke tre ord beskriver din trompetspilling best?
– Jeg kan forklare det med tre ord. Jeg vet ikke. Hver gang jeg spiller med ensemblet, så tar musikken oss til ulike steder, og vi ender opp der den er. Det er mange måter å formidle et budskap – visuelt, gjennom tekst eller via dans. Ensemblet forsøker å formidle et budskap sonically. Og budskapet er afrikansk stolthet, og å minne på hva som kan være tapt. Vi er bare budbringere fra en generasjon til den neste.

Hvilke påvirkninger preger musikken din sterkest?
– Jeg kunne ønske jeg kunne si at all musikken er skrevet av mitt intellekt. Men jeg tror min oppdragelse, de stedene jeg har blitt oppdratt i, som i kirka, kulturen min og min tid i Norge har etterlatt viktige spor som påvirker musikken min. Alt vi spiller er påvirket av Sør-Afrika, nærmere bestemt av nguni-kulturen. Nguni er et samlebegrep for en rekke ulike nasjoner i hovedsaklig Sør-Afrika, men også andre land i det sørlige Afrika. Under nguni-fanen har vi subnasjoner som Xhosa, Ndebele, Swati og muligens det mest kjente sørafrikanske folket, nemlig zulu (som jeg tilfeldigvis også er).

Hva er din tilknytning til Norge?
– Jeg har bodd i Norge de siste seks årene for studier. Jeg kom hit for første gang på utveksling gjennom The Field Band Foundation, en organisasjon som skaper muligheter for ungdom via ulike kunstuttrykk i Sør-Afrika. Organisasjonen samarbeidet med Norges Musikkorps Forbund, og ble sponset av Fredskorpset for å få til den kulturelle utvekslingen, som var ved Toneheim folkehøgskole i Hamar. Der underviste vi i sørafrikansk musikk, og jeg stortrivdes. Jeg var spesielt fascinert av visse undervisningsstrategier i Norge, og av at utdanningen var av så høy kvalitet, og gratis attpåtil. Av de grunnene søkte jeg meg til bachelor i utøvende musikk, jazz, ved Universitetet i Stavanger. Etter tre givende år i Stavanger, flyttet jeg til Oslo for å ta en master i jazz ved Norges musikkhøgskole.

Ndabo Zulu (Foto: Siphiwe Mhlambi)

Hva er de viktigste lærdommene du har tatt med deg fra studiene dine?
– Fra det norske utdanningssystemet har jeg lært å jobbe effektivt og alene, å kunne gi ut min musikalske stemme og særpreg så tidlig. Jeg lærte også mer om konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger. For meg var den musikalske friheten den største fordelen ved å ha studert ved Universitet i Stavanger og Norges musikkhøgskole.

Hva legger du i begrepet musikalsk frihet?
– For meg er musikalsk frihet det samme som ytringsfrihet. Norsk musikkutdanning gir deg en plattform til å dele ideer og arbeide med dem kollektivt, på samme tid som det er rom for konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger.

Gratulerer med nylig levert masteroppgave! Hva handlet den om?
– Mitt masterprosjekt handlet om hvordan musikalske møter mellom urgamle instrumenter fra nguni-kulturen og konvensjonelle instrumenter fra jazztradisjonen kan utarte seg. Det er allment akseptert blant musikklærde at afrikansk musikks første møte med vestlig musikk var gjennom misjonering. Som mange ting ved afrikansk kultur, ble musikkens unikhet og instrumentalitet nedvurdert av det vestlige blikket. Av den grunn forsøker jeg å se hva dette møtet kunne ha innebåret, i en ikke-kolonial kontekst. Hvordan kan afrikanske urinstrumenter bevare deres betydning og symbolikk, i møte med klassiske vestlige instrumenter? Kan afrikansk musikk plasseres på et vestlig notasjonssystem, eller er det nødvendig med alternative notasjonssystemer? Dette er bare noen av de mange spørsmålene masterprosjektet mitt utforsker.

Et klisjéspørsmål, men allikevel: Hva er det som inspirerer musikken deres?
– Inspirasjonen vi har kommer fra sør-afrikanske musikere som gjorde alt for å motstå apartheidsystemet, som trompetspiller Hugh Masekela og sanger Miriam Makeba. Vi bærer fanen videre for dem. En kan høre det på sounden vår, som er tydelig inspirert av jazz på 1960-tallet, som var en banebrytende tid for afroamerikaneres rettigheter i USA. Det er en oppblomstring av afrikansk estetikk og åndelighet globalt. Dette synes i jazz, og folk har begynt å ta tilbake eierskapet over deres afrikanske identitet de siste årene.

Hvordan føles det å gi ut debutalbumet?
– Jeg er veldig takknemlig for muligheten og hjelpen jeg har fått. Det hadde vært umulig uten hjelp fra bandmedlemmene mine, musikalsk direktør Nduduzo Makhathini for hans veiledning i prosessen, produsent Derrick Hoge, lydingeniør Keith Lewis, og min kjære bror, Linda Sikhakhane, på saksofon.

Hvordan ville du beskrive din musikalske reise så langt?
– Det har vært en interessant reise. Det er spennende å vite at selv med nøye planlegging på forhånd, så har universet alltid en måte å lede deg til forskjellige steder og plasser. Det har ført meg til den plassen jeg vil være, men ikke nødvendigvis der jeg trodde jeg ville være. Jeg var originalt en klassisk trompetspiller, men nå er jeg jazzmusiker. Om du spør hvordan jeg havnet her, hadde jeg ikke klart å svare deg, men jeg er glad ting endte opp som de gjorde.

Syv kjappe
Vår eller høst?
Vår

Kendrick Lamar eller Drake?
Kendrick Lamar

Morgenfugl eller natteravn?
Natteravn

Louis Armstrong eller Hugh Masekela?
Begge!

Johannesburg eller Cape Town?
Joburg

Hard bop eller free jazz?
Hard Bop…eller vet du hva, begge!

Debutalbumet Ndabo Zulu Umgidi blir tilgjengelig på alle strømmeplattformer til høsten.

Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access

Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.

Bransjen

Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene

Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.

kunst- og kulturfeltet

Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen

Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.

FolkemusikkMangfold og inkluderingMusikken og livetPolitikk & debatt

Ballade video: Pyramider på Månen

Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops. 

MusikkfilmMusikkvideo

Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?

Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.

ForskningPolitikk & debatt

Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom

Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.

Mangfold og inkluderingPriser og tildelinger